Fylkesrådsleder Pia Svensgaard
Fylkesordfører
Fylkestingsrepresentanter
Jeg vil gjerne begynne med å si at dette desembertinget står i stor kontrast til det vi opplevde for et år siden. For et år siden sto vi overfor store økonomiske utfordringer og det var helt nødvendig å ta grep for å få bedre kontroll og økonomistyring.
Ikke minst var det viktig å få orden på driften av de videregående skolene. Den demografiske utviklingen i fylket gjorde det helt nødvendig med en gjennomgang av skolestrukturen - dette hadde fylkestinget hatt på agendaen og drøftet i mange omganger, egentlig en gammel sak. Ikke desto mindre en svært vanskelig og tøff politisk sak når det kommer til konkret handling. Jeg er veldig glad for at vi slipper den dramatikken i årets desemberting.
Vi ser nå at de grepene vi har gjort i forhold til skolestrukturen gir gode resultater, det gir oss mulighet til å satse mer på kvalitet i skolen og mindre på bygg. Allerede nå i sommer kjørte vi prøveprosjekt på sommerskole med tilbud til de elevene som hadde fått ”ikke bestått” i ett eller flere fag (vi vet at 1600 av 6000 elever er i denne situasjonen). Av de 30 elevene som meldte seg på dette tilbudet, fikk 29 bestått flere med godt resultat også karaktermessig. Til neste år utvider vi dette tilbudet, i tillegg til å tilby leksehjelp som vi tidligere ikke hadde midler til.
Fylkesrådet har en ambisjon om å halvere frafallet i videregående skole innen 2015. Den jobben er vi gang med! Det handler blant annet om raskt å fange opp de som er i ferd med å falle ut. Der har utdanning gått til innkjøp av programvare som faktisk kan levere denne type data mye raskere enn de verktøyene som har vært tilgjengelig så langt. Vi følger også selvfølgelig opp ”Ny giv” satsingen til regjeringen som fokuserer på samarbeid mellom grunnskole og videregående. I tillegg iverksetter vi nå prosjektet ”Tidlig formidling” som går ut på at skolene skal skaffe elevene lærlingplass før de forlater skolen. Dette er enestående i Norge.
Oppsummert: Vi har skapt rom for å satse på videregående skole i Troms. Det fortjener ungdommene våre, og arbeidslivet både innenfor offentlig og privat sektor til vil nyte godt av denne satsingen.
Ungdommen er fremtiden og vår viktigste kapital når det kommer til stykket. At ungdom engasjerer seg i politikk og vil være med å forme fremtida og løfte frem saker som engasjerer ungdommen i fylket vårt, er gull verdt. Vi har dyktige ungdomspolitikere i Troms – det jobbes veldig bra i ungdommens fylkesråd. Det skal vi vite å verdsette og fylkesrådet har derfor lagt inn 200.000 kroner i økonomiplanen for gi ungdomspolitikerne midler som setter dem i stand til å drive aktivt politisk arbeid også utenfor fylkeshuset.
Under budsjettbehandlingen i desember i fjor vedtok fylkestinget at også sentraladministrasjonen måtte se på sin drift og muligheter for nedstyring. Dette vedtaket har fylkesrådet fulgt opp, og har siden mars hatt en prosess rundt driften av sentraladministrasjonen på fylkeshuset. En prosess som ledet frem til en omorganisering i administrasjonen. Fylkesrådsleders kontor og administrasjonsetaten er nedlagt. Det er opprettet en ny plan, energi, miljø og næringsetat og et stabsjefskontor. Som det fremgår i økonomiplanen skal vi ta ned drifta i administrasjonen med 4 mill de to første årene i økonomiplanperioden og 8 mill de to siste årene. Vi tror vi nå har fått en administrativ organisering som er mer skreddersydd i forhold til de oppgavene vi er satt til å løse.
Jeg er også svært fornøyd med at vi har funnet rom i økonomiplanen for å satse på kultur : 5 mill pr. år. En satsing som retter seg mot det frivillige kulturlivet. Disse pengene skal brukes til aktivitet og ikke til lønn. Fylkestinget er vel kjent med at mesteparten av de pengene som ellers går over kulturbudsjettet er bundet opp i spleiselag med staten. Derfor er det veldig viktig å få inn midler som støtter opp om all den friville aktiviteten som folk rundt omkring i lokalsamfunnene i Troms bidrar med. Det er godt dokumentert at ei krone til frivilligheten gir fem tilbake. Her handler det også i stor grad om aktivitet som fremmer bolyst og skaper identitet og samhold i bygd og by.
