Fylkestingsmelding - Samisk i den videregående opplæringen i Troms

1 Fylkesrådens forord

Ambisjonene for samiskopplæringen er høye i konvensjoner, lover, forskrifter/læreplaner og tolkninger av disse.

Samiskopplæringen i Troms gis utenfor samisk distrikt, noe som betyr begrenset drahjelp fra samfunnet omkring. Det synes heller ikke å være «plass» til samiskopplæring innenfor sentralt gitte timeplaner og årstimerammer – å lære samisk er både å forsake noe annet og å bruke mer tid på opplæring. I sum pekte situasjonen på behov for en utredning av situasjonen for samiskopplæringen i Troms, og fylkesrådet leverte en melding til fylkestinget om dette i mars 2017.

Saksutredningen bak fylkestingsmeldingen hadde som formål å avklare følgende hovedproblemstillinger:

1. Hvordan kan Troms fylkeskommune som skoleeier bidra til å styrke og utvikle tospråklighetskompetanse i den videregående opplæringen?
2. Hvordan kan opplæring og formidling bedre bidra til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i et bredt, fremtidsrettet perspektiv?

 

Kunnskapsgrunnlaget som ble utarbeidet ut fra dette, er basert på premisser og utfordringer som ikke gjelder eksklusivt for Troms, men har nasjonal gyldighet utenfor samisk område. Her følger noen eksempler på dette:

 

• Samiskopplæringen fremstilles og fremstår mer som et problem for elever, foreldre, lærere og skoleadministrasjon enn som den fremtidsmuligheten språkopplæring skal være.
• Det har vært forholdsvis mange klager, antall elever tatt i betraktning, på samiskopplæringen i den videregående opplæringen i Troms.
• Det er vanskelig å etablere fagmiljøer av stedlige lærere når det er få elever ved hver videregående skole.
• Mange elever faller fra samiskopplæringen før de begynner i videregående opplæring.
• Norsklærere og samisklærere har et felles ansvar for språkopplæringen, men i videregående opplæring har det vært svake samarbeidsrutiner. Dette til tross for at læreplanene i fagene er samordnet, oppfordrer til samspill og understreker tospråklighetsforventninger.
• Tilbudet om fjernundervisning er restriktivt – først skal skolene prøve å få stedlige lærere. Dilemma: Jo flere elever som mottar fjernundervisning fra Nord-Troms videregående skole, jo sterkere pedagogisk fagmiljø for samiskopplæring.
• Skoleledelsen ved videregående skoler med elever som mottar fjernundervisning, har ikke fulgt opp denne undervisningen på samme måte som de følger opp undervisning gitt av egne lærere.
• Plassmangelen for samiskopplæringen i Kunnskapsløftets fag- og timefordeling gjør at mange elever avbryter samiskopplæringen av faglige og sosiale grunner.
• Opplæringsloven åpner for at elevene selv kan bestemme om de skal ha samiskopplæring fra

• 8. trinn. Dette gjør det lettere for ungdommene å vektlegge ønsker om å delta fullt ut i andre fag, om å være en del av den sosiale majoriteten og om å ha like lang skoledag som sine jevnaldrende heller enn å følge samiskopplæring.

• Norsk- og samisklæreplanenes premisser om utvikling av et grunnlag for en funksjonell tospråklighet for andrespråkelever utenfor samisk distrikt, avviker fra konklusjoner i internasjonal forskning.

• Samisklæreplanene i Kunnskapsløftet - Samisk er svake veivisere til samisk kultur og tradisjon ettersom de mer fremstår som kopier av læreplanstrukturene til majoritetskulturen enn som læreplaner for en urfolkskultur med en særegen kultur- og tradisjonsutvikling.

• Opplæringslovens krav om stedlig lærer før fjernundervisning er unødvendig firkantet, og ikke i pakt med tidens teknologiske løsninger. I tilfeller der fjernundervisning - eller en kombinasjon av fjernundervisning og undervisning fra stedlig lærer – etter all sannsynlighet vil gi bedre opplæringskvalitet, må likevel stedlig lærer kunne foretrekkes. Dette motvirker muligheten til å samle samisklærere i fagmiljøer, og kan gi et dårligere opplæringstilbud for elevene.

• Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – fordypning – forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet skal revitalisere Kunnskapsløftet gjennom Ludvigsen-utvalgets metaforiske motsetning mellom dybde og overflate: Læreplanene må ha mindre bredde for å gi undervisning og læring større dybde. Det er ikke avklart hvilke faglige prinsipper som forutsettes av denne motsetningen, men det er grunn til å anta at det som ikke oppfattes som fagenes essens, skal ut. Det kan følgelig også være grunn til å være våken for at den bebudede gjennomgangen av læreplanene i Meld. St. 28 kan medføre en bortvisning av kompetansemål som er orientert mot samisk språk, historie, kultur og tradisjon.

