Kontrollingeniør Kim Norrie observerer her den militære aktiviteten på Hattengveien (Fv. 7930) i Storfjord kommune. Lars Åke Andersen

– Det har vært en spennende uke. Man lærer mye, særlig av å se hvordan Forsvaret jobber, sier kontrollingeniør Kim Norrie.

I store deler av Troms har grønnkledte soldater og militære kjøretøy den siste tiden vært synlige langs veiene. Samferdselsetaten har hatt et tett samarbeid med Forsvaret, og hatt kontrollingeniørene Kim Norrie og Ørjan Yttervik Jenssen for å følge opp og registrere eventuelle skader.

Samspill forsvar og sivilsamfunn

Øvelsen foregår på vei og i mektig landskap – her ses Otertinden i bakgrunnen og øvelsen CORE26 i forgrunnen. Lars Åke Andersen

Cold Response 2026 er en stor militær vinterøvelse i Nord-Norge, der Norge, NATO og allierte trener på å operere sammen i arktiske forhold. Målet er å øve på forsvar, samarbeid og rask mobilisering av styrker i nordområdene.

Forsvaret trener også på samspillet med det sivile samfunnet. Det betyr samarbeid med blant annet transport, beredskap, myndigheter og infrastruktur.

Kontrollingeniør Kim Norrie i fylkeskommunen har vært en av flere i Samferdselsetaten som har vært i aktivitet i perioden.

– Det var naturlig at vi ble sendt ut for å følge opp øvelsen sammen med Forsvaret. Vi har kjørt rundt, dokumentert tilstanden på veiene og utbedret det som kunne fikses underveis, sier Norrie.

Gode forhold på veinettet

Cold Response preger Troms for tiden. Et beltegående militært kjøretøy krysser Signaldalsveien i Storfjord. Lars Åke Andersen

Gjennom hele øvelsen har kontrollingeniørene vært ute i felt og dokumentert forholdene med bilder og løpende oppfølging. Til tross for høy aktivitet i området, har forholdene vært gode.

– Vi har vært heldige med været. Det har stort sett vært tørre og bare veier under hele øvelsen. Det var litt is i starten, men det gikk fort over til bare asfalt, forklarer Norrie.

Daglige møter og god dialog

Samarbeidet mellom Forsvaret og de sivile aktørene har vært tett og strukturert. Hver dag har det vært møter på Bardufoss leir.

– Vi har hatt daglige møter der vi har rapportert hva vi har observert, og fått informasjon om hvordan Forsvaret planlegger å forflytte seg. Det gjør at vi kan følge ekstra godt med på veinettet der det er mest belastning, sier Norrie.

Han trekker særlig fram dialogen som en suksessfaktor.

– Forsvaret har vært åpne og enkle å samarbeide med. Alt virker godt planlagt, og de har vært flinke til å ta hensyn til strekninger vi vet er sårbare.

Viktig å dokumentere

Kontrollingeniør Kim Norrie registrerer mulige skader på veinettet under øvelsen. Lars Åke Andersen

En viktig del av arbeidet har vært å dokumentere tilstanden på veinettet – både før, under og etter øvelsen. 

– I lovverket står det tydelig at Forsvaret skal utbedre skader som oppstår. Da er det helt avgjørende at vi dokumenterer godt. Det er nødvendig for å kunne følge opp eventuelle skader, forklarer Norrie.

Del av totalforsvaret

Militær aktivitet på Signaldalsveien (fv. 7928) i Storfjord. Lars Åke Andersen

2026 er utpekt som Totalforsvarsår i Norge, et arbeidet som ledes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret.

Arbeidet er en del av det større bildet rundt totalforsvaret og samarbeidet mellom sivile og militære aktører.

– Samarbeidet med Forsvaret har fungert veldig bra. Vi har hatt god informasjonsflyt, og også hatt felles møter med Statens vegvesen for å vurdere situasjonen underveis, sier Norrie.

For kontrollingeniøren har uka vært både travel og lærerik.

– Det har vært en spennende uke. Man lærer mye, særlig av å se hvordan Forsvaret jobber. De har egne ressurser som kun jobber med å kontrollere veiene for sikkerheten til soldatene, og det er interessant å få innsikt i, sier Kim.

Les også: Øvde i lag på krisehåndtering