Troms fylkesting forventar at Storting og Regjering gjennom Nasjonal Transportplan 2025-2036 følgjer opp stortingsvedtak og Hurdalsplattforma, og startar realiseringa av Nord-Noregbanen. Omsynet til forsvar og beredskap, klimavennleg transport og utviklinga av landsdelen, gjer det høgst påkravd at bygginga startar så snart som mogleg.  

For Troms vil jernbanen også bidra til samankopling av ein samanhengande bu- og arbeidsmarknadsregion frå Tromsø via indre Troms til Narvik og Harstad. Når grunnleggande beredskap i regionen avheng av busetting og aktivitet, vil dette vera ei nødvendig styrking av vår region. Mykje av verdiskapinga i nord avheng av å få fisk og andre varar sørover, og jernbane er både klimavennleg og arealeffektivt samanlikna med å sende alt på landevegen. 

Nord-Noregbanen er eit nasjonalt prosjekt, og det kan ikkje vere eit premiss at i resten av landet bygger ein både veg og jernbane, mens vi her nord må velje ein av delane. Det store etterslepet på fylkesvegar og oppgradering til dobbeltspor på Ofotbanen må kunne gjerast i tillegg. 

Konseptutgreiingane frå transportetatane for Nord-Noreg og Nord-Noregbanen, har vist seg å ikkje svare på bestillinga. Troms fylkesting meiner at nasjonale styresmakter no må ta ansvar og sørgje for at Nord-Noregbanen blir bygd.

Troms og Finnmark fylker er av landets største beiteområder for tamrein og sau. Mange mennesker livnærer seg på å benytte de gode utmarksbeitene som regionen har, og de har også stor betydning for sjølvforsyninga og matsikkerheten. 

Området har også bestander av alle rovdyrartene som er i norsk fauna, og som stortinget har bestemt et bestandsmål på. Dette gir ofte store utfordringer for beitenæringa, og medfører konflikt mellom motstridende interesser. Det er for mange beitebrukere store utfordringer med lønnsomheten i drifta på grunn av tap til rovdyr. Dette gjelder også innenfor det som rovdyrforvaltningen kaller for beiteprioriterte områdene (B). 

Å forebygge tap av beitedyr til rovvilt er krevende. Tiltaket som har vist best effekt for å hindre tap er å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom. I praksis betyr dette å redusere tidsrommet hvor sau/rein og rovvilt kan komme i konflikt. Alle slike tiltak vil gå på bekostning av utnyttelsen av utmarksbeiteressursene. 

For å redusere tapene og konfliktene har det blitt opprettet en tilskuddsordning som kunngjøres gjennom Klima og miljødepartementets årlige rundskriv, såkalt forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT midler). 

Ordningen gjelder søknader om tiltak som forventes å ha direkte tapsreduserende effekt, f.eks. tidlig nedsanking, rovdyravvisende gjerder, hjemmebeite, elektronisk overvåking, forskningstiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget, driftsomstilling m. fl. 

Søknader om midler fra beitenæringer og andre aktuelle instanser og tildelinger de siste 4 årene viser en stor økning i søknader om midler og en nedgang i tildelinger fra departementet. 

Det ble i 2021 søkt om 50.661.974 kr og tildelt 16.000.000 

Det ble i 2022 søkt om 66.115.552 kr og tildelt 14.500.000 

Det ble i 2023 søkt om 82.796.555 kr og tildelt 14.000.000 

Mens det ble i 2024 søkt om 86.445.691 kr og tildelt 13.000.000 

Utfordringene med rovviltforvaltningen i Region 8 har ikke har blitt mindre, men økt. Dette er en stor bekymring også for fylkestinget i Troms. Det er derfor svært uhensiktsmessig at midlene som stilles til rådighet gjennom FKT ordningen er blitt redusert for 2024. 

Dette vil fylkestinget i Troms beklage på det sterkeste. Fylkestinget krever at det tildeles langt flere midler til FKT ordningen. Det er behov for et langt større fokus og midler til rovviltforvaltningen i region 8.

 Fylkestinget mener at staten i større grad må erkjenne de store utfordringene som eksisterer knyttet til rovviltforvaltningen og beitenæringen i Troms og Finnmark. Dette må tas på alvor gjennom økte virkemidler og prioriteringer for å balansere forholdet mellom rovvilt og beitenæring i regionen.

Fylkestinget i Troms ber regjering og storting om å sørge for en tydelig satsing på infrastruktur i Troms og Nordområde gjennom Nasjonal Transportplan. 

