I fjor ble det etablert et komplett fjernstyrt skredkontrollanlegg for utløsning av skred langs to rasutsatte områder ved fv. 7940, Singla og Oterelvene.
Plassering av skredtårn var basert på skredregistreringer langs vei, bratthetskart og topografisk kart, dronebilder og ortofoto, snødybdemålinger samt lokalkunnskap hos geologer og driftsentreprenør.
Det utløses kontrollerte skred fra tårnene.
Sophia-Charlotte Hahn / TFK
Ingen skred på åpen vei
I løpet av vinteren 2024/2025 ble det utført 15 skredkontroller, der veien var stengt cirka 30 til 60 minutter. Informasjon om skredkontroll ble delt gjennom Vegtrafikksentralen (VTS) minst seks timer i forkant.
Det var ingen ukontrollerte skred som traff på åpen vei, og kun en gang var det behov for å rydde skredmasser fra et kontrollert skred. Tidligere har det i snitt vært to til tre skred på åpen vei hvert år.
Læring fra første vinteren
Geologene i Troms fylkeskommune har samlet erfaringer som de skal benytte seg av i kommende vintersesong. Dette inkluderer riktig tidspunkt for skredkontroll, lading av tårn ved flyvær og kalibrering av radar og værstasjoner.
– På slutten av sesongen fra slutten av mars til mai så fikk tre tårn skader av skred, og fem tårn ble delvis dekket med snø. Dette viser til at vi har undervurdert snømengdene, både meg tanke på hvor snøen legger seg og hva installasjonene tåler av krefter, forteller ingeniørgeolog Andreas Persson. Dette fikk heldigvis ingen praktisk betydelse for driften da områdene hvor de skadde tårnet stod hadde dekning fra tårn som var operative. Tårnene som var dekket med snø fortsatt kunne brukes, dokk med spesielle restriksjoner ved avfyring.
Anlegget tilpasses
I perioden 2025 til 2028 skal anlegget justeres. Dette gjøres basert på blant annet foto av snøforhold med bruk av PTZ kamera, radardata fra skredaktivitet og målinger av snødybden med drone i mai 2025.
Fire skredtårn er omplassert lokalt i skredløpene til skredsesongen 2025/2026. Det er flere faktorer prosjektet må ta hensyn til ved omplassering av tårn. Tårnene må stå slik at de gir god effekt, dvs. at de påvirker en kollaps av de svake laget i snøen. Tårnene må ikke utsettes for store skredkrefter, for stort snøsig eller steinsprang, og de må heller ikke snø ned.
– Denne type tilpasning er forventet ved bruk av forebyggende skredkontroll, sier Andreas Persson. Vi har fått bedre forståelse av egenskapene til gasstårnene.