Geoteknikk v/ geotekniker Una H. Haug Bratlie
Una BratlieGeoteknikere vurderer grunnforholdene langs fylkesveier. Dette inkluderer analyser av jordens bæreevne, fare for utglidninger og løsmasseskred – spesielt relevant i områder med kvikkleire.
I utbyggingsprosjekter på vei handler det om å planlegge, bestille og følge opp grunnundersøkelser. Som geotekniker følger vi opp disse prosjektene i anleggsfasen.
Innen veidrift er det ofte akutte og kritiske hendelser som kan oppstå langs veien, som påbegynnende utglidinger, skiftning av stikkrenner der man treffer på leire, jordskred etc. Geoteknikerne inngår også i en beredskapsordning for snøskred. Arbeidsgiver har sørget for mulighet for kursing og opplæring slik at man bygger opp kompetanse for vurdering av snøskredfare, varsling og oppfølging av skredutsatte områder.
I fylkeskommunene er det tett samarbeid mellom geologer, ingeniører, entreprenører og planleggere, og ofte må man kanskje ta på seg flere roller. Dette gjør jobbhverdagen veldig allsidig og man får mulighet til å utvikle seg innenfor andre fagfelt også.
Konstruksjonsteknikk v/ prosjektleder konstruksjoner Bjarne Ryvoll
Bjarne RyvollFylkeskommunen har over 570 brukonstruksjoner hvor mange er bygd for over seksti år siden. Vi må ha konstruksjonsteknikk i bunnen når vi gjennomfører tiltak for å ta vare på konstruksjonene og forlenge levetiden på disse bruene. Det kan være reparasjoner som kappestøp på landkar, plastring, erosjonssikring, nye kantdragere og rekkverksutbedringer. Hver enkelt bru har sine stedlige utfordringer og særskilte behov for tiltak.
Når vi vurderer eldre bruer, har noen av disse en slik tilstand der de må skiftes ut. I dimensjonering av nye bruer er det viktig å ha god innsikt i konstruksjonsteknikk.
Spesielt for stål, betong og samvirkekonstruksjoner, samt komponenter som plater, søyler etc. Det utarbeides detaljer som spesifiserer dimensjoner, belastning, tillatt trafikklast, materialvalg og strukturelle elementer. Vi bruker vegnormaler og kontraktstandarder som finnes innenfor fagområdet, for å opprettholde trafikksikkerheten og fremkommeligheten.
Konstruksjonsteknikk får du bruk for i både forvaltning, vedlikehold, prosjektering og i byggeledelse av prosjekter innen bru, fergekaier og skredoverbygg. Som prosjektleder synes jeg det er givende å arbeide sammen med byggeledere, kontrollingeniører og konsulter som har erfaring på fagområdet.
Transportinfrastruktur v/ Torbjørn Bendal
Torbjørn BendalVegplanlegging
Vegplanleggingen gir grunnlaget for hvordan vi utformer nye veier og forbedrer eksisterende veier. Vi tar hensyn til trafikkmengde, fartsgrense, funksjon, bærekraft, og andre interesser. Viktige stikkord for vegplanlegging er linjeføring, horisontal- og vertikalkurver, tverrfall, overhøyde, normalprofil og stigning.
Universell utforming
Vi jobber i utgangspunktet med universell utforming i alle våre prosjekter som berører myke trafikanter, fra planlegging av holdeplasser til utforming av gang- og sykkelveier. Det er viktig å sikre tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne.
Transportanalyse og -utfordringer
Vi bruker transportanalyser til å modellere trafikkstrømmer, vurdere fremtidige behov og optimalisere ruter. Dette er avgjørende for å kunne ta riktige beslutninger om investeringer og hvilke tiltak som bør gjennomføres. Eksempel på prosjekt er Tromsøtunnelene: Hvordan påvirkes trafikken i Tromsø når tunnelene stenges?
Vi identifiserer og løser også transportutfordringer, enten det gjelder kapasitetsproblemer, flaskehalser, miljøhensyn eller tilgjengelighet. Vi kan løse slike utfordringer ved å endre på regulering, utforming, behov osv.
Kart og terrengmodeller
Digitale kart og terrengmodeller brukes aktivt i planlegging og prosjektering. Verktøyet Novapoint gir vegplanleggere et presist bilde av terrenget for å kunne tilpasse infrastruktur til terrengforholdene.
Materialer for vegbygging
Kunnskap om materialvalg er viktig for å sikre varige og fungerende løsninger. Vi bruker teorien til å vurdere hvilke materialer som egner seg best og hvordan overbygningen til veien skal bygges opp. For å velge riktige materialer er det viktig å tenke på påkjenninger som veien utsettes for, som trafikklast, nedbør, frost, varme, vær og vind.
Geomatikk v/ landmåler Fredrik Lundamo
Fredrik LundamoVi bruker geomatikk til innsamling, analyse og presentasjon av geografiske data. Det kombinerer tradisjonelle kartfag med moderne informasjonsteknologi. Datahåndteringen støtter beslutningsprosesser som tas.
Vi bruker avansert utstyr som totalstasjoner, GNSS-mottakere, laserskannere og droner for nøyaktige målinger og datainnsamling. Droner brukes innen flere fagfelt.
I planleggingen av veiarbeid så utarbeider vi detaljerte kart og modeller for veiutbygging og veivedlikehold. Videre bruker vi GIS for å overvåke veiforhold og identifisere behov for reparasjoner.
Elektro v/ byggeleder elektro Jan-Åge Aas Pettersen
Jan-Åge Aas PettersenSamferdsel har ansvar for alt av elektroinstallasjoner på og langs fylkesveiene, i tuneller og på fergekaier. Dette innebærer å planlegge, utvikle, drifte og vedlikeholde alt fra enkle anlegg med gatebelysning til mer kompliserte systemer for styring og overvåking av veinettet.
Elektroingeniøren jobber med kontroll, oppfølging og dokumentering av installasjoner iht. lover, forskrifter og kontrakter, og avdekke anlegg som ikke er det.
Rollen innebærer å utvikle tekniske løsninger og kan også omfatte arbeid med elektriske systemer knyttet til klima, bærekraft og energieffektivisering.