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i 2022 at: “Nordområdene skal knyttes tettere sammen med infrastruktur”. 

Fylkestinget i Troms stiller seg bak uttalelsen og vil understreke at i lyst av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina, samt Finland og Sveriges medlemskap i NATO, må prioriteringene i Nasjonal Transportplan gjenspeile tettere sammenknytting i nord, og målet om en likeverdig infrastruktur i hele landet etterstrebes enda sterkere. Fylkestinget viser til innspillet som ble sendt fra Troms og Finnmark fylkesting i juni 2023 og vil fremheve spesielt 7 områder fra innspillet som det er avgjørende for Troms at det leveres på i kommende Nasjonal Transportplan: 

• Veiforbindelsene Østre Malangen og Ullsfjord 
• Nye Veiers E6 prosjekter i Nord-Troms må realiseres 
• Jernbane til Troms 
• Ekstraordinær satsing på fylkesveg 
• Opprettholdelse av ambisjonsnivå og statlig bidrag til TENK Tromsø 
• Økte bevilgninger til rassikring 
• Økte bevilgninger til fiskerihavner 

Fylkestinget ber Regjering og Storting prioritere nasjonsbygging, utvikling og befolkningsvekst gjennom statlige satsing på veiforbindelser som knytter Troms tettere sammen. Derfor vil fylkestinget understreke viktigheten av bygging av Østre Malangen korridoren, Ullsfjordforbindelsen og utbedring av E6-strekningene i Nord-Troms mellom Olderdalen-Langslett og Nordkjosbotn-Hatteng. 

Fylkestinget ber Regjering og Storting prioritere hurtig realisering av en moderne jernbane til Troms, med gode forbindelser nordover til/gjennom Finnmark, østover til Finland/Sverige, i tillegg til sørover til Nordlandsbanen/Ofotbanen. Jernbane i Troms er en nødvendighet for likeverdig infrastruktur i hele landet. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen har jernbane i Troms aktualisert seg ytterligere og er viktig for framtidens forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet. Jernbane vil være et godt og miljøriktig tiltak som handler om å bygge landet og samtidig knytte det landet tettere samen. Utbygging av jernbane i Troms må skje trinnvis.

 Fylkestinget ber regjeringen og storting følge opp Hurdalplattformens lovnad om helhetlig og forpliktende plan satsing på fylkesveg i samarbeid med fylkeskommunene. En forpliktende plan for oppgradering av fylkesvegnettet kan skje etter modell av fylkesvegløftet i Troms. For å knytte Troms tettere sammen og sikre mobilitet i nord må det ekstraordinære løft til for fylkesvegnettet i Troms. 

Fylkestinget ber regjering og storting ivareta sine økonomiske forpliktelser og forsterke sitt bidrag byvekstavtalen i Tromsø. Tromsø har en viktig avgjørende posisjon i nordområdepolitikken som arktisk hovedstad, universitetsby og nav for forskning og utdanning i nord. Tromsø er vertskap for landsdelens eneste universitetssykehus og en styrking av Tromsø som transportknutepunkt avgjørende for utvikling i nord.

Fylkestinget ber regjering og storting sørge for trygg framkommelighet og økt forutsigbarhet for mobilitet gjennom en ekstraordinær satsning på skredsikring der skredsikringsplan for sikring av alle skredpunkt med skredfaktor høy eller middels i løpet av neste 12-årige NTP-periode ivaretas. Bruken av ny teknologi for skredsikring muliggjør målene til Nasjonal Transportplan om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem innen 2050 og må prioriteres for å gi mer sikker vei per krone brukt. 

Fylkestinget ber regjeringen prioritere vedlikehold og utvikling av fiskerihavner i Troms. Vedlikeholds- og utbyggingsetterslepet for fiskerihavner og skjermingstiltak/moloer er enormt. Fiskerihavner som ansvarsområde er sterkt underfinansiert, og det må utarbeidelse av nasjonal strategi for statlig fiskerihavneansvar og som medfører en betydelig økning i økonomiske virkemidler. I samferdselspolitikken må ambisjonen på alle nivå være å knytte Troms tettere sammen. Man kan gjennom enkle grep utløse stor samfunnseffekt som styrker bosetting utvikling og mobilitet, som et samtidig bidrag til sikkerhetspolitikk og suverenitetshevdelse. Utvikling av transportsystemet er en tydelig forutsetning for å lykkes, og regjeringen har nå mulighet til å levere konkret på nordområdepolitikk i nasjonal transportplan.

