Handlingsplan for kvensk språk og kultur i Troms 2017-2020

3.1 Økt kunnskap om kvensk historie, kultur og identitet

Den kvenske kulturen er lite kjent blant folk flest og trenger å bli løftet fram for å kunne være likeverdig med samisk og norsk. Selve grunnlaget for å forstå kulturen er å kjenne til historien. Det er et stort behov for ny og oppdatert kunnskap som kan gi en betre forståelse av kvensk levesett og tradisjoner. Det kan også være med på å stimulere til ny næringsaktivitet, kultur, lokalt samhold og utveksling mellom borgere. Gjennom kunnskap og bevissthet om vår felles historie kan stolthet, identitet og samhørighet vokse fram.

3.1.1 Kulturminner

​Med kvenske kulturminner mener vi fysiske spor etter kvensk bosetting og virksomhet, og immaterielle spor i form av bl.a. sanger, sagn, fortellinger og navn. Stedsnavnene er særlig viktige for den lokale og kollektive identiteten. Stedsnavn er spor etter tilstedeværelse og uttrykk for språklig og kulturell samhørighet.

Det kan være vanskelig å betegne et kulturminne som entydig kvensk, samisk eller norsk. Kulturene har eksistert side om side og tatt til seg trekk fra hverandre. Samiske kulturminner har nå et annet vern enn de norske/norrøne og kvenske. Samiske kulturminner er automatisk fredet når de er minst 100 år, mens øvrige kulturminner er automatisk fredet om de er eldre enn fra 1537. Sametinget vedtok 07.12.2016 å foreslå overfor departementet å endre kulturminnelovens § 4 til å ha en fast grense for automatisk fredning av samiske og kvenske kulturminner satt til 1917. Sett i lys av den fornorskings- politikken storsamfunnet drev overfor kvenene, som førte til at store deler av kunnskapen om den kvenske kulturen ble borte, vil Troms fylkeskommune også støtte at kvenske kulturminner blir automatisk fredet.

Riksantikvaren har i sin fredningsstrategi et fokus på nasjonale minoriteter og deres kulturminner. I 2017 vil kvenske kulturminner ha særlig fokus. Det er for lite kunnskap om kvenske kulturminner og kvensk byggeskikk, og det vil være nødvendig med en forskningsinnsats for å definere kriterier for denne delen av kulturarven. Det er viktig å få kunnskap om de fysiske sporene etter kvensk kultur før de blir borte, slik at et representativt utvalg kan bevares for ettertiden.

Det skjer mye nå som bidrar til å løfte kunnskap og bevissthet om kvensk kultur og tiden er moden for tverrfaglig prosjektarbeid som kan bidra til formidling av ny og oppdatert kunnskap.

3.1.2 Bibliotek

De kvenske organisasjonene påpeker i sine innspill at det er et stort behov for grunnleggende informasjon om kvensk språk og kultur, spesielt til barn og unge, men også til befolkningen generelt. Barnehager, grunnskoler og videregående skoler, universitet, museer, bibliotek, institusjoner, kommuner og fylkeskommuner må alle ta sitt ansvar for å bidra til å synliggjøre og fremme kvensk språk og kultur. Formidling av kvensk språk og kultur må være en del av de offentlige institusjonenes oppdrag.

Språkturneer med bokbuss, lokale arrangement og tiltak i regi av foreninger og institusjoner, kvenske kulturuker i barnehager og kulturskoler, Nord-Troms Museums flerspråklige basisutstilling og trespråklig skilting er alle gode og kreative eksempler på tiltak der barn og unge kan få økt bevissthet og kunnskap om kvensk språk og kultur.

En kvensk bibliotektjeneste i Troms er forankret i Regional bibliotekplan for Troms 2017-2028. En slik tjeneste skal arbeide for at kvensk litteratur, språk og kultur skal være synlig i folkebibliotekene i Troms. En kvensk bibliotektjeneste i Troms må utvikles i samarbeid mellom Nordreisa bibliotek og Troms fylkesbibliotek. Å utvikle en kvensk bibliotektjeneste forutsetter også et samarbeid med Finnmark fylkesbibliotek, biblioteket ved UiT og Nasjonalbiblioteket. Tjenesten må få ansvar for å synliggjøre og informere om kvensk litteratur og dokumentasjon av kvenske /norskfinske forhold. Dette må løses med utgangspunkt i erfaringene fra Samisk bibliotektjeneste og i samarbeid med denne. Tjenesten skal bidra til at det er kunnskap om det kvenske og om tilgang til kvensk litteratur og dokumentasjon.

