Handlingsplan for kvensk språk og kultur i Troms 2017-2020
1 Innledning
Nord-Norge har historisk vært et kulturelt sammensatt samfunn, med flere etniske grupper som sa- mer, kvener og nordmenn. I dag antar man at det finnes mellom 10 og 15 000 kvener i Norge. Troms og Finnmark har en stor kvensk befolkningsandel. Kvenene er anerkjent som en nasjonal minoritet, men det er en likevel få som har kjennskap til kvensk kultur, språk og historie. Det har vært en kultur som har vært stigmatisert og satt under hardt fornorskningstrykk gjennom 100 år. På 70-tallet endret synet seg på minoritetskulturer både nasjonalt og internasjonalt, noe som bidro til en sterkere bevissthet om samisk og kvensk språk og kultur i Nord-Norge. Det er likevel et språk og en kultur under sterkt press som mange steder er i ferd med å dø ut.
Troms fylkeskommune ønsker å ta ansvar for å bevare og utvikle denne viktige delen av kulturmangfoldet i nord, og har derfor tatt initiativ til denne handlingsplanen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med kr. 300 000,- til arbeidet. Denne handlingsplanen er den første planen et offentlig forvaltningsorgan i landet lager for styrking av kvensk språk og kultur.
Troms fylkeskommune anerkjenner at det er behov for et stort løft dersom kvensk språk og kultur skal ha gode levevilkår i fremtiden. Det er behov for tiltak og strategier på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Handlingsplanen for styrkingen av kvensk språk og kultur i Troms skal vise hvordan Troms fylkeskommune ønsker å tilrettelegge for kvensk språk og kultur i planperioden 2017-2020. For å lykkes med et løft, må de unge nås. Det er de som skal ta med tradisjoner og språk inn i en ny tid.
Denne handlingsplanen er et første trinn til en sterkere bevisstgjøring og langsiktig innsats for kvensk språk og kultur i Troms. Troms fylkeskommune ønsker å være en pådriver for å få til et nasjonalt løft for å styrke kvensk språk og kultur inn i fremtiden. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har høsten 2016 satt i gang arbeidet med en målrettet plan for den videre innsatsen for kvensk språk. Troms fylkeskommunes handlingsplan vil være et viktig innspillsdokument til denne.
For å oppnå en god forankring hos aktørene har Troms fylkeskommune i arbeidet med handlingsplanen gjennomført innspillseminar, møter og innhentet skriftlige innspill.
Trespråklig kommuneskilt ved grensen i Balsfjord.
Maria Figenschau
Det har i løpet av prosessen blitt avdekket at det er et behov for samhandling mellom ulike kvenske miljø og interessegrupper, fagmiljøer og forvaltningsnivå. Med en bedre samhandling kan det kvenske styrkes og derved innta sin naturlige plass i det nordnorske kulturmangfoldet.
Tiltakene i denne handlingsplanen er i hovedsak tiltak som kan gjennomføres uten ekstern finansiering. Handlingsplanen skal bidra til en bevisstgjøring internt i fylkeskommunen og blant samarbeidspartnere. Denne handlingsplanen viser at Troms fylkeskommune ønsker å starte arbeidet med å løfte kvensk språk og kultur i offentlige plandokument og langsiktige strategier.
Mål
- Alle i Troms fylke skal ha kunnskap og bevissthet om at kvensk språk og kultur er en naturlig el av vårt nordnorske kulturmangfold
- Barn og unge med kvensk tilhørighet skal ha mulighet til å oppleve og være stolt over egen kultur og kulturuttrykk
- Alle barn skal gis muligheten til å utforske og lære kvensk språk, og bidra med egen innovativ skaperkraft for å bringe kulturen videre
Fokusområder
- Økt kunnskap om kvensk historie, kultur og identitet
- Styrking og synliggjøring av kvensk språk
- Kunst, kreativitet og kulturelt samarbeid
1.1 Bakgrunn
I Fylkesplan 2014-2025 er kvenene omtalt i et eget kapittel under temaet Nordområdene: “Kvenene er en nasjonal minoritet med lang historie i Troms. Den kvenske revitaliseringen i forhold til språk og kultur er avhengig av innsats fra offentlige myndigheter. For offentlige myndigheter er det viktig å ha en tett dialog med organisasjonene og institusjonene innenfor kvenfeltet, for å sikre at deres synspunkter blir hørt. Institusjoner som Halti Kvenkultursenter, Storfjord språksenter og Paaskiviikko er viktige også i en nordområdesammenheng.”
