Målet med satsingen er å styrke produsentmiljøer i Nordland, Troms og Finnmark, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk.
Partnerskap for landbruk Nord-Norge sin prioritering for 2026:
Arbeidspakken 4 og 3 prioriteres i 2026-utlysninga på satsingen «Bærekraftig Matproduksjon og Verdiskaping i nord for 2026». Tiltak i tråd med arbeidspakke 1 og 2 kan prioriteres hvis de er viktig for å fremme satsingens formål.
Det er ønskelig med større satsinger og hvor flere aktører samarbeider.
Prosjekt med effekt i hele landsdelen og som den enkelte bonde lett får effekt av er ønsket. Prosjekter som omfatter hele Nord-Norge blir prioritert.
Prosjekter knyttet til bær, grønnsaker og potet skal om mulig være forankret i Handlingsplan Grøntproduksjon i Nord-Norge 2024-2027.
I søknaden må det fremgå hvilken arbeidspakke søker tar sikte på å drive et prosjekt innenfor. Videre må det fremgå hvilket geografisk område prosjektet vil ha effekt.
Forskrift om midler til satsing på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord.
Ramme: Disponibel ramme på denne utlysningen er minimum 10,2 mill. kr. avtalt i Jordbruksavtalen 2025. I tillegg kommer midler til NIBIO - forskning og øvrig kunnskapsutvikling på minimum 4 mill kr. Administrasjon og Formidling hensyntas. Renter og udisponerte midler fra tidligere år kommer i tillegg. Det er ingen matchingsmidler fra fylkeskommunene i 2026.
Arbeidspakke 1 – Omlegging fra båsfjøs til løsdrift skal ta for seg arbeidet med å kartlegge status blant melkeprodusentene i dag, hvilke planer har de fremover for gården, hvem ønsker å fortsette som melkebønder, og hva skal til for at dette skal realiseres.
Arbeidspakken skal ha som mål å avdekke utfordringer og tilby prosesshjelp til alle som ønsker å få utredet et grunnlag for en investeringsbeslutning på sin gård. Resultatet av arbeidspakken skal være at alle som ønsker det har en plan på viktige forberedelser/forutsetninger som må på plass, fremdrift, løsning og grunnlag for en investeringsbeslutning, eller annen utvikling av gården.
Arbeidspakken skal bidra til kompetanseheving innen økonomi for bønder. Tilbudet må være lavterskel og mobilisere til deltagelse fra en størst mulig del av næringen.
Denne arbeidspakken skal være todelt, der del 1 skal utforme og gjennomføre tiltak som hever bondens kompetanse på økonomi, lønnsomhet og langsiktig økonomisk planlegging. Dette for å sette flest mulig bønder i stad til å ta gode beslutninger angående investeringer og økomonistyring i gårdsbruket.
Del 2 av arbeidspakken skal inneholde en spisset satsing på heving av den økonomiske kompetansen til unge bønder, bønder i sårbare områder og produksjoner med svakt støtteapparat og/eller marginal lønnsomhet i produksjonen.
Arbeidspakken skal bestå i kartlegging av tiltak for å utnytte potensialet på gårdens ressurser på det enkelte bruk.
Arbeidspakken tar for seg arbeidet med å utnytte bruken av utmarken bedre i Nord-Norge.
Arbeidspakken skal ha som mål å motivere til økt bruk av utmarka og teknologi for å lette bruken. Videre skal utfordringer og flaskehalser ved utmarka kartlegges for å belyse områder som må forbedres, og endres på for å nå målene.
Resultatet av arbeidspakken skal være mer og bedre bruk av utmarka, som er det største fortrinnet det arktiske landbruket har og som er en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.
Arbeidspakken fokuserer på landbrukets rolle i totalberedskapssammenheng. Høy og stabil innenlands produksjon av mat- og fôrvarer er en av pilarene i norsk matsikkerhet.
Formålet med arbeidspakken er en målrettet satsning for å sikre en forsvarlig utvikling i landbruket som et viktig bidrag til den grunnleggende samfunnsstruktur i landsdelen. Matproduksjon er viktig del av totalberedskapen.
Arbeidspakken skal fokusere på tiltak som bidrar til å sikre aktivitet i verdikjedene året rundt, og tilpasset klima i hele landsdelen.
Aktuelle tiltak er fokus på sårbare områder som Øst-Finnmark, sikring av verdikjedene, agronomi, klimatilpasset plantemateriale og grønt.
God kompetanse på alle nivå er viktig, både innen videregående opplæring og på etter -og videreutdanningsnivå.
Hvem kan søke?
- Lag og organisasjoner
- Kommuner
- Forsknings- og utviklingsinstitusjoner
- Midlene kan også gis til foretak, dersom tiltaket har som formål å fremme fellesgoder knyttet til næringsutvikling, under forutsetning av at målet ikke er økt fortjeneste hos enkeltforetak.
- Regionale offentlige aktører kan støttes over fylkeskommunale matchingsmidler.
Det gis ikke støtte til investeringer eller ordinær drift.
Hvordan søke?
Søknadsfrist 10. mars 2026.
Du skal søke via regionalforvaltning.no
Søk her
Krav til søknad
- Prosjektet det søkes omstøtte til skal være forankret i partnerskap for landbruk Nord-Norge sine prioriteringer, og være i tråd med Landbruks- og Matdepartementets oppdragsbrev til Troms fylkeskommune 2026
(kobling) og Forskrift om midler til satsing på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord. Matchingsmidler bevilget av fylkeskommunene brukes i tråd med ordningens formål. - Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjent kostnadsoverslag for gjennomføring av planlagte tiltak. Det gis som hovedregel tilskudd på inntil 75 prosent av godkjente kostnader. I særskilte tilfeller kan tilskudd på 100% av godkjente kostnader innvilges.
- Det skal fremgå hvilken arbeidspakke prosjektet skal bidra til å løse
- Geografisk område tiltaket vil ha effekt skal fremgå.
- Prosjekter som omfatter hele Nord-Norge blir prioritert.
- Søker må også beskrive hvilke FNs bærekraftmål som er relevante for prosjektet og hvordan prosjektet skal bidra til å oppnå disse.
- Det kan gis støtte til prosjekt som varer inntil 3 år.
Det oppfordres til samarbeidsprosjekt.
Tidligere tildelinger
Oversikt over prosjekter støttet i perioden 2023 - 2025 over Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord finner du på denne nettsiden under “nyttige lenker”.
Kontaktpersoner
Kjetil Helstad
Spesialrådgiver
kjetil.helstad@tromsfylke.no
+47 909 11 637