Tiltak vi iverksetter, vil ha gyldighet i Troms, men samtidig være av interesse for store deler av landet. Før meldingen ble fremlagt på fylkestingets møte i mars 2017, hadde vi allerede gjennomført ni kvalitetstiltak for samiskopplæringen:

1. Ved videregående skoler som gir samiskopplæring, skjer samiskopplæringen fortrinnsvis med stedlig lærer. I Tromsø tilsettes samisklærere ved Kongsbakken videregående skole for å dekke behovet.

2. Skoler med elever som har opplæring i samisk sørger for at denne undervisningen er i gang ved skoleårets begynnelse og senest fra 1. september.

3. Det er opprettet en tidsbegrenset, 50 % prosjektstilling som koordinator for samiskelevers tospråklige opplæring i Troms, med arbeidssted Nord-Troms videregående skole.

4. Kongsbakken videregående skole utarbeider en veiledning for opplæring i samisk og norsk i et tospråklighetsperspektiv i samarbeid med fylkesutdanningssjefen.

5. Skoler med elever med samiskopplæring legger til rette for at samiskelevene får delta på en språksamling så tidlig som mulig etter skolestart. Nord-Troms videregående skole koordinerer dette arbeidet sammen med fylkesutdanningssjefen, og står for gjennomføringen av samlingen.

6. Det er opprettet fagnettverk for lærere som underviser i samisk og norsk. Samisknettverket drives av Nord-Troms videregående skole, mens norsknettverket drives av Kongsbakken videregående skole. Nettverkene skal samarbeide om kompetansespørsmål som gjelder tospråklig opplæring for samiskelever.

7. Skoler med elever med opplæring i samisk legger til rette for en lærersamling der norsklærere til elever med samiskopplæring får delta i kompetansedeling med elevenes samisklærere. Samlingen sees i sammenheng med reetableringen av fagnettverk, og skal ivareta samisk- og norsklæreplanenes forventninger om et tospråklighetsperspektiv på opplæringen i samisk og norsk. Kongsbakken videregående skole koordinerer dette arbeidet.

8. Det er utarbeidet retningslinjer for fjernundervisningen i Troms. Mottakerskoler for fjernundervisning sikrer sammen med tilbyder av fjernundervisningen at opplæringen blir gitt i henhold til disse retningslinjene.
9. Det legges to felles timeplanøkter per uke for alle videregående skoler i fylket for å gi bedre plass til samiskopplæringen.

I prosessen involverte utredningen fagpersoner, elever og foreldre både før og under høringsperioden som strakte seg fra 1. desember 2016 til 1. februar 2017. Fylkesråden ønsket innspill på hele høringsdokumentet, med særlig vekt på følgende strategiforslag:

1. Nord-Troms og Kongsbakken videregående skoler utvikles som ressursskoler for tospråklig opplæring utenfor samisk distrikt.
2. Troms fylkeskommune definerer seg tydeligere som et offentlig organ innenfor regelverket for det samiske språkforvaltningsområdet. Læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk brukes derfor i hele den videregående opplæringen i Troms.
3. Opplæringslovens krav om stedlig lærer før fjernundervisning må kunne tilpasses tidens teknologiske muligheter. I tilfeller der en reell valgsituasjon oppstår, skal eleven selv kunne velge mellom undervisning av stedlig lærer eller fjernundervisning - eller en kombinasjon av fjernundervisning med undervisning fra stedlig lærer.
4. Fylkestinget vil i samarbeid med Sametinget arbeide for å sikre at nasjonale bestemmelser styrker opplæringen i samisk språk og formidlingen fra samisk kultur og tradisjon i Troms.

5. Jeg vil berømme alle som i engasjerte seg i arbeidet med vurdere kunnskapsgrunnlaget og de tiltakene som vi foreslo. Det var spennende å fremme en fylkestingsmelding i kjølvannet av 100- årsjubileet for det første samiske landsmøtet, som ble behørig markert også i Troms fylkeskommune.

Roar Sollied (V)

Fylkesråd for utdanning i Troms

(Kilde: SATS/skolene 21. november 2017)

* Elever med samisk som andrespråk skal følge ordinær norsklæreplan. På studieforberedende utdanningsprogrammer har elevene 84 timer reduksjon i norsktimetallet over tre år. På yrkesfaglige utdanningsprogrammer har elevene 22 timer reduksjon i norsktimetallet over to år.

** SMI-elever som mottar samisk, vil være registrert med dette ved de skolene de tilhører.