Fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) og fylkesvaraordfører Benjamin Furuly (H)

- Helse Nord må styrke Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Et styrket UNN innebærer at Helse-Nord må prioritere økte bevilgninger, kapasitet og kompetanse til å møte de utfordringene og behovene som eksisterer i regionen, herunder en kraftig prioritering for nyfødt intensiv og et fullverdig kreftsenter av nasjonal og internasjonal standard. Potensielle tiltak er å utvide polikliniske tilbud, øke antall døgnplasser for spesifikke pasientgrupper, investere i avansert medisinsk utstyr og teknologi, samt tiltak for å styrke bemanningen og kompetansen til helsepersonell, sier fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap).

Dette er hva fylkestinget i Troms vedtok som svar på høringen fra Helse Nord:

Høringssvar fra Troms fylkeskommune

Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord

Høringssvaret er strukturert etter ønsket mal fra Helse Nord RHF:

Overordnet tilbakemelding

Troms fylkeskommune understreker viktigheten av å opprettholde tilgjengelige spesialisthelsetjenester i distriktene. Dette inkluderer behovet for å sikre et desentralisert tilbud som tar hensyn til lange avstander og spredt bosetning. Flere av tjenestetilbudene i distriktskommunene har ikke samme ressurs- og bemanningsutfordringer som øvrige deler av spesialisthelsetjenesten i landsdelen. De desentraliserte tilbudene må fortsatt bevares og styrkes. Fylkeskommunen ønsker her å vise til nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 hvor det vises til at mangelfull planlegging av helse- og omsorgstjenester og for lite helhetlig planlegging av tjenester på tvers av kommuner og sykehus skaper utfordringer for et helhetlig og sammenhengende helse- og omsorgstilbud. Distriktsmedisinske enheter og sykestueplasser er ofte samlokaliser med kommunale helsetjenester, og en nedbygging av tilbud og kompetanse ved distriktsmedisinske (DMS) og distriktspsykiatriske (DPS) er en kortsiktig strateg som man ikke kjenner konsekvensene av. En styrking av kompetanse ute i kommunene også i spesialisthelsetjenesten vil gi økt beredskap og legge til rette for større grad av samhandling mellom nivåene i vår felles helsetjeneste.

Fylkeskommunen påpeker at reduksjonen/lekkasjen av folk i arbeidsfør alder og en økende andel eldre vil forsterke utfordringene innen helseomsorgen i Nord-Norge. Det er derfor avgjørende å tilpasse helsetjenestene for fremtiden, og sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å møte de økende behovene.

Troms fylkeskommune vil fremheve betydningen av å tiltrekke og beholde kvalifisert helsepersonell i hele fylket. Dette kan inkludere tiltak for å styrke utdanning og videreutdanning av helsepersonell lokalt, samt å legge til rette for attraktive helsearbeidsplasser og bo-lyst distriktene.

Det bør vektlegges tettere samhandling og koordinering mellom primær- og spesialisthelsetjenesten for å sikre mer helhetlige og sammenhengene pasientforløp. I et distriktsperspektiv er dette viktig fordi tilgangen til spesialiserte tjenester kan være begrenset. Troms fylkeskommune vil understreke betydningen av å opprettholde robuste beredskapsplaner og sikre tilstrekkelig beredskap i helsesektoren, spesielt med tanke på klimaendringer, lange avstander og værutsatte områder i Nord-Norge. Dette inkluderer behovet for å sikre tilgjengeligheten av nødvendig medisinsk utsyr og personell i tilfelle kriser og katastrofer.

Et styrket UNN innebærer at Helse-Nord må prioritere økte bevilgninger, kapasitet og kompetanse til å møte de utfordringene og behovene som eksisterer i regionen, herunder en kraftig prioritering for nyfødt intensiv og et fullverdig kreftsenter av nasjonal og internasjonal standard. Potensielle tiltak er å utvide polikliniske tilbud, øke antall døgnplasser for spesifikke pasientgrupper, investere i avansert medisinsk utstyr og teknologi, samt tiltak for å styrke bemanningen og kompetansen til helsepersonell.

En styrking av UNN gir bedre tiltak på høykvalifiserte tjenester som er tilpasset innbyggerne i Troms sitt behov for lokalsykehusfunksjoner og hele regionens behov for høyspesialiserte helsetjenester. Dette kan bidra til å redusere ventetider, øke kapasiteten for behandling og diagnostikk, og sikre at pasienter får nødvendig oppfølging og behandling lokalt uten behov for å reise til andre regioner.

