Årets tema for konferansen var kulturell beredskap i algoritmenes tid. 

Troms fylkeskommune er stolt hovedsponsor av TIFF, og har en lang tradisjon med å invitere filmbransjen til åpningskonferanse under festivalen, hvor aktuelle filmpolitiske tema settes i søkelyset.

I sin åpningstale trakk hovedutvalgsleder Eirik Losnegaard Mevik fram kultur som en viktig del av landets beredskap. 

Kultur skaper bolyst, bygger fellesskap og styrker beredskap. Når verden endrer seg, er kultur ikke «nice to have» – det er et strategisk verktøy for vekst og utvikling!

Les hele talen til hovedutvalgsleder Mevik under bilde. 

Hovedutvalgsleder for kultur og helse, Eirik Losnegaard Mevik. Knut Are Mortensen/Troms fylkeskommune.

Kjære statsråd, statssekretær, filmbransje, frivillige og gjester av festivalen!

Takk for i går, og velkommen til Troms og den årlige konferansen Troms fylkeskommune arrangerer sammen med Ruchprint og Tromsø Internasjonale Filmfestival.

Jeg må få starte å si noen ord om hva vi sammen opplevde i går på åpningen av TIFF og visningen av Solo-mamma. For en start på uken! Det å kjenne energien i salen og se en film som tør å være så brutalt ærlig om livets store valg, var utrolig inspirerende. Det minnet oss alle på at de beste filmene er de som tør å ta risiko. Den energien og det motet håper jeg vi kan ta med oss når vi nå skal snakke om våre egne ambisjoner for filmfeltet i Troms, i Norge og i verden!

Det er lett å bli matt, og litt trist, av at så mange taler og innlegg nå for tiden åpner med at vi lever i en urolig og usikker tid. 

Kompasset vi har styrt etter og tatt for gitt i så mange år virker ikke til å funke lenger. Vi våkner stadig til nyheter som presenterer hjemmet vårt, Arktis, som et farlig sted, som en brikke i et stormaktsspill. 

Og det er skummelt. Men vi vet at nord er så mye mer. Det er et sted med folk og kultur og natur og et mangfold av historier. Hvem eier narrative om Norge, om Norden, om Arktis? Det er dem som bor her. Det er oss! 

Tromsø Internasjonale Filmfestival er i så måte en viktig aktør i samfunnet vårt. 

Film har et forsonende potensiale gjennom å være en arena for kritisk samfunnsdebatt. 

Film fungerer som brobygger mellom mennesker, regioner og land – og som en drivkraft for både samfunnsutvikling og beredskap.

Vi må ikke glemme at det er mennesker som former historiene. Kulturell beredskap er et tøyelig begrep, men vi kan også definere det som kulturell styrke: hvordan blir vi sterk i møte med rivende teknologisk og politisk utvikling? 

Det er markedskrefter, politiske strømninger og algoritmer der ute som sier at «det er det folk vil ha», men det er ikke sånn vi utvikler oss. 

Det er ikke sånn vi får et mangfold av historier og meningsfulle meningsbrytninger, gode diskusjoner og historier som er med på å styrke vår identitet og følelse av tilhørighet, som gjør at vi tross våre ulikheter, kan forenes om noen felles verdier, knyttet til respekt og - individuell frihet. 

Til det trenger vi et sterkt forankret kulturliv, og i dette står historiefortelling helt sentralt. 

Historier av oss og med oss, fortalt til hverandre, og til verden. 

For å få det til trenger vi en filmbransje med kraft, med nok jobb og vilkår man kan leve med og av – er en forutsetning for norsk films videre suksess her hjemme og ute i verden.

Jeg ønsker å skryte av arbeidet Internasjonalt Samisk Filminstitutt gjør. 

Serien Heajastallan/ Bryllupsfesten går sin seiersgang på tv nå, ungdomsserien Oro Jaska var nominert til Emmy før jul – begge støttet av NRK og Arktisk Film Norge, og Filmen Àrru – en samisk musikal - regidebuten til filmskaper og koreograf Elle Sofe Sara fra Kautokeino, er tatt ut i Panorama-seksjonen på årets Berlinale. 

I fjor presenterte Emilie Blichfeldt fra Senja sin spillefilm Den stygge stesøsteren som hun filmdebuterte med i Sundance og Berlin. 

Emilie mottok Amandaprisen for årets nykommer i 2025, filmen er solgt til hele verden, og det vil ikke forundre meg om flere av de 14 nordnorske filmene som er i programmet på Norges største filmfestival – TIFF – i år, vil gjøre seg bemerket internasjonalt i tiden fremover.

Samtidig som samisk og norsk film har suksess internasjonalt – er film og TV-bransjen i krise. 

Derfor er jeg glad for at næringsministeren er til stede, for næringsaspektet er viktig fremover for filmbransjen.

En av filmbransjens kampsaker i flere år har vært en bedre og regelstyrt insentiv-ordning. 

Dette har vært gjentatt så ofte at man kanskje har begynt å se på det som på grensen til mas, men da er det viktig å minne om at dette handler om grunnleggende rammevilkår: Veldig mange land rundt oss har ordninger som er bedre og ikke minst mer forutsigbare. Det har ført til at flere store internasjonale produksjoner har valgt å IKKE spille inn i Norge. 

Slik det er nå blir Norge valgt bort.

Det kan man gjøre noe med, ved at kulturdepartementet og næringsdepartementet og deres eminente statsråder snakker sammen og tar eierskap her.

Da tror vi man raskt få stortinget med på laget, for dette er faktisk en av de sakene hvor så å si alle partiene er enige: alle er for en bedre og mer regelstyrt insentiv-ordning. Ekstra gledelig er det at statsråden i går inviterte bransjen til dialog.

Og derfor kan det, kjære statsråd og statssekretær – være fristende å gjenta regionens forventninger til filmpolitikken så :

• regelstyrt incentivordning, det har noe å si for regional filmsatsing
• se regionenes styrker – regionene er ikke konkurrenter seg imellom – sats på forskjellene, for vi er alle en del av den nasjonale filmpolitikken. 

Nord har en unik sirkumpolar plassering med grenser til flere land. Få folk, men klarer å få frem noen markante historier av internasjonal interesse. 

Dette kan satses på for å løfte filmpolitikken. FOR regional film er også nasjonal og internasjonal film.

Kultur skaper bolyst, bygger fellesskap og styrker beredskap. Når verden endrer seg, er kultur ikke «nice to have» – det er et strategisk verktøy for vekst og utvikling! Den muligheten må vi ikke la gå fra oss.

Så er jeg sikker på at statssekretæren i sin oppsummering får med seg mange gode innspill tilbake til Kulturdepartmentet og regjeringens arbeid med film.

Jeg gleder meg til å høre innspillene fra bransjen sjøl.

Takk for meg!