Kultur i nord skaper nettverk Kultur i nord skaper nettverk
23.06.2010

Utenriksdepartementet bruker kultur aktivt, sier avdelingsdirektør. - Det gleder meg, svarte fylkesråd for kultur Mariam Rapp (KrF).

Fylkesråd for kultur, Mariam Rapp (KrF), åpnet årets kulturpolitisk konferanse under Festspillene i Nord-Norge. Konferansen arrangeres for andre gang og samlet 90 kulturarbeidere og kulturpolitikere.

- Kultur er en viktig del av den internasjonale satsinga i Nord-Norge og styrker samarbeidet mellom nasjonene. Innspillene fra dere i dag er viktige for det videre arbeidet, sa fylkesråd Mariam Rapp, og la til at målet med denne konferansen er å bli kjent med hverandres arbeid, inspirere hverandre og ikke minst utveksle erfaringer.

Handlingsplan for kultur i nordområdene
Redaktør Esben Hoff i kulturmagasinet Kultmag ledet konferansen, og ga først ordet til Kulturdepartementet og rådgiver Sverre Mjøen. Han presenterte Handlingsplan for kultur i nordområdene og beskrev hvordan de er engasjert i det som skjer i kulturpolitikken i nord. En av aktivitetene i det norsk-russiske samarbeidet til høsten blir de norsk-russiske kulturdagene i Arkhangelsk. Andre eksempler Mjøen trakk frem, var den norsk-russiske bibliotektjenesten i Kirkenes og filmsamarbeidet gjennom TIFF.

- Vi bruker dere!
Avdelingsdirektør John-Petter Opdahl i Utenriksdepartementet fokuserte på hvordan departementet kan bidra til å skape nytt og internasjonalt nettverk og bidra til å gjøre vår kultur kjent i utlandet. - Vi bruker dere, innrømmet Opdahl. 

- En satsing på kultur i nord er en god investering for oss, fortsatte han, og brukte Marinskijteatret i St. Petersburg som eksempel. - Målrettet arbeid mellom UD og Nordlysfestivalen gjorde det mulig for Marinskijteatret å gjeste Tromsø i vinter, og vi ser at denne type samarbeid gjør at russerne inviterer musikere fra Nord-Norge til russiske scener. Som igjen gir norsk kultur økt oppmerksomhet i utlandet. Dette er risikokapital, men vi må tørre å satse på de gode idébærerne med globalt nedslagsfelt, som for eksempel Pikene på Broen, sa Opdahl.

Satsing på barn og unge
Anna Enemark fra Nordisk ministerråd presenterte mål og visjoner for det nordiske kultursamarbeidet som nettopp er vedtatt av de nordiske ministerne, og nevnte Den kulturelle skolesekken som et godt norsk eksempel på satsing for barn og unge. – Vi har også et sterkt fokus på kreative næringer for tiden, avsluttet Enemark.

Barentssekretariatet belyste kultursamarbeidet i de 13 regionene i Barents. - Å skape møteplasser og prosjekter for kunstnere og mennesker på tvers av grensene er en metode vi benytter for å bidra til økt forståelse for hverandres kultur og til å forebygge mot fordommer, sa rådgiver Margrete Alnes. - Barentssekretariatet satser på prosjekter helt ned på barnehagenivå der norske og russiske barn møtes og finner fellesskap i lek, selv om de ikke har et felles språk. Modellen for et grenseregionalt samarbeid er unik.

Grenseforskning
Forsker Johan Schimanski ved UiT var også invitert for å snakke om grensens estetikk. Schimanski forsker på arktisk litteratur og grenselitteraturen. - Filmer, romaner og kunstverk gir en privilegert tilgang til menneskers grenseerfaringer, og lar oss bli kjent med bildene og fantasiene som oppstår rundt hver grense. Slik kan man studere grenselandskapet. Grenser har med identitet å gjøre. De tar form i komplekse historiske landskap og baseres på forestilte fellesskap. Å leve ved grenser preger oss, og grensene må forstås som sosiale og historiske, sa Johan Schimanski.

Gode eksempler
Pikene på Broen, Riddu Riddu og Figurteatret i Nordland er tre gode eksempler på internasjonal satsing med sterk lokal forankring. Evgenia Egorova, Raghild Dalheim Eriksen og Preben Faye-Schøll holdt innlegg, og alle tre fokuserte på hvor viktig det er å forankre prosjektene i det lokale.

- Uten å ha utviklet en sterk hjemmebase fungerer ikke samarbeidet, sa Faye-Schøll fra Figurteatret i Nordland, og presiserte videre: - Prioriter alltid det kunstneriske innholdet i prosjektene. Ikke tilpass kunsten til søknadsskjemaene eller de plutselig oppståtte offentlige ordningene.

- Riddu Riddu har gitt oss felles stolthet til det å være urfolk. Det er viktig for at urfolkkulturen skal kunne utvikle seg, sa festivalleder Ragnhild Dalheim Eriksen i Riddu Riddu.

Konferansen ble avsluttet med en paneldiskusjon. der paneldeltakerne også tok imot spørsmål fra salen.

- Søk støtte til de gode ideene og prosjektene, det finnes midler å søke på, var oppfordringen fra politikere og byråkrater til kultursektoren.
 

 

print









Kontakt oss

Troms fylkeskommune
Telefon: 777 88000 - Telefaks 777 88001
E-post: postmottak@tromsfylke.no
Om nettstedet

Ansvarlig redaktør: Knut Are Mortensen
Webredaktør: Maarit Markussen
Webmaster
Vi følger redaktørplakaten - Logg inn
Alle rettigheter 2011