Et sterkt UNN vil også kunne bidra til at det gjennomføres flere kliniske studier i helseforetaket. Kliniske studier gir UNN mulighet til å forbedre og validere nye behandlingsmetoder. Dette er kritisk for et universitetssykehus i vår størrelse og beliggenhet, og det styrker vår kapasitet til å tilby avansert og spesialisert pasientbehandling. Engasjement i kliniske studier fremmer også innovasjon og sikrer at pasientene ved UNN får tilgang til de nyeste og mest effektive behandlingene.

 En styrking av UNN vil kunne ha positive ringvirkninger for samfunnet, som økt attraktivitet og næringsutvikling knyttet til helsesektoren. Nasjonal helse- og sykehusplan legger opp til at hver helseregion har ett regionsykehus – Helse nord må styrke UNN og sørge for at Nord-Norge, som på tross av stort areal, men lite pasientgrunnlag, ikke svekkes ved at man skal dele opp ressursene knytta til regionsykehusfunksjonen.

Den nylig PCI-evalueringen viser at vedtaket fra 2017 om en splitting av regionsykehusfunksjonens tilbud om PCI har medført at tjenesten per i dag ikke er bærekraftig. Troms fylkesting ser det som alvorlig at helsetilbudet knytta til PCI er svekket. Det er en klar forventing om at Helse-Nord snarest tar grep som sikrer bærekraft i tjenesten og sørger for en styrking av fagmiljøet, forskningskapasitet, rekruttering av kvalifisert personell og utdanning av nye operatører.

Troms fylkeskommune mener en styrking av Åsgård er av stor betydning for psykisk helsevern i regionen. Ved å øke ressursene og kapasiteten på Åsgård, kan vi forbedre behandlingstilbudene, øke tilgjengeligheten og redusere ventetidene. Det er spesielt viktig når det er en økning i etterspørsel for tilbudet

Troms Fylkeskommune mener det er av stor betydning for innbyggerne i Troms å ha et sterkt og velfungerende universitetssykehus, samt distriktsmedisinske- og distriktspsykiatriske sentre i regionen.

I UNNs egen strategiske utviklingsplan vises det også til viktigheten av bevaring og styrking av DMS og DPS: «tilbudene skal gis så nær pasientens hverdag som mulig. Dette medfører behov for mer robuste DPS-enheter, ytterligere spesialisering av sykehustilbudene og kompetanseheving.»

Opprettholdelse av DPS, herunder døgnplasser og DMS vil være viktig for generell samfunnsutvikling i Troms, og spesielt for arbeidsmarkedet og helsesektoren i distriktene. Tilbudene er også viktige tilskudd til større helseesinstitusjoner da tilbudene per i dag ikke har tilstrekkelig kapasitet. Dermed avlastes i så måte et hardt presset tilbud og i tillegg bidrar til å levere tjenester nært folk. Dette henger sammen med utdanning ved desentraliserte studiesentre, og tilgang til praksisplass i nærmiljøet.

1. Psykisk helsevern og TSB

1.1 Innspill på forslagene til tiltak innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Innspill:

·         Troms fylkesting er av den oppfatning, jf. tilbakemelding overfor, at DPS fortsatt skal gi døgnplasser ute i de ulike deler av Troms. Vi vil også bemerke at vi ikke vil anbefale at pasienter sendes ut av lokalsykehusregionen (Fra Nord-Troms til Alta). Pasienter som gis behandling under DPS bør få det av lokalsykehuset som tilbyr øvrig behandling av pasienten.

·         Økt tilgjengelighet til spesialiserte tjenester: Det er viktig å sikre at befolkningen i Nord-Norge har tilgang til spesialisert psykisk helsevern og rusbehandling. Dette kan oppnås gjennom økt satsing på bemanning og kompetansebygging ved UNN, og bevaring og styrking av DPS i Troms.

·         Bedre samarbeid mellom ulike nivåer av helsetjenesten: Det bør legges vekt på bedre koordinering og samarbeid mellom primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester for å sikre en helhetlig og sammenhengende oppfølging av pasienter innen psykisk helsevern og TSB.