I en undersøkelse gjennomført av NAV i 2022 kommer det frem at hele 17,5 % av unge mellom 20-29 år står utenfor arbeidslivet i Troms og Finnmark. Dette innebærer at de ikke har et arbeidsforhold, er under utdanning eller har næringsinntekt over 50 000 kroner. Av disse er det 9,9 % som ikke mottar støtte fra NAV, og som vi per dags dato ikke er kjent med hva gjør annet enn at de er folkeregistrert i regionen vår. 

Dette er en klar utfordring og en indikasjon på at det er mange unge mennesker i regionen vår som lever i utenforskap. Utenforskap er et problem som rammer enkeltindivider sterkt, men også samfunnet som helhet. For den enkelte ungdommen som havner utenfor kan dette medføre langvarige utfordringer, da utenforskap ofte henger sammen med både psykisk uhelse, vanskeligheter med å komme inn i arbeidslivet og boligmarkedet og mangelen på mulighet til å være en aktiv bidragsyter i samfunnet. 

For samfunnet rundt disse unge menneskene er dette også en stor utfordring, spesielt i en region med et stort behov for ung arbeidskraft. Utenforskap skaper også flere andre store samfunnsmessige utfordringer, da det blant annet er vist til å være en av de største årsakene til radikalisering blant unge. Ved å miste såpass mange til utenforskap svekker det hele Troms, dersom man ønsker å være 2 et kraftfullt og fremoverlent fylke også i fremtiden, er man avhengig av å finne en vei for disse unge menneskene inn i fellesskapet igjen. Utdanning er en av de mest effektive måtene å forhindre at unge faller utenfor. Fylkestinget mener derfor det er det viktig at at fylkeskommunen som regional aktør har en sentral rolle og ansvar i å sørge for at flest mulig unge kommer seg gjennom videregående opplæring. Vårt utdanningssystem og yrkesopplæringsprogram må innrettes aktivt ved å tilrettelegge for tilgang til relevant og engasjerende utdanning. Ved å lykkes med dette kan Troms ikke bare hjelpe unge inn i arbeidslivet, men også styrke regionen sin helhet med bo- og bli-lyst. Det er en investering i regionens fremtid og et viktig skritt mot å bygge et mer inkluderende samfunn. 

Samtidig mener Troms fylkesting at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang og kartlegging av de unge menneskene som står utenfor utdanning og arbeid i regionen. Dette for å for å avdekke de underliggende årsakene til utenforskap. For å kunne styrke utdanningstilbud som er tilpasset individuelle behov, støttetjenester for psykisk helse, og tiltak for å fremme sosial inkludering og økonomisk selvstendighet. 

For å lykkes med å sikre at ingen unge havner utenfor, er det viktig å få til et godt samarbeid både i fylket, men også nasjonalt. Fylkestinget mener derfor det er avgjørende at regjeringen bistår fylkene i større grad i arbeidet med denne utfordringen. Fylkestinget ber regjeringen styrke arbeidet med å bekjempe utenforskap og bevilge midler til regionale tiltak for å sikre at ingen flere unge i Troms skal falle utenfor

Drytech i Tromsø har samarbeidet med Forsvaret i over 30 år og har spesialisert seg på feltrasjoner med hovedsakelig norske råvarer. Bedriften har 63 ansatte og åpnet i 2019 nye fabrikklokaler i Tromsø, som var bygget for å tilfredsstille krav til kapasiteter for beredskap og forsyning ved krise og krig. I 2015 inngikk Drytech en langsiktig forsynings- og beredskapsavtale med Forsvaret med en varighet på syv år. Denne avtalen ble forlenget i fjor, men er nå gått ut. Siden høsten 2023 har Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) på vegne av Forsvaret forhandlet med Drytech om en ny rammeavtale, men forhandlingene har foreløpig ikke resultert i en ny avtale. 

Drytech har full kontroll på hele verdikjeden med produksjon av måltider og feltrasjoner for bruk i strid, i tillegg til lang erfaring med å samarbeide med Forsvaret. På bakgrunn av usikkerheten i forbindelse med forhandling av ny kontrakt har nå bedriften sett det nødvendig å permittere 18 ansatte. Det er stor risiko for ytterligere reduksjon av virksomheten. 

Kontrakten med Forsvaret har bidratt til at bedriften gjennom mange år har hatt en sterk teknologisk utvikling og skapt mange arbeidsplasser. Bedriften har gjennom denne utviklinga blitt en viktig faktor i beredskapsarbeidet i nord, også gjennom sin kontroll på hele verdikjeden og bruk av nordnorske råvarer i sin produksjon. Den strategiske betydninga av dette beredskapsarbeidet har blitt ytterligere forsterka den siste tida. 

