Fylkesrådet i Troms vil satse på økt kvalitet i den videregående opplæringen i Troms, og tilfører derfor sektoren 24,6 millioner kroner i 2010 for å gi skolene handlingsrom for å tilpasse seg framtiden. Samtidig gjøres det strukturelle grep i sektoren.

 

Den videregående opplæring drives for dyrt, og har et overforbruk på 30 millioner kroner i 2009. I dag finansierer Troms fylkeskommune 55.000 kvadratmeter skolebygg mer enn det er behov for ved de videregående skolene i Troms. Fylkesrådet tar nå grep for å redusere bygningsmassen med 10.000 kvadratmeter.

 

-          Det at vi fortsatt har 40.000 kvadratmeter mer bygg en normalen tilsier forteller meg at vi har en sterkt desentralisert skolestruktur i Troms. Samtidig som vi gjennom disse strukturendringene får flyttet penger fra bygningsmassen til innholdet i skolen, sier Svensgaard.

 

I tillegg er det et faktum at kun 10 prosent av den totale bygningsmassen har en standard som tilfredsstiller kravene til en moderne skole. Fylkesrådet har som mål å tilby en kvalitet som gir ungdommene en riktig start på sitt utdanningsløp og sin arbeidskarriere. I dette arbeidet er det også viktig å ta hensyn til at elevtallet synker i hele Troms, bortsett fra i Tromsø.

 

-          Når vi også vet at fylkeskommunen i dag betaler for 800 elevplasser som ikke brukes, så fremstår det som klart at dette er en utfordring som krever politiske grep nå. De grepene er vi villige til å ta, før utgiftsveksten i utdanningssektoren kveler kvaliteten vi tilbyr våre ungdommer, sier Svensgaard.

 

For å kunne opprettholde den nye skolestrukturen og dagens linjevalg, finner fylkesrådet det nødvendig å redusere noe på rammen for veivedlikeholdet i Fylkesveiplanen for Troms 2010-2013. Samtidig vil fylkesrådet fremheve at investeringsrammen i fylkesveiplanen for perioden opprettholdes. Billettprisene på kollektivtrafikken økes ikke utover konsumprisindeksen.

 

 

-          Fylkesrådet vil starte et arbeid for å se på linjestruktur, og utrede mulighetene for å slå sammen tilbud i Troms.

-          Det innføres et minimumstall for elever på linjer innen videregående utdanning i Troms. Det kreves minimum åtte elever for å opprettholde et linjetilbud, med mindre linjen er det eneste videregående tilbudet i fylket.

-          Fylkesrådet oppretter Nord-Troms videregående skole, som får som oppgave å samlokalisere tilbudet i regionen slik at man ikke har dobbel linjestruktur. Arbeidet starter i 2011. Fylkesrådet styrker sin satsing på de blå fagene ved Skjervøy vgs gjennom å opprette et stipend på 30.000 kroner for alle elever som ønsker å gå på en blå linje, oppad begrenset til 12 elever. Skjervøy får videre forlenget perioden som omstillingskommune, og får dermed tilgang på regionale utviklingsmidler.

-          Høgtun vgs samordner sitt fagmiljø med Bardufoss vgs. Arbeidet starter i 2010.

-          Det skal bygges en ny videregående skole i Midt-Troms, og planleggingen fremskyndes. Når den nye skolen står ferdig skal Sjøvegan og Sørreisa vgs samordnes med den nye skolen, for slik ytterligere å styrke disse faggruppene.

-          I Tromsø skal skoler med naturlig nærhet administrativt samordnes og får felles økonomistyring.

-          For å styrke landbruksutdanningen i Troms fylke starter fylkesrådet arbeidet med å se på driften av Senja vgs., slik at man ytterligere kan tilpasse utdanningsløpet til elevene til den arbeidssituasjonen de møter i næringen.

-          Skånland vgs legges ned, og tilbudet flyttes til Heggen vgs.

-          Utdanningstilbudet SIGMA Nord videreføres. Fylkesrådet vil samtidig se på finansieringen av tilbudet, særlig det at Troms fylkeskommune i dag finansierer ordningen også for ungdom som kommer fra andre fylker.

-          Det samiske språkmiljø styrkes gjennom at Samisk språksenter i Lavangen tilføres 200.000 kroner.

-          Budsjett 2010 og økonomiplan for 2010-2013 er i balanse.

 

Foto: Maarit Markussen