·         Forebyggende tiltak: Satsing på forebyggende tiltak og tidlig intervensjon kan redusere behovet for mer ressurskrevende behandling senere. Forebygging av psykisk helse blant barn og unge må derfor styrkes. Dette kan omfatte tiltak som å styrke arbeidet med psykisk helse i (barnehager), skoler, arbeidsplasser, andre arenaer for barn og unge, samt i lokalsamfunn.

·         Troms Fylkeskommune mener Helse Nord bør skulle mellom private ideelle og private kommersielle aktører slik det gjøres i Helse Sør-Øst. For å nå målsetningene i opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033), ber vi Helse Nord styrke samarbeidet med private ideelle aktører slik at ventelistene kan bli kortere.

1.2 Forslag til andre endringer i funksjons- og oppgavedeling innen psykisk helsevern og TSB, som kan bidra til en bærekraftig helsetjeneste.

Innspill:

·         Desentralisert tjenestetilbud: Ved å styrke kompetansen og kapasiteten til regionale og lokale helsetjenester kan man avlaste det sentrale UNN og gi et mer tilpasset og effektivt tilbud nærmere der pasientene bor.

·         Økt fokus på ambulant behandling: Ambulante tjenester og hjemmebehandling kan være mer kostnadseffektive og bedre tilpasset pasientenes behov enn innleggelse på institusjon. Dette kan bidra til å redusere presset på sykehusene og frigjøre ressurser til andre oppgaver.

·         Styrket samarbeid med kommunene: Kommunene spiller en viktig rolle i oppfølgingen av personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Økt samarbeid og bedre ressursfordeling mellom helseforetaket og kommunene kan bidra til å sikre en mer helhetlig og effektiv behandlingskjede.

2. Rehabilitering og private tjenester

2.1 Innspill på forslagene til tiltak innen rehabilitering og private tjenester.

Innspill:

·         Styrking av rehabiliteringstilbudet: Det er viktig å investere i og styrke rehabiliteringstilbudet ved UNN

·         For å sikre at pasienter i Nord-Norge får tilgang til nødvendig rehabilitering og ettervern. Dette kan omfatte økte ressurser til rehabiliteringsenheter og faglig kompetanseheving blant helsepersonell.

·         Samarbeid med private aktører: Det bør legges til rette for et nært samarbeid mellom offentlige og private aktører innen rehabiliteringsfeltet. Dette kan bidra til å utnytte ressursene mer effektivt og sikre et bredere spekter av tilbud til pasientene, samtidig som det kan avlaste presset på offentlige helsetjenester.

2.3 Forslag til andre endringer i funksjons- og oppgavedeling innen rehabilitering og private tjenester, som kan bidra til en bærekraftig helsetjeneste.

Innspill:

·         Tydeligere rollefordeling mellom offentlige og private tjenester: Det bør utarbeides klare retningslinjer og avtaler offentlige og private tjenester: Det bør utarbeides klare retningslinjer, avtaler og anbud for samarbeid mellom offentlige og private aktører innen rehabilitering, slik at oppgavene blir fordelt på en hensiktsmessig måte og sikrer god kvalitet og koordinering av tjenestene.

·         Styrking av offentlige rehabiliteringstilbud: For å sikre likeverdig tilgang til rehabilitering for alle innbyggere, bør det satses på å styrke og utvikle tilbudet ved UNN og andre offentlige helseinstitusjoner i regionen.

·         Incentivordninger for private aktører: Det kan være hensiktsmessig å innføre insentiver eller økonomiske ordninger som stimulerer private aktører til å tilby rehabiliteringstjenester i områder der det offentlige tilbudet er begrenset, slik at man sikrer tilstrekkelig dekning og tilgjengelighet av rehabiliteringstjenester i hele regionen.

3. Samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten

Kommuner og helseforetaks innspill til foreslåtte modeller for samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten. Helse Nord ber spesielt om konkrete forslag til piloter innen områdene:

3.1 Geografisk samlokalisering og samordning av helse- og omsorgstjenesten med felles faglig og administrativ ledelse

Innspill:

·         Ved samordning av primær og spesialisthelsetjenesten må en sikre at kommunene har tilgang til personell og økonomi til å påta seg eventuelle nye eller endrede oppgaver

·         Pilotprosjekt bør etableres der helse- og omsorgstjenester samlokaliseres geografisk for å muliggjøre bedre samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

·         UNN bør være en sentral aktør i slike pilotprosjekt, spesielt i distriktene der tilgangen til spesialisthelsetjenester kan være begrenset

·         En felles faglig og administrativ ledelse bør utforskers for å sikre helhetlige pasientforløp og effektiv ressursbruk.