Folkebibliotekene i Troms har et spesielt ansvar for å formidle nordnorsk, samisk og kvensk litteratur, språk og kultur. Nordnorsk litteraturstrategi er utviklet på vegne av Landsdelsrådet for kultur i Nord- Norge. Målet for strategien er å styrke produksjon og formidling av nordnorsk litteratur.

3.2 Styrking og synliggjøring av kvensk språk

Kvensk språk ble anerkjent som et eget språk i Norge i 2005, blant annet med begrunnelse i at språket har en lang historie i landet. I kjølvannet av at kvensk språk ble anerkjent som et eget språk, er det etablert flere språkinstitusjoner i de to nordligste fylkene, deriblant Halti kvenkultursenter og Storfjord språksenter i Troms. Språkarbeidet deres omfatter språktiltak rettet mot barn og unge, men også voksenopplæring på ulike plan.

De kvenske organisasjonene har i høringsinnspillene påpekt behov for utvikling og tilrettelegging for kvenskspråklige barnehagetilbud, styrking av finsk og kvensk i grunnskolen og videregående skoler.

De har også pekt på behovet for ytterligere tilrettelegging av voksenopplæringstilbud i fylket, flere studiehjemler for språklærere, samt betydningen av å få etablert en egen lærerutdanning for finsk- og kvensklærere. Det er et behov for et systematisk og strukturert kvensk språkløft på flere områder, men særlig i hele løpet fra barnehage til universitetsstudier.

Lesing handler blant annet om språklig utvikling og er avhengig av tilgang til og kunnskap om «noe å lese». Gjennom å formidle kvensk litteratur og kvenske tekster kan bibliotekene ha en rolle i språkutviklinga.

3.2.1 Kvensk språk i det offentlige rom

Offentlige rom er noen av de viktigste, universelle og umiddelbare måter man kan involvere sine innbyggere og besøkende på. Det er det ene området der alle – innbyggere og besøkende – omgås fritt, med alle sine språk. Ikke bare lokale språk, men språk snakket av innvandrere og innflyttere, regionale og offentlige språk, og selvfølgelig også språk snakket av turister og besøkende.

Offentlige rom er formet og definert av to hovedgrupper:

• Offentlige myndigheter og byplanleggere
• Private virksomheter og lokalsamfunn

Som ansvarlige for å ivareta offentlige rom, har offentlige myndigheter gode muligheter til å forvalte disse områdene for å fremme og øke opplevelsene folk har, og bruke språk for å støtte næringsliv, kultur, lokalt samhold og utveksling mellom borgerne. Dette kan gjøres på innovative og kreative måter: fysisk, visuelt, kunstnerisk eller virtuelt.

Byer kan tilby et miljø hvor ulike mennesker – handelsmenn, representanter for lokale grupper og arrangører, besøkende og enkeltpersoner – selv kan komme med egne bidrag og omgås på alle sine språk. Skilt på forskjellige språk – både offisielle og private, som reklame og butikkfasader, – er kan- skje det mest åpenbare tegnet på flerspråklighet i byens rom. Skiltene kan ha en praktisk funksjon i å orientere eller kommunisere nødvendig informasjon, eller en symbolsk funksjon - å få fram en følelse av inkludering blant bestemte grupper, eller en markedsføringsfunksjon, for eksempel hvis et område ønsker å være attraktivt for turister, eller skape en merkevare, som Chinatown i London.

Biblioteker, museer, gallerier og kulturelle rom er områder for inkludering, oppdagelse og læring, selv om de ikke alltid er åpne for alle på samme måte som det offentlige rom. Et viktig offentlig rom er det «virtuelle rom» – et steds hjemmeside, «live» og interaktive skjermer.

