Hvordan bli sterk og god?

Hvordan bli sterk og god?



08.12.2011

Fylkesrådsleder Pia Svensgaard stilte spørsmål om hvilke strategier vi må basere vårt utviklingsarbeid i Troms på fremover




Av Maarit Markussen

I sin tale  til fylkestinget, som ble holdt den 6. desember,  tok Pia Svensgaard opp utviklingen av vårt fylke i en verden i rask endring.

Fylkestinget hadde en debatt om talen torsdag 8.12. I debatten ble det bl.a. tatt opp finansiering av veier i landsdelen,  jernbane til Troms, og klimautfordringene i nordområdene. Det ble også reist spørsmål om, hvordan Troms kan kommunisere utad de fortrinn som fylket har.

Her kan du lese hele fylkesrådslederens tale:

 

Fylkesrådsleders tale 2011 - Hvordan bli sterk og god ?


Hvordan skal Troms bli sterk og god?

Jeg har tenkt å fokusere på dette spørsmålet i årets tale; hvordan skal Troms bli sterk og god? Hvordan skal vi utvikle distriktene og byene i fylket vårt?

Vi har utfordringer knyttet til uttynning av distriktene i fylket, vi har fått presentert forsvarssjefens faglige tilrådinger, en ny landbrukspolitikk, ny stor satsing på mineralnæringene, for å nevne noe.

Dette har sine sektorspesifikke utfordringer og unike faglige tilnærminger. Nærmest i tid ligger arbeidet med forsvarssjefens faglige råd, der er vi godt igang og vil legge fullt trykk i dette arbeidet fremover.

Jeg vil imidlertid bruke  tida mi  på hvilke generelle – sektoruavhengige  strategier vi må basere vår utvikling på framover

Men først om situasjonen rundt Troms Kraft. Vi har nettopp får orientering om Kraft og Kultur AB ved administrerende direktør Oddbjørn Schei.   For meg er det viktig å understreke prioriteringen av å holde god kontakt med finansieringsinstitusjonene, holde disse løpende orientert og sikre oppslutning om tiltakene for å sikre verdiene i Troms Kraft, få solgt unna deler av virksomheten som ikke berører kjernevirksomheten og derved styrke egenkapitalen i selskapet. Det er ikke tvil om at Troms Kraft fortsatt er et solid selskap, som ved de rette tiltakene i denne situasjonen vil legge et godt grunnlag for fortsatt verdiskaping.

Så over til utviklingsmulighetene i Troms.

Jeg tror at en god strategi  for å utvikle Troms i en verden i endring må ta utgangspunkt i våre fortrinn, med andre ord en fortrinnsbasert strategi.

Disse fortrinnene må utvikles i et langsiktig perspektiv, selv om vi og verden rundt er i rask endring. Ett eksempel på hvor raskt situasjonsforståelsen kan endre seg,  kan være Sparebank 1s framleggelse av konjunkturbarometret i forrige uke. Det har bare gått noen måneder siden den forrige framleggelse, preget av stor optimisme på Nord-Norges vegne, til den adskillig mer avdempede analyse Hans Olav Karde la fram i forrige uke. Årsaken er selvfølgelig krisen i den internasjonale økonomien, og spesielt situasjonen i Europa. Vi er på ingen måte immune mot disse endringene.  Det betyr veldig enkelt at våre fortrinn må sees og forstås i en internasjonal kontekst.

Regjeringen har nettopp lagt fram sin nordområdemelding. Meldingen legger særlig vekt på hvordan den strategiske og langsiktige utenrikspolitiske satsingen i nordområdene kan bidra til å styrke grunnlaget for velferd i hele landet.

Troms har en sentral geografisk beliggenhet i nordområdene, en del av verden som i senere år har fått økt oppmerksomhet grunnet store energi og marine ressurser, klimaendringer og derav muligheter for økt økonomisk aktivitet. Stikkord her er energiutnyttelse, fiskeri, forskning og skipsfart.

Utviklingen i den geopolitiske situasjonen, der spenningsfeltene i nord er svekket etter avslutningen av den kalde krigen har åpnet opp for økt økonomisk aktivitet i nordområdene og tettere samarbeid på tvers av landegrensene. Den historiske avklaringen av delelinjen i Barentshavet og Polhavet mellom Norge og Russland, som trådte i kraft i juli 2011, er den siste i rekken av politiske tilnærminger som har bedret forholdet mellom Norge og vårt store naboland i øst. Samtidig har nye teknologiske løsninger og til en viss grad klimaendringer åpnet for en større grad av ressursutnyttelse, også i nye deler av nordområdene.

Denne langsiktige satsingen på nordområdene, fra regjeringens side, har helt sikkert vært med på å få industrielle aktører til å endre på sine mentale kart.

Jeg mener at forrige ukes store positive nyhet, Akers Solutions sin bestemmelse om lokalisering i Tromsø må sees i sammenheng med utvikling av en slik forståelseshorisont.

Det har ikke manglet på store ord i den anledning. Det er klart at dette er viktig, og legger en ny dimensjon inn i vår strategi for utvikling.  Konsernsjefen i Aker og styreleder i Aker Solution legger vekt på den regionale betydningen av en slik lokalisering.

Følgende faktorer har vært avgjørende for Aker Solution sin beslutning:

  • Gode kommunikasjonsmuligheter
  • Nærhet til forsknings- og universitetsmiljø
  • Langsiktig potensiale for rekruttering av talenter
  • Godt service og tjenestetilbud
  • Høy bokvalitet.