 3.2 Fleksibel bruk av senger i døgnenheter på tvers av tjenester

Innspill:

·         Det bør gjennomføres pilotprosjekter der senger i døgnenheter går på tvers av tjenester benyttes fleksibelt for å optimalisere ressursutnyttelsen, og sikre bedre tilgjengelighet til behandling

·         UNN kan initiere slike pilotprosjekter i samarbeid med kommuner i distriktene for å sikre tilgjengelighet til spesialisert behandling uten nødvendig ventetid.

3.3 Kommunale døgnenheter med økt støtte fra spesialisthelsetjenesten

Innspill:

·         UNN kan styrke samarbeidet med kommunene for å etablere kommunale døgnenheter med økt støtte fra spesialisthelsetjenesten, særlig i distriktene der tilgangen til spesialisthelsetjenester er begrenset.

·          Dette kan innebære utvidet veiledning, opplæring og konsultasjoner fra spesialisthelsetjenesten for å styrke kompetansen og kapasiteten i kommunale tjenester.

·         Her kan Helse Nord bygge videre på tidligere tiltak og erfaringer knyttet til ehelse/telemedisin.

3.4 Teammodeller som i større grad understøttes av digitale verktøy

Innspill:

·         Teammodeller som understøttes av digitale verktøy for å forbedre samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten

·         Dette kan inkludere implementering av for eksempel telemedisin eller digitale beslutningsstøttesystemer for å bedre koordineringen av pasientbehandling.

3.5 Andre forslag til tiltak og utviklingsområder som kan sikre bærekraft i vår felles helsetjeneste.

Innspill:

·         Styrking av utdanning og rekruttering av helsepersonell, særlig i distriktskommuner, for å sikre tilstrekkelig kapasitet i helsetjenesten

·         Utvikling av nettverket Helsefellesskap og samarbeid mellom UNN og kommunalhelsetjenesten for å sikre en helhetlig og integrert helsetjeneste i NordNorge. Fylkeskommunen ønsker at nettverket Helsefellesskap også skal inneholde tannhelse og folkehelse.

·         Satsing på forskning og innovasjon gjennom helseforetaket for å utvikle nye og mer effektive behandlingsmetoder som kan styrke kvaliteten og bærekraften i helsetjenesten.

·         Fylkeskommunen har tidligere spilt inn at forskningen i spesialisthelsetjenesten (helseforetakene) og dermed også midlene, i større graf bør rettes mot deltakelse i internasjonale studier, forskning og innovasjon, som også kommer til nytte utenfor spesialisthelsetjenesten, altså i kommunene.

·          Finansiering av helsetjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten er ulik. Kommunene må løse dette over egne rammer, mens helseforetakene får en ramme i tillegg til stykkprisfinansiering. Regjeringen foreslo i NOU 2023:8 «Fellesskapets sykehus» et samhandlingsbudsjett. Fylkestinget mener at kommunenes økonomi ikke må belastes ytterligere ved et utvidet samarbeid omkring spesialisthelsetjenestens oppgaver, og støtter derfor Regjeringens forslag om et samhandlingsbudsjett.

4. Andre innspill til tiltak som kan gi økt bærekraft i vår felles helsetjeneste.

 Innspill:

·         For å sikre bærekraft i tjenestene er det viktig å tilrettelegge for helheten. Derfor vil fylkestinget også i denne høringen påpeke at et rettferdig og velfungerende pasientreisesystem er kritisk for å oppnå et likeverdig tilbud uavhengig av hvor i fylket pasienten bor. I tillegg inntar vi her fylkeseldrerådets innspill til pasientreiseforskriften: «Pasientreiser bestiller hele reisen, også drosje ved manglende kollektivtilbud, slik at det ikke oppstår unødig ventetid for pasienten og dersom behandlingen ikke finner sted som planlagt eller avbrytes pga. legens fravær, må reisen dekkes fullt ut. Når noen ledsager en pasient til behandling på sykehus, og pasienten innlegges uten at dette er avtalt på forhånd, skal ledsagerens utgifter til hjemreise dekkes fullt ut. Alle diett- og overnattingssatser må være knyttet til årlig indeksregulering og ikke bare endres ved en eventuell ny forskrift. Pasientreiser må opprette en telefon som kan kontaktes når det er nødvendig etter kontortid. Norges geografi, topografi og klima tilsier at det i langt større grad bør tas lokale hensyn ved forvaltningen av forskriften.»

