Isak Takle fra Elevorganisasjonen minnet om at ungdom ikke bare skal høres, men være med på å forme regionen. Troms fylkeskommune

– Vi kommer ikke til å ha nok folk til å gjøre det vi gjør i dag, på samme måte som i dag.

Sitatet er fra kommunedirektør Stine Jakobsson Strømsø i Senja, og det ble stående over det regionale dialogmøtet i Kunnskapsparken på Finnsnes 7. mai. Næringsliv, Forsvaret, kommuner og utdanningssektoren møttes for å svare på ett spørsmål: Hvem skal gjøre jobben i morgen?

Møtet er en del av arbeidet med regional plan for kompetanse i Troms.

Fire sektorer, samme folk

De fire største stemmene fra podiet hadde et felles problem. De trenger mye av den samme kompetansen, på samme tid.

Karl Erik Bekkeli i Salaks beskrev en havbruksnæring som har vokst ut av tradisjonell oppdrett. Den drives av teknologi, biologi, miljø- og dyrevelferdskrav, og trenger ingeniører og biologer i tillegg til fagarbeidere. Næringen konkurrerer om de samme menneskene som industrien og det offentlige.

Jill Olsen fra Finnfjord AS fortalte hvordan bedriften, som er verdensledende innen energieffektiv ferrosilisium, jobber mot CO₂-fri produksjon. Bedriften går døgnet rundt, året rundt, og bygger kompetanse internt – med lærlinger, fagbrev og videreutdanning som hovedoppskrift.

Erlend Kroken fra Forsvarsbygg viste til at Troms alene skal få forsvarsinvesteringer på 17,8 milliarder kroner frem mot 2036. Behovet spenner fra renholdere, tømrere og betongarbeidere til automatikere, industrimekanikere og sikkerhetsfagarbeidere. Kroken stilte spørsmålet rett ut: Er opplæringstilbudene målrettet nok for det som kommer?

Strømsø sto for den nøkterne motvekten. Hun snakket om demografi: færre i yrkesaktiv alder, flere eldre, høyere forventninger til tjenestene. Og hun pekte på sektorsiloene, der kommuner, stat, fylke og private konkurrerer om de samme folkene hver for seg.

Hennes svar var ikke å rope etter flere folk, men å organisere arbeidet annerledes. Mer deling av kompetanse. Sterkere regionale fagmiljøer. Smartere bruk av dem som allerede er der. Hva får folk til å flytte hit og bli? Lønn er én ting, men fagmiljø, ledelse, hele stillinger, mestring og livskvalitet teller minst like mye, mente hun.

Ungdom vil hjem – hvis regionen er attraktiv nok

Isak Takle fra Elevorganisasjonen tok ungdomsperspektivet.

Mange unge vil reise ut. Det er ikke et problem i seg selv, så lenge de vil tilbake. Spørsmålet er om regionen makter å skape tilhørighet, identitet og hjemlengsel gjennom oppvekstmiljø, lokalsamfunn og det å bli tatt på alvor. Takle var også klar på at ungdom ikke bare skal være en høringsinstans. De skal være med på å forme regionen.

Tre tilbakemeldinger fra gruppene

Etter foredragene jobbet deltakerne i grupper. Tre tilbakemeldinger gikk igjen i plenum.

Tettere kobling mellom skole og arbeidsliv. Praksis, hospitering, bedriftsbesøk og sommerjobber må settes i system, og ikke avhenge av hvem foreldrene kjenner. Bedriftene må også møte foreldrene, og fortelle hva lærlingeløp og fagbrev faktisk er.

Mer fleksible utdanningsløp. Folk må kunne ta utdanning uten å flytte. Voksne må kunne ta utdanning modulvis, ved siden av jobb og familie. Og elever som ombestemmer seg, må kunne finne nye veier uten å falle ut. Som flere sa det: feilvalg kan ikke være fatale.

Tidligere og mer regional karriereveiledning. Ungdom må vite hva regionen lever av, hvilke yrker som finnes lokalt, og hva arbeidslivet etterspør. Veiledningen må også ta vare på voksne i omstilling.

Både fagarbeidere og akademikere

Mye av samtalen handlet om fagarbeidere. Flere minnet samtidig om at Midt-Troms fortsatt har lav andel arbeidstakere med høyere utdanning sammenlignet med Tromsø. Regionen trenger begge deler. Samarbeidet mellom UiT, fagskolene, studiesentrene og næringslivet ble løftet frem som en avgjørende mekanisme for å få det til.

Inkludering, språk og kultur kom også tydelig frem. Flere ba om sterkere samarbeid mellom skole, NAV, helsevesen og arbeidsliv for å få med dem som står utenfor. Samisk og kvensk språk- og kulturkompetanse er både identitet og et reelt kompetansebehov i offentlige tjenester.

Veien videre

Oppsummeringen fra møtet inngår i kunnskapsgrunnlaget for regional plan for kompetanse i Troms.

– Midt-Troms står midt oppi flere store omstillinger på en gang. Når sjømat, industri, Forsvaret og kommunene trenger mye av den samme kompetansen, må vi bygge den sammen – ikke konkurrere om de samme folkene. Det krever tettere samarbeid mellom utdanning, arbeidsliv og offentlig sektor, sier Renate Gaare, leder innovasjon og strategi i kompetanseetaten.

Les hele oppsummeringen fra dialogmøtet i Midt-Troms her