Eldrerådskonferansen på Finnsnes 3. - 4. november 2010

0945 - 1030       Registrering og kaffe

1030 - 1045       Åpning v/leder for fylkeseldrerådet i Troms, Oddmund Soleng

1045 - 1115       Velkommen til Lenvik v/ordfører Martin Ness 

1115 - 1145       Presentasjon og praktiske opplysninger

1145 - 1225       Tema ”Medmenneskelighet”

                             v/Henry Høgmo, medlem av fylkeseldrerådet i Troms

                               Kulturelt innslag

1225 - 1325       Lunsj                                                                                                                                                                                                                                                                                                    

1325 - 1425       Samhandling og telemedisin v/ senterleder Toralf Hasvold, Nasjonalt

                              senter for samhandling og telemedisin - Spørsmål

 1425 - 1500       Kaffepause m/kake

1500 -1700        Åpen post

                             De kommunale eldrerådene har ordet til korte innlegg

1700 - 1745       Lesevenn v/pensjonist Bård Moen, Bodø

                              Spørsmål

                                              

1900                   Middag og sosialt samvær

0900 - 1000       Folkehelsearbeid og Lov om folkehelse v/faglig rådgiver Arnfinn Andersen,

                             Det helsevitenskapelig fakultet, Universitetet i Tromsø

                             Spørsmål                                                                                                  

1000 - 1030       Kaffepause/kake                     

                          1030 - 1145      Redaksjonskomiteens innstilling         

1145- 1200        Avslutning og vel hjem

1200 -1300        Lunsj

 

 

 

                       

                       

Fylkeseldrerådet i Troms                                           Lenvik  eldreråd

Balsfjord eldreråd                                                        Lyngen eldreråd

Bardu seniorråd                                                           Nordreisa  eldreråd

Berg  eldreråd                                                              Salangen  eldreråd

Dyrøy  eldreråd                                                            Skjervøy seniorråd

Gratangen  eldreråd                                                   Storfjord eldreråd

Harstad eldreråd                                                         Sørreisa eldreråd

Ibestad  eldreråd                                                         Torsken eldreråd

Kåfjord eldreråd                                                           Tranøy eldreråd

Tromsø eldreråd                                                                                                      

Håvard Kyvik Gulliksen, Troms fylkesting

Einar Eriksen, medlem av Statens seniorråd

Sigmund Mathiassen, Pensjonistforbundet, Troms

Martin Næss, ordfører i Lenvik

 

Henry Høgmo, fylkeseldrerådet

Thoralf Hasvold, Nasjonalt senter for telemedisin

Arnfinn Andersen, Helsevitenskapelig fakultet, UNN

Bård Moen, prosjekt lesevenner i Bodø, Bodø

 

 

Fylkesrådets leder Oddmund Soleng ønsket velkommen til konferansen.

 

Ordfører Martin Ness ønsket velkommen til Finnsnes og Lenvik kommune, og ga innføring  i kommunens liv og virke. Han poengterte kommunesamarbeidet Senjalegen og LØKTA og  også at vi nå var i den tredje byen i Troms som opplever en stor vekst både i folketall, næringsliv og utdanning.

 

Einar Eriksen hilste fra Statens Seniorråd og  Sigmund Mathiassen hilste konferansen fra Pensjonistforbundet, Troms og til slutt hilste fylkestingsrepresentant Håvard Kyvik Gullaksen, Troms fylkesting og fra fylkesordføreren som hadde måttet melde avbud.

 

Dirigenter for konferansen var Oddmund Soleng og Karin Næsvold med Inge Hyld og Aud Overå Fyhn som sekretærer.

 

Fylkesrådets leder og sekretær hadde så praktiske orienteringer vedrørende konferansen.

 

Konferansen valgte så redaksjonskomité som ble: Knut Melangen, leder og Karin Hauglid Zakariassen og Ivar Østberg som medlemmer.

 

“MEDMENNESKELIGHET” var første tema på årets konferanse.

 

Han  klarte  å engasjere hele konferansen og gav på denne måten mye av føringen på hvordan hele konferansen ble avviklet, med begrepet medmenneskelighet som basis. Han avsluttet sterkt med et sitat av Dostojevski: Livet handler først og frem ikke om å leve, men å ha noe å leve for.