Troms fylkeskommune støtter kravet om å få en nasjonal statusheving av det kvenske språket. Det som en oppfølging av vedtaket om at kvensk språk skal oppgraderes fra nivå II til nivå III i Den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Tilsvarende vedtak er også gjort i de seks kommunene i Nord-Troms og i Finnmark fylkesting.

Troms fylkeskommune vil at det kvenske språket skal få en mer synlig plass i samfunnet og i fylkeskommunen, og at bruken av kvensk språk i det offentlige rom skal økes. Synlighet er viktig for status og identifikasjon. Status er viktig for å skape interesse for læring av språk.

3.2.2 Kvensk språk i utdanningsløpet

I fylkene Finnmark og Troms har elever med kvensk-finsk bakgrunn rett til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen. Opplæringsloven § 2-7 sier at dersom minst tre elever med kvensk-finsk bakgrunn krever det, må kommunen sette i gang tilbud i faget. Skoleåret 2015-2016 var det 559 elever som fikk opplæring i faget i grunnskolen i de to nordligste fylkene. Det ble gitt undervisning i faget finsk som andrespråk i seks kommuner i Troms fylke; i Tromsø, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nord- reisa og Kvænangen. Til sammen var det 113 elever som hadde finsk som andrespråk i grunnskolene i Troms. Selv om faget heter finsk som andrespråk, kan elevene i grunnskolen velge å få opplæring i kvensk ved at kvensk og finsk har en likestilt posisjon som opplæringsspråk i Kunnskapsløftet.

Faget finsk som andrespråk har hatt et dramatisk elevfrafall de siste 10 årene. Da elevtallet var på det høyeste mottok nesten 1200 elever i den norske grunnskolen undervisning i finsk. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet ga NORUT i 2015 ut en rapport hvor man belyser mulige årsaker til denne elevnedgangen. Rapporten konkluderer med at årsaksbildet er kompleks. Skoleeiers rolle som ansvarlig for markedsfører og tilrettelegger for faget, løftes frem som en sentral årsaksfaktor.

Statistikkene for videregående skoler viser et betraktelig lavere elevtall. I skoleåret 2013-2014 var det 22 elever som mottok opplæring i finsk som andrespråk, hvorav 18 elever i Finnmark, og 4 elever i Troms. I skoleåret 2014-2015 var det kun én elev i Troms som fikk finskopplæring på videregående nivå, og for skoleåret 2015-2016 er det ingen.

Troms fylkeskommune ønsker at det sikres en kontinuitet i undervisningstilbudet fra grunnskole til videregående skoler, selv om rettigheten til opplæring i finsk og kvensk språk på videregående nivå ikke er forankret i norsk lov. Et tydeligere og mer offensivt tilbud på videregående nivå kan også være med på å stabilisere elevtallet i grunnskolen samt bidra til at flere velger videre studier på universitetsnivå.

Fylkeskommunen som skoleeier må også påse at elever som har valgt kvensk som opplæringsspråk i grunnskolen har en mulighet til å videreføre dette valget også på videregående nivå.

Elever som har hatt opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i grunnskolen, bør kunne få tilbud om å fortsette opplæringen i den videregående skolen, selv om de ikke har rett til slikt tilbud. I en oppstartsfase ville Troms fylkeskommune kunne søke samarbeid med kompetansemiljøer for kvensk og finsk språk og kultur i både Troms og Finnmark, og eventuelt også i Finland og Sverige. Videre bør finsk som fremmedspråk være en del av opplæringstilbudet i Troms fylke, gitt at det er tilstrekkelig antall elever som ønsker opplæring i finsk som fremmedspråk, eller at alternative opplæringsressurser bidrar til økonomisk basis for et slikt tilbud.

Ettersom tyngdepunktet for kvensk og finsk språk og kultur i Troms fylke ligger i Nord-Troms, og siden Nord-Troms videregående skole utvikler kompetanse på nettbasert undervisning i blant annet samisk, er det ønskelig at denne videregående skolen får et særlig ansvar også for opplæring i kvensk og finsk språk.

