Kjære alle sammen,

Det er en stor glede å ønske dere velkommen til dette viktige kurset.

At så mange kommuner fra Troms er samlet her, er viktig, gir inspirasjon og tro for framtida.

Det viser at vi sammen tar ansvar for det som gir oss identitet, tilhørighet og stolthet.

Og en stor takk til Riksantikvaren som har tatt initiativ til og finansierer dette.

Kulturminner er ikke bare gamle bygninger, steingjerder eller spor i landskapet.

De er bærere av historier, minner og erfaringer som har formet oss.

For meg personlig startet dette engasjementet tidlig.

Som 14-åring ble jeg frivillig mannskap på verdens eldste seilende skonnert, Anna Rogde.

Der lærte jeg at et kulturminne i bruk kan skape en enorm stolthet og eierskap.

Ikke bare for de som bevarte skuta, men også for oss ungdom som etter.

Når vi snakker om kulturmiljøer, snakker vi om mer enn enkeltobjekter. Vi snakker om helheter.

Om sammenhenger mellom natur og kultur, fortid og nåtid.

For meg blir dette spesielt tydelig i Nord-Troms, med en rik historie, men få fysiske minnesmerker etter nedbrenningen. Hvor mangelen på materielle kulturmiljø ser ut til å bli et sår i samfunnets bevissthet.

I Kvænangen har jeg sett hvordan mangelen på fysiske kulturminner og fornorskningen ser ut til å påvirke identiteten til folk, helt fram til i dag.

Derfor er kulturmiljøplaner et så viktig verktøy.

De skal gi oss oversikt, styrke kunnskapen og gjøre det lettere å ta gode beslutninger.

Jeg har selv sett hvordan kartlegging av kulturminner skaper engasjement og stolthet hos både politikere og innbyggere.

Slik sikrer vi at historien vår blir tilgjengelig og relevant for de som kommer etter oss.

Kulturminner kan være en drivkraft for utvikling.

De kan bidra til stedsutvikling, reiseliv og trivsel.

Men samtidig som vi bevarer, må vi sikre legitimitet og forståelse blant folk.

Det sies at ingen har det så travelt som en død laks, men jeg tipper noen av dere vil påstå en utbygger som venter på avklaringer om kulturminner også har det…

Min jobb som politiker er ofte å finne balansen i ulike hensyn.

For en god balanse er helt avgjørende for å lykkes over tid.

Og det er gledelig å se at engasjementet for dette lever godt i dag.

Vi ser det hos den yngre generasjonen, kanskje indirekte gjennom «arkitekturopprøret» og unge folk som pusser opp gamle hus i sosiale medier.

Det viser at folk er opptatt av estetikk og historie.

Og av hvordan eldre bygg valgte løsninger preget av harmoni og bomiljø for folk.

Uten bevaring hadde vi ikke hatt disse viktige referansene i dag.

Derfor er dere og dette kurset så viktig.

For å lykkes trenger vi kunnskap, oversikt og samarbeid.

I løpet av disse dagene vil dere få verktøy og metoder som gjør det lettere å integrere kulturminneverdier i planleggingen.

Men kanskje viktigst av alt: dere vil få inspirasjon.

Dette er ikke et ansvar som hviler på én enkelt aktør. Det er et felles ansvar.

Staten, fylkeskommunen, Sametinget, kommunene, frivilligheten og innbyggerne.

Derfor må vi bygge nettverk, dele erfaringer og lære av hverandre.

Jeg håper dere ser på dette som en mulighet for å skape mer i deres lokalsamfunn og ikke bare som en plikt fordi loven eller arbeidsgiver sier det.

Så derfor vil Jeg takke dere for at dere tar dette arbeidet på alvor.

Det dere gjør, betyr noe. Ikke bare for kommunen, men for hele landet.

Jeg håper dere reiser hjem med ny kunnskap og motivasjon.

Og at dere ser på kulturminnene ikke bare som noe vi skal bevare.

Men som noe vi skal bruke, formidle og utvikle.

For kulturminner er ikke bare fortid. De er også framtid.

Tusen takk – og lykke til med kurset!