Skolelederne fikk i løpet av samlingen oppgaver som de løste sammen i grupper. Troms fylkeskommune

Alle skoleledere fra de videregående skolene i Troms – fra avdelingsledere og økonomiledere til rektorer – var nylig samlet for å diskutere hvordan fylket skal jobbe sammen for å lykkes med fullføringsreformen.

– Grunnen til at vi samler skoleledelsen er for å skape felles retning i realiseringen av fullføringsreformen i hele Troms. Ikke bare fortelle om felles retning, men være med å skape den, sier kompetansesjef Børre Krudtå.

Kompetansesjef Børre Krudtå holdt innledning på skoleledersamlingen i Tromsø 24.-25. september. Troms fylkeskommune

«Fem gjenstridige problem»

Reformen skal bidra til at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Reformen har identifisert fem gjenstridige problem som må løses for å oppnå målsetningen.

• Tilpasning: Opplæringen er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
• Studieforberedelse: Elevene får ikke alltid det de trenger for å bli best mulig forberedt på høyere utdanning.
• Fagopplæring og arbeidsliv: Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
• Mangfold: Opplæringen tar ikke godt nok høyde for en stadig mer mangfoldig elevgruppe.
• Tilpasning for voksne: Tilbudet til voksne er ikke tilstrekkelig.

Fravær som felles utfordring

Et av hovedtemaene under samlingen var fravær.

– Det er for stort fravær i videregående skole. På mange måter har vi den samme utfordringen som med arbeidsfravær. For å lykkes må vi jobbe med å øke tilstedeværelsen, sier Krudtå.

Han understreker at nøkkelen er å gjøre skoledagen mer meningsfull for elevene.

– Elevene må oppleve at det er vits å være på skolen. At de får noe igjen for det – både faglig og personlig. Når de er til stede, får de mer tid til å lære, utvikle seg og bli nyttige samfunnsborgere.

Mer inkludering og tilpasning

Skolelederne var enige om at en felles forståelse av fraværsreglene er viktig, men at løsningen først og fremst ligger i bedre tilpasset opplæring.

– Det viktigste er at vi i større grad tilpasser opplæringen til de elevene vi har, og gjør læringen mer inkluderende og involverende. Vi må lytte til elevenes syn på hvordan opplæringen bør være, og bruke det aktivt når vi utvikler tilbudet, sier Krudtå.