Disse enkelt faktorer passer godt inn i det som jeg har nevnt som en fortrinnsbasert strategi hvor vi må legge vekt på våre fortrinn: de naturgitte og de kompetansebaserte, infrastruktur og bolyst. Det er i denne sammenheng også relevant å nevne at vi sammen med Finnmark og Murmansk fylke har inngått en samarbeidsavtale med Rogaland fylkeskommune for å kunne trekke veksler på de erfaringene som er gjort der ift utvikling  av petroleum sektoren, denne samarbeidskonstellasjonen er spesielt nevnt som svært positiv i Nordområdemeldingen, og UD har nettopp bevilget 2,5 mill til utvikling av dette samarbeidet. Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger har tilsvarende samarbeidsavtale og Stavangermiljøet bidrar aktivt for å bygge ingeniørfagene innafor petroleum  ved  UiT.

Siden vi har blitt utfordret på vårt arbeid innenfor petroleum har jeg lyst til å nevne at vi arbeider målrettet for å sikre driftsorganisasjonen for LUVA til Harstad.

Nord‐Norge har i dag en driftsorganisasjon for oljefelt. Det er driftsorganisasjonen for Norne som ligger hos Statoil i Harstad. All letevirksomhet nord for Trondhjem styres fra Harstad.

Dersom driftsorganisasjonen for Luva, som skal besluttes i 2012, også blir lagt til Harstad, legger det grunnlaget for at det 4. driftsmiljø for olje og gass i landet blir lagt til Harstad. Det er ikke sannsynlig eller naturlig for Statoil å ha mer enn ett slikt samlende driftsmiljø i landsdelen. Det innebærer at ledelsesmessige beslutninger overføres fra Stjørdal til Harstad og at drifts- og vedlikeholdsansvaret for produksjon av felt utenfor Nord-Norge styres og vedlikeholdes her. Det er derfor av stor betydning for landsdelen at driftsorganisasjonen for LUVA legges til Harstad og at vi gjennom dette får landets 4. driftsmiljø.

Hvorfor er dette viktig?

La meg trekke fram ett punkt;

Nord-Norge må få  beslutningsmyndighet lagt til landsdelen for å ta ut ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten.

At slike selvstendige strategiske beslutninger kan tas i landsdelen vil helt klare legge til rette for styrket samarbeid i nord, og økt mulighet for leverandørindustrien i landsdelen.

Vi har også inngått et samarbeid med Maritimt forum Nord, som har igangsatt et prosjekt som har som siktemål å få klarlagt hvilke lokaliseringsfaktorer beslutningstakere innenfor det som kalles den petro-maritime klyngen legger vekt på samt hvilke investeringsplaner de har. Dette er et samarbeid med bla Norges Rederiforbund, Aker  og Statoil.

Når denne analysen er klar, kommer vi til å presentere den i Troms. Da vil det være rimelig klart hvilke faktorer det enkelte sted må utvikle, hva det må legges til rette for å få  til lokal verdiskaping innenfor denne næringen.

Vi har en god dialog med Tromsø havn om utvikling av den nye olje og service havna, og vi er i kontinuerlig dialog med utdannings og forskningsmiljøene om tilrettelegging for rekruttering.

Når jeg har brukt så mye tid på å redegjøre for  situasjonen i denne næringen, er det fordi den viser veldig klart hvilke generelle  utfordringer og muligheter vi står overfor i Troms.

Den illustrerer hvor viktig det å ha en fortrinnsbasert strategi, med vekt på infrastruktur, kompetanseutvikling og bolyst.

Og det er nettopp innenfor disse områdene, det regionale nivået har sin kjerneproduksjon, dvs  samferdsel, kultur, utdanning , planlegging og virkemiddelbruk.

Ved å arbeide innenfor en slik omforent strategisk forståelse vil vi legge grunnlaget for å bruke våre virkemidler på en riktig og effektiv måte.

Og-vil jeg sterkt understreke, dette skal skje i utstrakt samarbeid med regionene i fylket.

Hva så med det politiske samarbeidet i landsdelen?

Vi hører fra ulike hold kravet om at Nord-Norge må snakke med en stemme. Dette enighetstyrraniet er jeg sterkt uenig i. Særlig når det kommer fra aktører innen for samme organisasjon eller forvaltning som selv tillater seg å snakke med opptil flere stemmer.

Nord-Norge har mange samarbeidsarenaer, som fungerer.

Jeg har en god dialog med fylkesordføreren i Finnmark og fylkesrådsleder i Nordland om prosessen framover for å se på muligheten for å videreutvikle det politiske samarbeidet.

Mitt poeng er at dette samarbeidet må være basert på fylkenes spesifikke fortrinn og hvilke samarbeidsmuligheter det legger grunnlag for. Og så tror jeg at en slik ny samarbeidsplattform med fordel kan utvikles i dialog med aktører innenfor FoU sektoren og næringslivet i landsdelen.

Vi lever i mulighetenes landsdel og det adresserer en rekke utfordringer til oss som politikere. Vi må ta grep om egen utvikling og det tvinger frem det store bildet dvs utv i nord må inkludere samarbeid ikke bare innad i Nord-Norge, men også nasjonalt og internasjonalt.

Til slutt; en stor takk til alle medarbeidere og ansatte i fylkeskommunen for den gode jobben de gjør, hver dag. Den er vi helt avhengige av. Takk skal dere ha.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke fylkestinget for godt samarbeid i året som gikk.