 

 

Han kom  inn på utfordringer i helsetjenesten og mulige løsninger  som ligger i telemedisin, og de  utfordringer som den kommende vekst i antall eldre over 67 år vil avstedkomme. Ikke minst innen det kommunale ansvarsområdet, - PLO sektoren. Han belyste også de muligheter telemedisin vil gi for å kunne følge opp den enkelte pasient også i sin egen heim med å kunne ha sin egen helsestasjon på sin egen datamaskin og adgang til sin egen pasientjournal.

Denne posten er alltid omfattet med stor interesse, og årets utgave var intet unntak. Hele 28 innlegg fra ulike talere og med ulike tema. 10 resolusjonsforslag ble under programposten overlevert til redaksjonskomiteen og er gjengitt nedenfor. Innleggene spente fra transporttjeneste, tannhelse, oppgradering av teknisk utstyr og strøm, til generell helsesituasjon for eldre og muligheter for rehabilitering av eldre og syke i Troms.

 

Han tok i sitt foredrag for seg dette prosjektet som Bodø eldreråd har engasjert seg sterkt i. Prosjektet går i korthet ut på å gi elever i grunnskolen lesetrening. Enkelt sagt går dette ut på at pensjonister engasjeres som “lyttere” til elever som får lese høyt alene i noen minutter hver. På det viset kan også “lytterne” hjelpe elevene til bedre forståelse av hva de leser og innholdet i det de leser. I Bodø har ca. 35 pensjonister engasjert seg i prosjektet om er i samarbeid med både Utdanningsdirektøren hos fylkesmannen og kommunens skoleadministrasjon. Lesevennene har ingen lønn men får dekker kjøre/reiseutgifter.

 

 

 

Dette var torsdagens hovedtema som ble belyst av faglig rådgiver Arnfinn Andersen. Han gikk grundig inn på hva helsefagarbeidet omfatter og hva loven trekker opp om av rammer omkring dette. Ikke minst ble det forebyggende aspekt omkring vår helse viet stor plass. Et viktig tema i forbindelse med at befolkningen blir stadig eldre og at det er viktig å bevare helsa så lenge man kan. Han oppfordret sterkt deltakerne til å engasjere seg i saken og gi høringssvar, det burde være mange som sa fra om at eldre nesten ikke er berørt i dokumentet.         

 

 

Disse ble behandlet under åpen post og under redaksjonskomiteens innstillinger.

 

Fylkeseldrerådets leder Oddmund Soleng takket til slutt for en meget givende konferanse og den interesse deltakerne hadde vist.

 

Konferansen ble avsluttet med lunsj kl. 1200.

 

 

 

“Konferansen for eldrerådene i Troms samlet til møte på Finnsnes 3.-4. november 2010 uttaler: Konferansen slutter seg fullt ut til anbefaling i rapporten “Regionalt traumesystem for Helse Nord” som bygger på internasjonale og  nasjonale faglige vurderinger. Konferansen krever at Sør-Troms/Ofoten må ha minst et sykehus som fyller de faglige kravene til traumesykehus. På grunn av de lange avstandene vil fravær av traumesykehus mellom Bodø og Tromsø gå imot intensjonene i den nasjonale traumerapporten.

 

Ambulansehelikopterdekningen i Sør-Troms og Nordre Nordland er for dårlig. Et helikopter til, må ikke plasseres i Tromsø eller Bodø, men i den region som trenger bedre dekning.”

 

 

“Helse NORD RHF har ved kontraktstildelingen - kjøp av spesialiserte rehabiliteringstjenester av 15.10 2010 besluttet ikke å tildele Salangen HelseRehab ny kontrakt fra 2011.

 

Hvis denne beslutningen blir stående etter behandling av klage fra SHR mener eldrerådskonferansen i  Troms, 3.- 4. november 2010 at dette vil ha svært negative konsekvenser for bl.a. befolkningen i Sør-Troms, Midt-Troms og Nordre Nordland. Skulle klagen ikke tas til følge vil det bety at nærmeste rehabiliteringsinstitusjoner vil være Valnesfjord/Bodø og Kurbadet/Tromsø. Noe som innebærer betydelig  økte reiseavstander,   økte reisekostnader for helseforetaket og en drastisk sentralisering av viktige rehabiliteringstilbud i landsdelen for svært mange.