Troms fylkesting samlet til møte 12.-15.mars 2024 ber om at Regjeringa bruker retten innafor EØS-avtalen til å legge de nasjonale beredskapsbehovene til grunn, slik at en oppdatert kontrakt videreføres mellom Forsvaret og Drytech as

Troms fylkesting ber Regjeringa sikre at Drytech as i Tromsø får videreført sine leveranser av tørrmat til Forsvaret

Troms er en region som de siste årene har hatt en stor vekst innenfor reiseliv. Kun fra 2022 til 2023 økte utenlandstrafikken med 16 prosent. Nordnorsk Reiseliv sammen med flere andre aktører har hatt gode resultater med å sette landsdelen på kartet og markedsføre både regionen som et førstevalg for både nasjonale og internasjonale reisende som ønsker fantastiske naturopplevelser og unike aktiviteter. 

Reiselivet betyr mye for mange i nord. Det løfter lokalsamfunn, gir bo- og bli-lyst, bidrar til arbeidsplasser og verdiskapning. Samtidig som det er riktig å anerkjenne at reiselivet har mange positive ringvirkninger, er det viktig å tilrettelegge for en bærekraftig vekst som er i god balanse med natur, miljø og lokalbefolkningen. Skal man lykkes med dette må fylkeskommunen og reiselivet samarbeide om en bærekraftig utvikling som bidrar til å skape en region som er god å bo i, og god å besøke. 

Fylkestinget ber Regjering og Storting om å snarest mulig komme med en avklaring på modell for besøksbidrag. Dette både for å sikre forutsigbarhet for lokalsamfunnene som opplever mye turisme og for reiselivsnæringen. Besøksbidrag vil kunne komme både lokalsamfunn og næringen til gode og vil kunne bidra til at fylket og kommunene vil kunne tilby gode destinasjoner og motvirke slitasje og forsøpling på mye besøkte reisemål. 

Fylkestinget ber Regjering og Storting om å tilpasse virkemiddelapparatet i større grad til fylkets behov, som på kort tid har opplevd stor internasjonal vekst i reiselivet, men på flere områder mangler nødvendig infrastruktur. For å lykkes med å skape gode løsninger og innføre de nødvendige tiltakene for fylket må dialogen mellom lokale og regionale myndigheter og virkemiddelapparatet økes.

Finnfjord AS er i startgropen for utbygging av sitt renseanlegg for å bli Carbon Capture Ready. Først er de nødt til å gjøre en investering i størrelsesorden 800 millioner NOK, denne investeringen vil IKKE gi hverken direkte miljøgevinst eller økonomisk gevinst.

 Finnfjord AS har søkt om støtte til denne investeringen fra Enova for mer enn et år siden uten å få et konkret svar. Grunnen kan være at Enova hadde som krav at det skulle være en direkte miljøgevinst i støtten til slike investeringer. Enova fikk endret sitt mandat sist høst, men det var for prosjekter som ikke var kommet så langt som Finnfjord AS sitt der de er klar til å sette spaden i jorda. 

Denne investeringen er startskuddet for ytterligere investeringer for karbonrensing på 1 mrd (algeprosjektet) NOK og produksjon av energi (etanol) for ytterligere 2 mrd NOK. Det er avsatt plass på området for oppgradering av renseanlegget og Finnfjord AS er klar til bygging på kort tid under forutsetning av tilstrekkelig finansiering fra bla Enova. 

I algeprosjektet har man gjort forsøk over år i samarbeid med bla UiT der kiselalger «spiser» karbon og vokser enormt pr døgn, denne algemassen kan brukes i fiskefor og kosttilskudd. Dvs at algene renser utslippsrøyken for CO2. Fiskeforproduksjonen har vært utprøvd og viser gode resultater, det har også gitt friskere fisk med mindre parasitter som en ekstragevinst. Dette prosjektet er klart til å kommersialiseres med storskala produksjon. 

Etanol kan brukes som drivstoff med lavt utslipp i for eksempel store skip uten store kostnader til ombygging av dagens dieselmotorer. Dette prosjektet er i samarbeid med bla Statkraft, men man tar ikke heller her en investeringsbeslutning før man har oppgradert renseanlegget Troms fylkesting ber regjeringen finne en snarlig løsning slik at Finnfjord AS får realisert sitt potensiale som en miljøstjerne i Troms og Norge. Dette vil bidra til klimakutt og fremtidige bærekraftige løsninger.