Handlingsplanen skal være et verktøy for å kunne iverksette strategikulepunktet “Bidra til å utvikle kvensk språk og kultur i fylkesplanens nordområdesatsing”. Handlingsplanen tar sikte på å skissere konkrete tiltak som fylkeskommunen kan igangsette, samt å løfte frem sentrale og nasjonale ut- fordringer som kvensk språk og kultur står overfor.
Språkene samisk, kvensk, romanes og romani er anerkjente regions- eller minoritetsspråk i Norge. De er vernet gjennom Europarådets pakt om regions- eller minoritetsspråk, og det er et mål i norsk språkpolitikk at vi skal ta vare på våre nasjonale minoritetsspråk. Målet er forankret i flere stortingsmeldinger, i norske lover og forskrifter og i internasjonale avtaler.
Som følge av et folkeopprop gjorde Troms fylkesting i desember 2014 et enstemmig vedtak om å støtte kravet om at kvensk språk skal oppgraderes fra nivå II til nivå III i Den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Tilsvarende vedtak er også gjort i de seks kommunene i Nord-Troms og i Finnmark fylkesting.
Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter forplikter Norges forhold til kvenene som nasjonal minoritet. I tillegg er Norges forpliktelser overfor kvenene knyttet til FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen fra 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Norges forpliktelser framkommer også av FNs menneskerettskomitès tolkinger av konvensjonene og tilleggsprotokoller som Norge har ratifisert.
1.2 Definisjon og begrepsavklaring
1.2.1 Kvener
Med kvener menes en språklig og etnisk minoritet i Nord-Norge hvis forfedre emigrerte fra Nord- Finland og Sverige. Det foreligger ingen offisiell statistikk over hvor mange som regner seg som kvener i dag. I offentlige dokumenter brukes ofte tallet 10-15000. Kvenske organisasjoner har i noen tilfelle brukt tall som 30-50 000. I følge Hyltenstam og Milani1 er kvener «alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves som relevant».
Kvensk tilstedeværelse og bosetting er dokumentert i Troms allerede tidlig på 1500-tallet. En helseundersøkelse utført av Universitetet i Tromsø i 1987-1988 viser at i overkant av 26 % av befolkningen i Nord-Troms oppgir å ha kvensk/finsk opphav.
Mange kvener er i dag bosatt i byer utenfor de tradisjonelle kjerneområdene, og det har vokst fram en fornyet interesse for revitalisering av kvensk språk og kultur.
Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998.
1.2.2 Om kven-begrepet
Kven-begrepet har vært svært omdiskutert. I noen områder har kvenbegrepet vært oppfattet som nedsettende og man har ikke ønsket å bruke verken begrepet kvener eller kvensk språk, men heller snakke om norsk-finner eller finsk-ættede, og finsk språk. I Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) påpeker regjeringen at det er lang tradisjon for å bruke begrepet «kven» som norskspråklig benevnelse, mens mange i gruppen selv foretrekker «finskættet» eller «etterkommere av finske innvandrere».
I 2012 bestemte myndighetene at det offisielle navnet på minoriteten skulle endres fra kvener til kvener/norskfinner. En parallell bruk av begrepene finsk og kvensk er ikke og har ikke vært ukjent i Troms heller. Mange steder i Troms og Finnmark har minoriteten tidvis blitt omtalt som finlendere og språket som finsk, og tidvis som kvener og kvensk.