 

SHR  har ytt rehabiliteringstjenester til befolkningen i Midt-Troms, Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen i  30 år og en stiller seg helt uforstående til at  SHR etter Helse Nords  sin vurdering ikke lenger skulle kunne yte  viktige og gode rehabiliteringstjenester. Eldrerrådskonferansen i Troms 3. – 4. november 2010 vil på det sterkeste anmode Helse Nord RHF om å behandle klagen fra SHR, med det utgangspunkt at det fortsatt skal være mulig for mindre private enheter å yte viktige og gode  rehabiliteringstjenester. Konferansen vil understreke at SHR i alle år har levert rehab-tjenester på et kvalitativt svært høyt nivå  og med svært gode resultater. En opprettholdelse av beslutningen fra Helse Nord vil innebære et stort tilbakeskritt for  rehabiliteringsarbeidet som er en svært viktig del av spesialisthelsetjenesten, ikke minst med tanke på de utfordringer Samhandlingsreformen representerer.. Konferansen vil på den bakgrunn på det sterkeste  anmode Helse Nord RHF om å omgjøre sin beslutning og bidra til at SHR fortsatt kan være en viktig rehabiliteringsinstitusjon i landsdelen.”

 

 

 

Eldrerådskonferansen i Troms, 3. -4. november på Finnsnes ble ovennevnte  sak tatt opp til drøfting.

 

Følgende forslag til  uttalelse ble framsatt: “Eldrerådskonferansen i Troms hevder at tenner, øyne og ører hører med til kroppen. Konferansen vil anbefale Statens Seniorråd og Pensjonistforbundet om å arbeide videre med refusjonsordninger for sykdommer og funksjonsnedsettelse i disse organer.”

 

 

 

 

”Kjørekontoret er blitt så stort at det er problemer og få drosje når det trengs (hele Region Nord). For gamle mennesker, som ser og hører dårlig er det som et eventyr å få ta i drosje. Kjørekontoret i Tromsø tar i mot bestillinger på drosje. Når den som ringer får kontakt (kan ta tid) med Tromsø, blir bestillingene sendt videre til en lavere avdeling, for eksempel Finnsnes som da beordrer en drosje til den som skal ha skyss.  Det er mange personer som er fortvilte. Hva kan  forsamlingen gjøre:”

 

 

 

”De som vokste opp under krigen og ikke hadde tilgang til  tannleger har ikke på noe tidspunkt fått tilbud om offentlig helsetilbud. Når vi ser på at de pasientene trenger tilbud på grunn av  for eksempel hjerteproblemer, mage-tarm blant annet.”

 

 

”De fleste kommuner  i dag et rimelig godt tilbud til sine sykeste innbyggere, men har store utfordringer dersom vi i framtiden  skal kunne opprettholde samme tjenesteyting overfor en stadig økende gruppe, med et forventet krav om kvalitet i alle ledd av tjenestene.

 

Det er en kjensgjerning at befolkningen, også i Troms, lever stadig lengre. Selv om befolkningen generelt er friskere nå, enn for bare  20-30 år siden, vil det at vi blir eldre ubønnhørlig føre til at risikoen for at vi får plager og nedsatt funksjonsdyktighet i større eller mindre grad.

 

Det er også en kjensgjerning at mange av de som i dag begynner å nærme seg en alder, der risikoen for at han eller hun skal bli avhengig av hjelp og støtte til å fungere i hverdagen, kommer. Situasjonen er for mange slik at deres boforhold i dag tilsier at de for selv små skavanker må ha hjelp til daglige gjøremål på grunn av at boenhetene ikke er tilpasset en endret livssituasjon.

 

At kommunene sliter med å finne økonomi til mange gode formål, er kjent. Det er også klart at de fleste av befolkningen ikke ønsker å bli en ”belastning” for storsamfunnet, og av den grunn ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Konferansen ber derfor kommunene om snarest å sette i gang med en kartlegging av boforholdene til alle alders- og uførepensjonistene i kommunen med sikte på å få avdekket behov for tilpasninger av boliger/leiligheter etc. Det vil etter eldrerådets mening bli klart rimelig å gå inn med beskjedne beløp til en slik tilpasning framfor å måtte skaffe plass på omsorgsboliger.

 

Det anbefales å søke sentrale myndigheter om økonomisk støtte til en slik kartlegging.”

 

 

 

”Det skal være minimum strømaggregat på 15-20 kw. Telefon/satelittmobil på vært sykehjem og må skaffes snarest. Det skal kontrolleres av en uavhengig komité.”