Samferdsel
Innenfor området samferdsel har det vært et hektisk og produktivt år.
Flere store vegprosjekter er ferdigstilt : Kveøybrua, rassikring Dale – Alvestad, gang og sykkelveg Trollvika og Sørlivegen. Start på gjennomføringen av fylkesvegplanen med igangsetting bl.a Torskenpakken, fergeleie Breivikeidet og Stornes og Tennskjærvegen. Vi har et historisk høgt nivå på dekkeleggingsprogrammet for fylkesvegene.
Innafor kollektivtrafikken har det vært oppstart for nye kontrakter på båt og buss. Vi oppretter et kollektivselskap lokalisert til Finnsnes, direktør er ansatt og oppbyggingsfasen er i gang. Venterommet i Harstad er ferdigstilt. Prisene på barne- og ungdomsbilletter er satt ned over hele fylket. Fergekontraktene er anbudsutsatt og vi har iverksatt et 3-årig prosjekt knyttet til drift av Senjafergene.
Vi har fått en ekstrabevilgning på 10 mill fra regjeringen knyttet til flomskadene fra i vår og da ser vi for oss at vi har dekning for disse ekstrautgiftene.
Næring
Troms fylke er rikt på naturressurser. Vi har lange tradisjoner for å drive fiske, fangst og jordbruk – gjerne i kombinasjon. Fiskeeksporten er igjen stigende etter en skikkelig trøkk under finanskrisen. Men tilpasninger til endringer for handel med de landene vi har eksportert hvitfisken til tidligere er krevende. Den vanskelige økonomiske situasjonen i viktige eksportland som Spania og Portugal kommer til å påvirke fiskerinæringa også i tiden som kommer.
Det er også noe med kvotestrukturen som vanskeliggjør eksport av fersk, villfanget fisk. Dagens kvoteregime er totalt uegnet for å få til en stabil leveranse av f.eks torsk, som ville vært en svært velegnet eksportartikkel av topp kvalitet.
Havbruksnæringa har vokst seg stor også i Troms. Eierne har tjent gode penger de siste årene og selskapene bidrar i noen lokalsamfunn til betydelig sysselsetting. En av næringens utfordringer er at de sliter med sin miljøprofil. Min oppfattning er og at havbruksnæringa og sentrale myndigheter er lite flinke til å legge til rette for at næringa kan skaffe seg gode venner lokalt. Det kan best skje gjennom at aktørene i næringa økonomisk legger mer igjen i alle kommunene de er lokalisert i, og at de har en god miljøprofil.
For landbruket i fylket vårt har 2010 vært det verste året på årtier – det har rett og slett vært uår. Det er geografiske forskjeller, men totalt sett er det ingen tvil om at situasjonen har vært og er dramatisk. Det sikringsverktøyet som jordbruksavtalen skal være, fungerer helt opplagt ikke godt nok. Det har ikke vært mulig å vinne fram fra Troms om alvoret i situasjonen. Situasjonen har vært preget av mangel på vilje fra partene i jordbruksavtalen til å treffe ekstraordinære tiltak. Fylkestinget har satt av en ramme på 6 mill for å avhjelpe den akutte situasjonen og fylkesrådet vil følge utviklingen nøye, og eventuelt vurdere ytterlige tiltak.
Troms er ikke kjent som noe tungt industrifylke. I tillegg til fiskeindustrien, har vi Finnfjorbotn og miljøet inne på Furuflaten, som begge fremstår som svært innovative og dyktige næringsaktører. Vi har også en gryende oljeindustri og kompetansemiljø – som vi har store forventninger til. Vi ser anslag til en leverandørindustri i Harstad som begynner å hale inn kontrakter, og nylig fikk Troms Offshore en kjempekontrakt tett på 500 mill. kroner på Goliat. En klar forutsetning for å invitere oljeindustrien nordover må være at det skaper arbeidsplasser og vekst i lokalt næringsliv! Oljebyen Harstad må utvikles videre og gis stadig større oppgaver.
Ikke all industri handler imidlertid om det som kan lastes i store båter eller biler. Bioteknologimiljøet i Tromsø forventes å bli et stort industriprosjekt med et betydelig potensial i seg for vekst. Troms er et tungt kompetansefylke – med UiT som motor – antallet bedrifter som springer ut av forskningsmiljøene der øker jevnt og trutt. Det er en ønsket og veldig positiv utvikling.