·         Fylkestinget foreslår at det jobbes mer forebyggende i Helse Nord. Det er god økonomi å unngå sykdom. Spesielt vil vi trekke frem forebygging av at ungdom får psykiske problemer ved å styrke lavterskeltilbudet. Vi foreslår også at det settes ned et kompetent utvalg i Helse Nord som jobber spesielt med forebyggende helsetjenester.

·         Telemedisin og digitale helsetjenester: Utvide bruken av telemedisin og digitale helsetjenester for å muliggjøre fjernkonsultasjoner, diagnostikk og oppfølging av pasienter. Dette kan redusere behovet for pasientreiser over lange avstander og bidra til å bedre tilgjengeligheten til helsetjenester i kommunene.

·         Ambulante spesialisttjenester: Øke tilbudet av ambulante spesialisttjenester til kommuner for å redusere behovet for pasientreiser til sykehus. Dette kan omfatte etablering av spesialiserte poliklinikker og mobile helseteam som kan betjene flere med lang reisevei til sykehus.

·         Samarbeid med kommunehelsetjenesten: Styrke samarbeidet mellom Helse Nord og kommunehelsetjenesten for å sikre en helhetlig og koordinert pasientbehandling. Herunder utvikling av felles behandlingslinjer, standardiserte prosedyrer og bedre informasjonsutveksling mellom ulike helsetjenester

·         Beredskap og katastrofehåndtering: Troms fylke og Nord-Norge må ha robuste beredskapsplaner og katastrofehåndteringsstrategier som tar hensyn til klimaendringer, lange avstander og værutsatte områder, inkludert etablering av felles nødberedskapsenheter, beredskapslagre for medisinsk utstyr og evakueringsplaner for sårbare befolkningsgrupper. Her vil det være viktig å bevare og styrke kompetansen og tjenestetilbudene i DMS og DPS for helsetjenester som ikke er høyspesialiserte.

·         Geriatrisk helsetjeneste: Styrke tilbudet av geriatriske helsetjenester for å imøtekomme behovene til en aldrende befolkning. Det kan for eksempel etableres desentraliserte geriatriske enheter i helseforetaket. Økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon for aldersrelaterte sykdommer. En god geriatrisk helsetjeneste er helt avhengig av et bedre samarbeid mellom helseforetaket, kommunehelsetjenesten og omsorgssektoren, samt fylkeskommunen og dens rolle innenfor tannhelse og folkehelse i tillegg til tilrettelegging.

·         Forsknings- og innovasjonsprogrammer: Helseforetaket, gjerne i samhandling med kommunene, må benytte seg av forsknings- og innovasjonsprogrammer som adresserer spesifikke utfordringer knyttet til helsetjenesten i nord. Dette kan bidra til å utvikle nye løsninger og beste praksis for å møte behovene til befolkningen i NordNorge, samtidig som det styrker regionens kompetanse og konkurransekraft innen helseforskning.

·         Folkehelsearbeid er et samfunnsoppdrag som skal bidra til at samfunnsutviklingen fremmer folkehelse, utjevner sosiale forskjeller i helse og deltakelse, bærekraftige velferdstjenester og gode sosiale og miljømessige forhold. Et godt folkehelsearbeid kan bidra til økt bærekraft i helsetjenesten – fordi effektene av et langsiktig folkehelsearbeid vil kunne bidra til:

Færre barn og unge som sliter med psykiske helseutfordringer.

Flere som gjennomfører et utdanningsløp og kan bidra i et arbeidsliv.

Flere som vil bli og bo i distriktene.

Flere friske eldre som kan og vil bo hjemme med gode leveår – vi blir stadig flere eldre og det utfordrer sykehjemskapasiteten - mange kommuner sliter med å rekruttere folk til helse- og omsorgssektoren. Folkehelsearbeidet sparer både den enkelte og samfunnet for kostnader, og dårlig helse og livskvalitet i befolkningen er omfattende både for den enkelte og for helsevesenet – noe som er utfordrende for et bærekraftig velferdssystem. Et styrket samarbeid med kommuner, fylket og spesialisthelsetjenesten i både det helsefremmende og forebyggende arbeidet kan være et element i økt bærekraft for vår helsetjeneste.