 

 

”For tiden har vi eldreråd i fylker og kommuner. Slik det er i dag har en ny tilvekst i det politiske landskap blitt ved regionale ordførere og rådmannsråd. For oss eldreråd er det viktig å få til samarbeidsplattform for representasjon om eldreråd som kan møte med tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Vår representant bør komme i fra den kommunen som har ordføreransvaret. Eldrerådets representant må få tilsendt nødvendige sakspapirer som skal behandles i rådet. Representanten sender rapport til de øvrige eldreråd i regionen.”

 

 

 

”Mener at det er relevant at eldrerådene tar opp hvor viktig kommunikasjon mellom mennesker er. Mener det er en lov om dette.”

 

 

 

 

”Konferansen viser til foredraget “Samhandling og Telemedisin” v/ senterleder Toralf Hasvold. Hasvolds foredrag viser de muligheter som ligger i utviklingen av telemedisin og bruk av denne innen for helsesektoren. Ei satsing innenfor dette området forutsetter samtidig at personalet som skal ha den daglige kontakten med pasienter og brukere, får ei utdanning som gjør det mulig å ta i bruk alle fordeler telemedisinen kan gi. Fylkesrådet anmodes om å ta opp disse spørsmålene, gjerne i samarbeid med Hasvold, og ta initiativ til å få saksområdet utredet“.

 

 

Eldrerådet Troms I     Eldrerådet Troms II      Eldrerådet Troms III

 

 

1. Leseferdighetene i Norge er ikke tilfredsstillende. Sammenlignet med andre nasjoner ligger vi dårlig an. Kanskje en av grunnene er at fokuset har vært andre steder og leseferdighetene har ikke blitt prioritert høyt nok.

 

Kirsten Limstrand fikk, etter et besøk i England, øynene opp for mulighetene å engasjere pensjonister i arbeidet med å bedre ferdighetene. På en skole summet det av barn som leste for eldre mennesker. Med 400.000 barn i aldersgruppen 6/12 år og tilsvarende 400.000 pensjonister i aldergruppen 67/80 år burde forholdene ligge godt til rette for et samarbeid.

 

2. Målet med å stimulere til et “samarbeid” er å motivere til leselyst og leseferdigheter hos barn i 7/9- årsalderen. Her tenker en å bruke aktive eldre som ressurs. Samarbeidet i England/Skottland gir høye skår. Prosjektet går ut på at barn leser for eldre. Dette er et viktig poeng.

 

3. Så over til den praktiske gjennomføringen. Først må det slås fast at lesevennen får ingen lønn. I Bodø får vi dekket utgifter så som bilkjøring. Det blir gjennomført møter mellom berørte parter. Faglige og praktiske forordninger blir gjennomgått. Lektorene fra skolene som deltar var med på møtene. Lesevennenes livslange læring utgjør nok et viktig element i denne sammenheng og kanskje den største ballast. 

 

4. Vi hadde lesing 2 ganger i uken, 12 uker før jul og det samme etter jul. Elevene kom fra 2. og 3. klasse. Hver lesestund varte i 60/75 minutter og hver elev leste i ca 6 minutter. 1 eller 2 elever forlot klassen, klasserommet for å lese, gikk så inn og varlet neste på liste.

 

Arbeidsforholdene var svært forskjellig. Noen satt i en krok i klasserommet mens andre hadde muligheter for å nytte egne lokaler og var mer uforstyrret. Minuttene sammen med de enkelte elever kunne arte seg noe forskjellig. Noen var for “trette” til å lese, og vi kunne samtale om andre ting som opptok eleven. Som mann registrerte jeg en del forskjell i leseferdighetene mellom gutter og jenter. Personlig registrering av leseferdigheter i en klasse ga som resultat at 80 % av jentene fikk tilfredsstillende og noe under 30 % av guttene. Jeg mener at lesebøker/lesehefter hadde mer stoff tilpasset jenter enn gutter. Dette er en helt personlig observasjon og er ikke bekreftet av andre.

 

5. Alle parter ble bedt om å evaluere tiltaket, elever, lærere og foreldre skjerpet seg når lesevennene var ventet. Alle var udelt positiv. Lesevennene fikk personlige hilsninger fra den enkelte. Hadde tjenesteuttalelsene i arbeidslivet vært like bra hadde jeg nådd store høyder. En periode var jeg alene med en klasse. En elev kom med klage at det tok for lang tid mellom hver gang den enkelte elev fikk lese. Jeg forklarte at det ble vanskelig men hun mente det burde la seg gjøre.