Bruken av kven-begrepet synes ikke å være særlig kontroversielt i Troms i dag. Det registreres derimot en økende stolthet omkring selve kvenbegrepet. Begrepet norsk-finner brukes derfor ikke i denne handlingsplanen. Troms fylkeskommune ønsker likevel at handlingsplanen oppfattes som inkluderende av samtlige som har kvensk og finsk tilhørighet.
1.2.3 Kvensk språk
Med kvensk språk menes et finsk-ugrisk og uralsk språk, som er nært beslektet med finsk og meänkieli, og som tales av kvener i Finnmark og i Troms. Kvensk språk ble anerkjent som et eget språk i Norge i 2005.
Kvensk er først og fremst et muntlig språk, selv om det finnes noe skriftlig materiale på kvensk. Produksjonen av kvenskspråklig materiale er foreløpig svært lav. I 2007 ble Kainun institutti – Kvensk institutt, nasjonalt senter for kvensk språk og kultur etablert. Senteret skal blant annet jobbe frem en normering av det kvenske skriftspråket.
Fornorskningspolitikken som ble ført mot kvenene helt frem til 1970-tallet var svært hard, men fortsatt på 50-tallet fantes det vitale kvenske språkmiljøer i Troms og Finnmark. I dag er det svært få morsmålsbrukere igjen.
Det språklige og kulturelle fellesskapet på Nordkalotten mellom kvensk, meänkieli og nordfinske dialekter, er betydelig. Flere av innspillene til denne handlingsplanen har anmodet Troms fylkeskommune om å se over landegrensene. Kvensk språk kan ses på som en nøkkel til folk-til-folk-kontakt og til økt samarbeid på Nordkalotten.
1.2.4 Situasjonen for det kvenske språket
I 2010 gikk åtte universitet i seks europeiske land sammen om et omfattende forskningsprosjekt om minoritetsspråk i Europa. Prosjektet ELDIA (European Language Diversity for All) leverte sin rapport og sine uttalelser til norske myndigheter i 2013.
Situasjonen for kvensk språk defineres som et språk som er svært truet. På et barometer som måler overlevingsdyktigheten til minoritetsspråk fikk kvensk språk lavest poengscore av samtlige deltagende språk. Selv om kvensk språk har status som et nasjonalt minoritetsspråk og man jobber med standardisering av et skriftspråk, så er språkets bruk i opplæring, media og i det offentlige rom helt minimal. Forskningsresultatene stadfester at kvensk språk står i akutt fare for å dø ut og konkluderer med at «umiddelbare og effektive tiltak må til for å hindre utryddelse».
Troms fylkeskommune anerkjenner at et kritisk truet språk som kvensk, behøver spesifikke strategier og tiltak for å kunne overleve. Troms fylkeskommune vil påpeke at også lokale og nasjonale myndigheter bør utarbeide egne strategiplaner for å styrke kvensk språk og kultur.
1.2.5 Balansegang mellom finsk og kvensk
Historisk sett har begrepene kvensk og finsk språk blitt brukt om hverandre. Etter at kvensk ble anerkjent som et eget språk, har begrepsbruken også blitt mer nyansert og politisk. Med finsk menes språket som snakkes i Finland, med kvensk menes språket som snakkes i Norge.
I skoleverket og i læreplansammenheng brukes begrepene finsk og kvensk fortsatt om hverandre. Innspillene til handlingsplanen viser også at kvenorganisasjonene og institusjonene har litt forskjellige innfallsvinkler til språkspørsmålet. Kravene om spesifikke tiltak på kvensk er tydelige. Samtidig ønsker deler av kvenmiljøet i Troms å bruke finsk språk som et verktøy i sitt revitaliseringsarbeid. Mangelen på lærerkrefter i kvensk, samt levende språkmiljø der språk kan praktiseres, kan gjøre det hensiktsmessig. For noen kan veien til en sterkere kvensk bevissthet og interesse, gå gjennom det finske språket. Troms fylkeskommune tolker innspillene dithen at både kvensk og finsk er språk som den kvenske befolkningen ønsker å ivareta, og at det må tilrettelegges for begge muligheter. Det er likevel spesifikke tiltak for å styrke kvensk språk som primært blir skissert i denne handlingsplanen.