Kapitelet «Samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten» beskriver tiltak som arbeidsgruppen anser som utfordrende å gjennomføre. Det savnes forlag til hvordan det kan jobbes rundt utfordringer som forskjellige samfunnsoppdrag og styring. En mulighet er å drøfte utfordringen med andre helseforetak i landet. Utkastet beskriver samordning mellom primær- og spesialisthelsetjenesten knyttet til forebyggende helsearbeid i liten grad. Frisklivssentraler er nevnt som et tiltak som bidrar til økt helsekompetanse blant befolkningen. Det vises til at mange kommuner ikke har slike sentraler- men en oversikt hvor disse er etablert i nord er her oversikt over frisklivssentraler. Et samarbeid mellom kommuner og helseforetaket kan aktualiseres gjennom tjenesteavtaler. Lærings -og mestringssentrene bør styrkes. I tillegg kan oppfølging og opplæring av personer med kroniske sykdommer ivaretas gjennom primærhelseteam i samarbeid med frisklivssentraler.

Tidlig intervensjon og forebygging av psykisk uhelse er et nasjonalt satsningsområde i folkehelsearbeidet, spesielt rettet mot barn og unge. Erfaringer og evalueringer av ulike lavterskeltiltak i kommunene kan utveksles i et samarbeid med primærhelsetjenesten og fylkene. KS er en viktig part for tilrettelegging i et lokalt og regionalt samarbeid.

·         Rekruttere og beholde fagfolk: Dette er hovedsakelig beskrevet under 4.3. og sammenfattet i setningen Til tross for omfattende satsning på å rekruttere og beholde fagfolk har vi ikke lyktes med å komme i mål. Det er behov for ytterligere tiltak. Med tanke på utfordringens betydning og drøfting av konkrete spørsmål i PUK strategien, hadde det vært ønskelig med mer konkrete tiltak. Et mulig tiltak kunne være et samarbeid med STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt). I PUK-strategien blir følgende spørsmål drøftet: «Hva skal til for å beholde erfarne seniorer lengre i jobb?». Det vises til senter for seniorpolitikk som har utarbeidet en seniorpolitisk veileder for virksomheter som ønsker å beholde arbeidstakere over 55. Samarbeid med slike aktører kan styrkes.

Rammer for å utnytte helsepersonells kompetanse må tilrettelegges på en bedre måte for å sikre en mer trygg og effektiv helsetjeneste. Nye utdanninger som eksempelvis paramedisin med spisskompetanse i akuttmedisin/prehospitale tjenester kan i større grad brukes i relevante stillinger i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene kan styrke samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren. Profesjonskonflikter må unngås. Tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell er viktig og avgjørende, i tillegg til å gi autoriserte helseprofesjoner med minimum bachelorgrad et utviklingsløp som gjør det attraktivt å beholde og ivareta kompetansen. Gode betingelser for helseprofesjoner må styrkes, eksempelvis innføring av ønsketurnus, fagutvikling og videreutdanning. -incentiver for å komme tilbake. Utvikling og prioritering av tiltak må ivareta brukermedvirkningen- helseprofesjoner og fast ansatte kan og bør spørres om råd. Å sidestille ambulansefaglærlinger med fagfeltet paramedisin er ikke fremtidsrettet, og det er nødvendig å synliggjøre og definere kompetansekrav som eksempelvis innenfor prehospitale tjenester. God kompetanse i ytre ledd bør være en del av planen dersom tjenesten skal bidra til mer effektivitet og ikke minst en forskyving av kompetanseledd.

·         Troms fylkesting forventer at arbeidet med kompetanseheving knytta til den samiske befolkningen intensiveres og ser positivt på at utkastet beskriver behovet for kompetanseheving, og at likeverdige spesialisthelsetjenester skal leveres. At tilbudet må bygge på kunnskap om samisk kultur, språk, historikk, geografi og levesett støttes. Det kan i den forbindelse vises til oppsummert kunnskap og tiltak her: Helse i den samiske befolkningen og Meld. St. 12 (2023–2024) (regjeringen.no)

Fylkestingets behandling finner du her: Politiske møter - Møter - Fylkestinget (24.04.2024) (360online.com)