 

6. Enkelte elever og lærere har ønsket mer samvær med de eldre. Vi var enige om at dette måtte avtales direkte mellom berørte parter. De eldre må utfordres til å delta. På mange måter er vi forpliktet til å yte der hvor det er mulig. Særlig må menn ut av godstolen. I et tilfelle var det 3 menn av 19. Jeg tror det er særlig viktig at barna møter menn. Vi menn har en tendens å sette oss ned med TV-knappen og la kona ta seg av den sosiale virksomhet. Hva grunnen kan være har jeg ingen formening om. Aktiviteten bør tilpasses slik at pensjonistene kan delta også i annen virksomhet. En sydentur står på programmet for mange. Jeg tror møtet med unge/eldre har stor verdi for begge parter. En time sammen med barna gir overskudd og glede. Å se hvor glade de er gir overskudd. I årene 2006/2007 deltok 450 elever og 37 lesevenner. Dette gir 7650 møter. Tenk hvilket overskudd dette gir. I små samfunn som har gjennomført tilsvarende prosjekt forteller de om en ny giv. Barn som møter eldre på gata stopper og hilser. Foreldre blir presentert og etter hvert er hele samfunnet “på nikk”. En fortalte om et samfunn som var på gli fra hverandre har opplevd et nytt samhold. Så tenk på ringvirkningene.

 

7. Høgskolen i Bodø av Kirsten Limstrand og Svanhild Bergly. To rapporter er utarbeidet; HBO-Rapport nr 11/2006 og Rapport nr 1-2007. Disse gir en detaljert fremstilling av prosjektet. Vest-Agder Eldreråd tok opp hansken og sammen med Fylkesmannens Utdanningskontor gjennomført et tilsvarende prosjekt med stort helle. Sara Johannesen var der og ga tilsvarende orientering. Evalueringsrapporten er vedlagt og viser et flott resultat.

 

8. Vest-Agder har knyttet sitt prosjekt opp mot et FN - vedtak fra 1991:

Dette gir tydeligvis Fylkesmannen nødvendig dekning for deltagelse. Dette er et meget viktig punkt. Et slikt prosjekt må ha tilknytning til en offentlig ansvarlig etat. Med Fylkesmannen på lasset er tilknytningen særlig sterk. Så kommer skoleledelsen i den enkelte kommune og selvsagt eldrerådene. Med 12 år’ s erfaring fra eldreråd ser jeg her en mulighet for eldrerådene å spille en viktig rolle. En rolle som de er skreddersydd til. Her kan vedtak settes ut i livet og ikke bare legges i en skuff. En må ikke overlate ansvaret til en enkelt person nede i systemet som ikke har makt eller myndighet til å iverksette nødvendige tiltak. Håpet er at Fylkets Eldreråd finner det formålstjenlig å gå videre og starte et prosjekt. I Nord-Norge ligger vi særlig dårlig an. De små kommunene har ofte vansker med å tilrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Et barn som sliter med lesing vil få store problemer også i andre fag. I 6. Klasse består matematikkboka kun av tekstoppgaver. Det sier seg selv at oppgaven er uløselig for en som leser dårlig. For mange er besteforeldrene ukjent “rase“. Derfor blir disse møtene med lesevennene særlig viktig.

 

9.  Oppsummering:

Ÿ Må knyttes opp til ansvarlige organer.

Ÿ Og deltagende organisasjoner må være med. Fylkesmann, skoleledelse på alle plan, rektorer, lærere ved berørte skoler.

Ÿ Eldrerådene må være inspiratorer, rekruttere lesevenner kanskje via pensjonistforeninger og ellers delta der det er hensiktsmessig.

Ÿ Skolering

Ÿ Aktiv rekruttering

Ÿ Stram organisasjon

Ÿ Jevnlig evaluering

Ÿ Økonomi

 

Rapporter fra Høyskolen i Bodø:

Rapport nr 1 - 2007

 

Lesevennprosjektet 2005 – 2006    HBO - rapport 11/2006

 

Hvert hefte koster kr 160 og kan bestilles via E-post: may.bente.olsen@hibo.no