Boligmarkedet kan koste Tromsø arbeidsplasser

Teknologibedriftene i Tromsø sliter med å skaffe folk. Og de som kommer, finner ikke bolig. Det var blant innspillene da fylkeskommunen inviterte Tromsøregionen til dialogmøte om framtidas kompetansebehov.

Folk går langs en snødekt gate med gamle trehus og opplyste butikkvinduer. Foto. - Klikk for stort bildeBolig og bolyst avgjør om folk blir boende i Tromsø, mente flere av innlederne på dialogmøtet. nordnorge.com

Møtet 15. september var ett av flere regionale dialogmøter i arbeidet med Regional plan for kompetanse i Troms. Planen gjelder hele fylket, men denne dagen var det Tromsøregionen som sto på dagsorden.

Om regional plan for kompetanse

  • Troms fylkeskommune utarbeider en ny plan som skal koble utdanning, arbeidsliv og samfunnsutvikling tettere sammen.
  • Målet er at regionen har den kompetansen innbyggere og virksomheter trenger framover.
  • Dialogmøter i alle regionene i Troms gir innspill til planen. Møtet i Tromsø 15. september dekket Tromsøregionen.

Les mer om regional plan for kompetanse

Jobbene kan havne i Oslo

KSAT har vokst til over 600 ansatte, og bemanningsbehovet kan øke betydelig. Men folkene må hentes i konkurranse med teknologimiljøer i inn- og utland. Marius Tzatchev fra KSAT pekte på at det krevende boligmarkedet i Tromsø svekker konkurransekraften, og kan føre til at stillinger heller legges til Oslo eller Trondheim.

En mann i blå dressjakke og mikrofonbøyle står ved en talerstol og snakker. På lerretet bak ham vises en presentasjon med fire sirkler koblet sammen på en linje. En kvinne står lenger bak i rommet. Foto. - Klikk for stort bildeMarius Tzatchev fra KSAT og Trude Hay Nilsen fra Jordobservasjon Tromsø innledet om kompetansebehovet i romnæringen. Troms fylkeskommune

Det er ikke smale romutdanninger bedriften trenger, men brede teknologifag: informatikk, informasjonssikkerhet, kunstig intelligens, elektronikk, automasjon og elkraft.

Matematikken er grunnmuren

Per Kristen Jakobsen, prodekan ved UiT, mener skoler, vitensentre, universitet og arbeidsliv driver for mye hver for seg. Elevene må få møte realfagene i praksis.

Han pekte på matematikk som den viktigste kompetansen framover. Maskinlæring og kunstig intelligens bygger på matematikk som langt fra er ny, og kvanteteknologi kan få tilsvarende betydning.

Reiselivet trenger folk hele året

Børre Berglund fra reiselivsklyngen Arctic 365 beskrev en næring som har gått fra sesongdrift til helårlige arbeidsplasser. Det gir behov for folk innen økonomi, språk, markedsføring, mat, transport og opplevelsesproduksjon.

Han kalte det et paradoks at næringen mangler arbeidskraft samtidig som mange unge står utenfor arbeid og utdanning.

Unge vil ha jobber som betyr noe

Ungdomsrepresentant Frida Kristine Johansen minnet om hva de unge selv er ute etter: en utdanning og en jobb som oppleves viktig, og som gir mulighet til å bidra.

Samtidig gjør et arbeidsliv i rask endring valgene vanskeligere. Johansen etterlyste veiledning i kanalene ungdom faktisk bruker, og mente elevene bør møte konkrete arbeidsplasser allerede i ungdomsskolen, før de velger utdanningsprogram.

Bolig og bolyst er kompetansepolitikk

Petter Gjerpe i SpareBank 1 Nord-Norge beskrev hvordan teknologi nå inngår i alle roller, og at kompetanse må fornyes gjennom hele yrkeslivet. Men også han landet på boligmarkedet til slutt.

Det gjorde nesten alle. Tzatchev fryktet at stillingene forsvinner sørover. Jakobsen at studentene gjør det samme når de er ferdig utdannet. Berglund påpekte at helårsdrift krever folk som kan bo i regionen hele året, ikke bare i sesongen. Det nytter lite å utdanne og rekruttere folk som ikke får seg et sted å bo.

Etterpå diskuterte deltakerne de åtte innsatsområdene i planprogrammet i grupper. Tre ble prioritert av flest. Utdanningen må bli lettere å ta ved siden av jobb. Skole og arbeidsliv må snakke bedre sammen. Og regionen må klare å beholde folkene den først får tak i.