Reiseliv er også en vekstnæring i fylket vårt og har et stort potensial i seg. I 2010 ble Nord Norsk reiseliv etablert, og nå jobbes det med hvordan destinasjonsnivået skal utvikles – saken kommer til fylkestinget i mars. Vi har lagt inn 4 mill. kroner i neste års budsjett til destinasjonsutvikling. Så får vi se når saken er ferdig utredet hva behovet vil være over tid.
Generelt sliter næringslivet i nord med liten tilgang på risikovillig kapital, og vi ser at bedrifter selges ut av fylket på grunn av dette. Kapitalmangel er også en trussel i forhold til utvikling av bioteknologi-industrien.
Nordområdesatsingen
Nordområdesatsingen til regjeringen utfordrer oss til å komme opp med de gode næringslivs- og utviklingsprosjektene. Det er helt avgjørende at vi flytter fokuset også over på land, og utvikler de mulighetene som ligger der. Jeg vil på nyåret ta initiativ til å organisere arenaer for dialog rundt nordområdesatsingen i Troms, og utfordre ulike miljøer på hva som kan være de gode prosjektene fra vårt fylke.
Samarbeid nasjonalt og internasjonalt
Troms har det siste året spilt en viktig rolle i ulike samarbeidskonstellasjoner nasjonalt og internasjonalt.
Vi dro i gang en debatt om LU der vi ønsket å sette fokus på om LU svarer på de behovene vi har for samarbeid i forhold til de utfordringer vi står overfor i dag i Nord Norge. Prosessen nærmer seg nå utforming av en konkret sak som kommer til behandling i de respektive fylkesting i løpet av våren (håper på mars – tinget i Troms). Vi samarbeider i all hovedsak godt i Nord Norge, et ferskt eksempel på samarbeid som nylig kom i stand er at Nordland og Troms, sammen med næringsforeningene og regionrådene i Hålogalandsregionen, skal samarbeide om en mulighetsstudie for denne regionen, som er fylkesoverskridende.
Vi er ikke enige om alt, og det er det heller ikke noe poeng i. Prosjektet Nord Norge som en region ble det dessverre ikke noe av, og da må vi få aksept for at vi er tre forskjellige fylker som også må tåle meningsbrytninger og forskjellighet i prioriteringer og beslutninger. Jeg er i stigende grad kritisk til kravet om enighet i Nord Norge om alt mulig, og vi hører ikke det kravet så bastant i forhold til noen annen landsdel. Det fungerer i mange sammenhenger som en hemsko, og det sikreste tegnet på at ingenting skjer (litt spissformulert, men et poeng).
Troms har hatt lederskapet i Barents Regionråd dette året, og det har vært et krevende, men også et spennende og utviklende verv å ha, som har brakt fylket vårt veldig sentralt inn i politikkutformingen regionalt i Barentsregionen. Denne regionen er inne i en interessant utvikling der vi ser at det avtegner seg en regionidentitet i forhold til felles politikkutforming og prioriteringer. Den kan på sikt bli en like viktig politikkarena som det Nord Norge er.
Som dere ser av økonomiplan og budsjett så overtar vi også ledelsen i Nordkalottrådet de neste to årene. Her er det også nå mer entusiasme og opptatthet av å få til konkret politikkutforming.
Vi er også aktiv i NSPA- nettverket, som jeg har informert fylkestinget om tidligere. Et nettverk sprunget ut av regionkontorene til Nord Sverige, Nord Finland og Nord Norge i Brussel. En unik mulighet for oss som ikke medlemmer i EU til å komme med innspill til EU-s regionalpolitikk (som vi vet får stor betydning for oss gjennom EØS-avtalen).
Det er også viktig å understreke betydningen av samarbeidet mellom det regionale nivået og kommunene. Vi vil på nyåret invitere alle regionrådene til felles møte med fylkesrådet til en dialog rundt de utfordringene som kommunene ser ,og hva som kan være vårt bidrag i tilknytning til det.
Til slutt vil jeg rette en varm takk til alle medarbeidere og ansatte i fylkeskommunen som hver dag gjør en fantastisk jobb, og som vi er helt avhengige av for å kunne gjennomføre vårt politiske prosjekt. Tusen takk !
Jeg vil også benytte anledningen til å takke også fylkestinget for godt samarbeid i året som gikk.
Pia Svensgaard
Fylkesrådsleder