Tromsøbrua har en egen gangbane på den ene siden og en separat sykkelbane på den andre. LED-symbolene projiseres på bakken der både gang- og sykkelbanen starter på fastlandssiden av brua. Dette skal hindre gående fra å gå i sykkelbanen. Les mer om prosjektet.
I studien, som SINTEF gjennomførte for fylkeskommunen, inngikk en observasjonsstudie ved telling av myke trafikanter og en spørreundersøkelse med 82 respondenter. Hovedmålet var å evaluere effekten av LED-symbolene på atferd til gående og syklende.
Halvparten av fotgjengere gikk i feil vei
Observasjonsstudier brukes for å samle inn data der trafikanter ikke er informert. Kameraanalysen omfattet over 28.000 trafikanter i fire ulike scenarioer.
I det første scenario ble det kun brukt eksisterende fysiske trafikkskilt, mens det i de tre andre scenarioer ble projisert ulike varianter av LED-lys som trafikkskilt. Scenario A var dagens skilting og scenario B, C og D var skilt med ulike piktogrammer og tekst.
– Resultatene fra studien var meget interessante da de bekrefter en opplevd problematikk, nemlig det at fotgjengere velger å gå på sykkelbanen og ikke respekterer eller følger det eksisterende forbudsskiltet, sier prosjektleder i SINTEF Claudia Moscoso.
Kartlegger de subjektive vurderingene
Målet med spørreundersøkelsen var å kartlegge vurderingene av myke trafikanter når det gjelder synlighet og forståelse av de LED-symbolene. Undersøkelsen ble gjennomført ved et digitalt spørreskjema på stedet blant passerende fotgjengere og syklister.
68% av respondentene hadde lagt merke til de projiserte skiltene.
Fire faktorer inngikk i spørreundersøkelsen: 1) synlighet, 2) forståelse, 3) oppfattet nytte og 4) veivisning. I alle scenarioene med projiserte skilt svarte over halvparten av respondentene at skiltene hadde en tilfredsstillende synlighet.
Transportform, dvs. om respondentene gikk til fots eller syklet, hadde en effekt på forståelse av LED-lysene, der syklister hadde bedre forståelse for symbolene.
69% av respondentene at de syntes det var lett å forstå betydningen av skiltene.
– Intervjuene inkluderte både innbyggere og turister. Selv om man kan tenke at turister har litt problemer med å skjønne budskapet i noen trafikkskilt, viser resultatene av studien at dette er et problem hos både turister og innbyggere, sier forsker Shubham Jain som hadde ansvar for spørreundersøkelsen.
LED-lys som et effektivt tiltak
Implementering av projiserte LED-lys som trafikkskilt på bakken ved Tromsøbrua viste seg å være et effektivt tiltak, da andelen myke trafikanter som valgte riktig vei økte med rundt 21%.
Viktig å informere om betydningen av forbudsskiltet
Et sentralt funn er at effekten av symbolene avhenger av utforming. Skilt som ligner på normerte trafikkskilt ga klart bedre forståelse og etterlevelse enn mer frie eller tekstbaserte løsninger.
– Dette peker på et viktig faglig poeng: Det er ikke bare teknologien i seg selv som gir effekt – det er graden av gjenkjennelse og entydighet i budskapet, sier seniorrådgiver i fylkeskommunen Solveig Sandnes.
Les hele rapporten.
Tall og statistikk
- scenario B var best i observasjonsstudien med 210% høyere sannsynlighet for å velge riktig vei
- scenario C har 114% høyere sannsynlighet for å velge riktig vei
- scenario D med 107% høyere sannsynlighet for å velge riktig vei
- 50,1 % av fotgjengerne feilaktig gikk på sykkelbanen; kun 1,5 % av syklistene brukte gangveien
- 68% av respondentene i spørreundersøkelsen hadde lagt merke til de projiserte skiltene; 32% hadde ikke lagt merke til de