Et slikt ansvar vil også omfatte formidling fra kvensk og finsk kultur i samspill med andre kompetanseinstitusjoner på dette området i Troms, Finnmark og eventuelt Finland og Sverige. Nord-Troms videregående skole har også lærer med kompetanse til å gi stedlig opplæring i finsk og kvensk språk.

Ressurser til kvensk- og finskopplæring kan utarbeides gjennom et samarbeid der Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet eller fylkesmennene i Troms og Finnmark, Troms og Finnmark fylkeskommuner, UIT Norges arktiske universitet, språksentra og andre kompetansemiljøer for kvensk og finsk og tilbydere av nettskoleløsninger kunne delta. Dersom finskfaget kan dra veksler på å bruke opplæringsressurser som er utviklet i Finland, vil dette kunne frigjøre ressurser til en særskilt innsats for kvenskopplæringen.

Det er viktig å se utdanningsløpet i sammenheng og rekruttere kompetente lærere. Etter- og videreutdanningen bør derfor styrkes. UiT tilbyr allerede studier i kvensk, men det er avgjørende at flere lærere får mulighet til å studere kvensk språk og kultur. Troms fylkeskommune vil derfor påpeke at det er behov for å styrke ordningen med utdanningshjemler som deles ut av fylkesmennene i Finnmark og Troms. Flere utdanningshjemler enn det som er tilfelle i dag bør deles ut for lærere som ønsker å undervise i kvensk.

3.3 Kunst, kreativitet og kulturelt samarbeid

Troms fylkeskommune har et spesielt ansvar og en unik mulighet til å fremme kvensk kunst og kultur i egne aktiviteter, for eksempel gjennom Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, Den kulturelle skolesekken (DKS) og Den kulturelle spaserstokken. I tillegg har Troms fylkeskommune eierskap i Halti kvenkultursenter som er en viktig aktør i formidling og produksjon av kunst og kultur.

I Fylkesplanen 2014-2025 heter det at kultursamarbeid på tvers av landegrensene skal utvikles på grunn lag av lokale og regionale initiativ og sikre sterke forbindelser mellom befolkningene i nord. Kulturtilbudet må utvikles i et samspill mellom ulike parter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

De kvenske organisasjonene har i sine innspill særlig påpekt ønske om en tydeligere satsing på kvensk språk og kultur i det kulturelle tilbudet som er rettet mot barn og unge, og da spesielt i Den kulturelle skolesekken. Programmet til skolene skal inneholde følgende kunst- og kulturuttrykk: scenekunst, musikk, film, visuell kunst, litteratur og kulturarv. Per i dag er det svært få kvenske tilbud i Den kulturelle skolesekken. Troms fylkeskommune anser det som viktig å gå i dialog med eksisterende produksjonsmiljø og ressurspersoner med tilhørighet i det kvenske miljøet for på denne måten øke antallet innmeldte produksjoner. Å opprette egne stimuleringstiltak i en begrenset fase kan være et viktig tiltak for å få opp antall kvenske produksjoner av god kvalitet.

Det er allerede etablert et godt samarbeid mellom de kvenske institusjonene i Norge og språk- og kulturaktører i Tornedalen og Nord-Finland. Bare de siste årene har det vært initiert og gjennomført flere felles prosjekt og felles produksjoner på tvers av landegrensene.

Samarbeidsavtalen mellom Norrbotten län og Troms fylkeskommune vil være et viktig redskap i å se over landegrensene. Avtalen skal reforhandles innen 2018 og her vil Troms fylkeskommune ha en mulighet for å konkretisere samarbeidet knyttet til kvensk språk og kultur.

Kreativitet og nyskapende tenking preger mange av formidlingstiltakene som gjennomføres i fylket i dag. Kveeniluusit er et formidlingsprosjekt fra og til ungdom, tilsvarende de Samiske veivisere. Mens Samiske veivisere er statlig finansiert og organisert via Samisk Høgskole, så er Kveeniluusit foreløpig administrert og gjennomført i stor grad basert på frivillighet i en liten ungdomsorganisasjon, Kveen- inuoret. Troms fylkeskommune mener det vil være av stor betydning at Kveeniluusit-prosjektet blir videreført og at man klarer å fremskaffe en forutsigbar finansiering til denne.