Regional transportplan for Troms 2022-2033

8.1 Målsettinger og strategier

Hovedmålsettingen definerer ambisjon og overordnete mål (hvor), og delmålene skal bidra til å oppnå hovedmålsettingen. Strategiene beskriver veivalgene (hvordan) fylkeskommunen arbeider etter for å nå målene, og tiltakene konkretiserer (hva).

Hovedmål og delmål er definert for fylkeskommunen. Noen strategier gjelder på avdelingsnivå, andre vil være mer overordnet og/eller ha tverrfaglig relevans for divisjonens ansvars- og arbeidsområder. Strategiene er plassert tilhørende de delmål hvor relevansen vurderes som størst.

Hovedmål

Troms skal ha et trygt, effektivt, forutsigbart og bærekraftig transportsystem som legger til rette for mobilitet og positiv nærings- og samfunnsutvikling.

Trygt

Til grunn for all samferdselsplanlegging ligger nullvisjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. I Norge har det vært en god trend lenge, men ulykkesfrekvensen har dessverre hatt negativ utvikling med svært alarmerende tall. Den felles trafikksikkerhetsutfordringen er tverretatlig, nasjonalt, regionalt og lokalt. Fylkeskommunen har etter vegtrafikklovens §40a. et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket, og samarbeidet med andre aktører innenfor trafikksikkerhetsområdet er avgjørende for å lykkes. I tillegg skal veger sikres mot ras, utrasing, flom og andre naturfarer.

Null-visjonen for antall drepte og hardt skadde i trafikken er en av fem likestilte handlingsstrategier i Nasjonal transportplan og legges også til grunn i samferdselsplanlegging i Troms. Fylkeskommunen er bevisst forholdet mellom nullvekst for personbiltransport og nullvisjonen for antall døde og hardt skadde i trafikken. Dette er spesielt relevant i arbeidet med bypakker og byvekstavtaler fordi antall fotgjengere og syklister forventes å øke.

Effektivt

Gode forbindelser mellom innbyggere, vare- og tjenestetilbud er viktig for å sikre næringslivet i Troms sine interesser og sikre konkurransekraft. Mye av næringslivets transporter i Troms er sjømat, og da er leveringstid og effektive transportkorridorer særlig viktig. Samferdselssektoren må derfor sikres gode kommunikasjonsmuligheter i inn- og utland. Næringslivet sine behov vektlegges. I tillegg trengs et effektivt mobilitetssystem for kollektivtransport for å sikre konkurransekrafta til de bærekraftige transportformene.

Forutsigbart

Et forutsigbart transportsystem er fremkommelig, tilgjengelig, åpent og robust. Det også være tilrettelagt i størst mulig grad for dagens samt framtidas transportbehov. Gjennom målrettet innovasjonsarbeid, kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, samt kvalitetssikring og gode analyser skal vi jobbe for å finne riktige og framtidsretta transportløsninger for de som har sitt liv og virke i Troms.

Reduksjon av vedlikeholdsetterslep innebærer en helhets- og langsiktig tenking med prioritering av oppgaver som gir standardheving, bedrer trafikksikkerheten, tar ned behovet for nødreparasjoner og har en effektiviseringsgevinst på drift.

Bærekraftig

Bærekraftbegrepet har tre dimensjoner; økonomi, miljø og sosial bærekraft. Fylkeskommunen står i en krevende økonomisk situasjon, og RTP skal legge grunnlag for prioritering av knappe ressurser. Det må tas grep dersom mål i Paris-avtalen skal nås. Gjennom RTP legger fylkeskommunen til rette for at Troms skal ta sin del av utslippskuttene som er knyttet til samferdselssektoren. Sosial bærekraft handler blant annet om inkludering og deltakelse i samfunnet. Ved å legge opp til gode og tilgjengelige transporttilbud skal fylkeskommunen sikre mulighet for deltakelse i samfunnsutvikling og verdiskaping. Sosial bærekraft er også et premiss for utvikling av økonomisk bærekraftige samfunn. Hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne eller andre utfordringer, skal søkes ivaretatt ved utforming av tilbud, nye anlegg eller vedlikehold av eldre anlegg, slik at sosial bærekraft blir reell. Det bør vises særlig oppmerksomhet for barn og unge sine behov for tilgjengelig og trygg mobilitet.

Regional transportplan for Troms forholder seg til FN’s bærekraftsmål og planen skal vise retning for hvordan vi tilrettelegger for, planlegger og bidrar til bærekraftig mobilitet i bred forstand. I regionale planer er det særlig viktig at fylkeskommunen tar opp oppgaver som krever avklaringer på tvers av sektor- og kommunegrenser, og som må gjennomføres av mange aktører i samarbeid.

 

8.2 Tiltak til delmål 1-4

Det vises til beregningen av tilgjengelige investeringsrammer i perioden 2022-2033 (herunder inngåtte økonomiske forpliktelser) i kapittel 7. Alle beløp er oppgitt i 1000-kroner med mindre annet er oppgitt.

Fylkesvegprosjekter 

 

Fv 848 Sørrollnes – Ytre Forså (parsell 4 og 5) er de to siste parsellene som gjenstår for at opprusting og utbedring av Fv 848 på strekningen Forså – Sørrollnes skal være fullført. Arbeidet med denne strekningen har vært delt opp i flere delprosjekter; 

• Parsell 1              Godvika – Skredan          Ferdigstilt i 2014
• Parsell 2              Hamran                               Ferdigstilt i 2017
• Parsell 3              Ura                                        Ferdigstilt i 2019

De to gjenstående parsellene inkluderer breddeutvidelser av vegbanen, fjerning av sikthindringer, osv. 

FV 848 Segelstein

Prosjektet la i utgangspunktet til grunn bygging av tunnel og utbedring av veg på Andørja, på begge sider av Segelstein. En tunnelløsning kan ikke realiseres innenfor planperioden uten at dette går på bekostning av andre prioriterte prosjekter. En alternativ vegløsning uten tunnel kan gi god fremkommelighet og realiseres i planperioden. Kostnadsanslaget fra 2019 er 460 mill.kr. Prisutviklingen tilsier en kostnadsvekst på ca. 30 % på veganlegg/tunnel, dvs. ca. 600 mill. kroner (i 2022).

Fylkeskommunen vil ha videre dialog med Ibestad kommune om valg av løsning for Seglstein. Det settes av 130 mill. kr. for utbedring av strekningen. Løsningen vil gi en maksimal stigning til 8 %, vegbredden blir utvidet og løsningen vil gi bedre fremkommelighet.

Fv 864 Movika-Tønsvika

Fylkeskommunen prioriterte forsterkning av ny fylkesveg i forrige RTP og det ble besluttet å se dette i sammenheng med etablering av ny gang- og sykkelveg på strekningen. Fylkeskommunen og kommunen har brukt betydelige midler på å realisere Grøtsund industriområde. Økt boligbygging, fiskeriaktivitet i Oldervika samt økt aktivitet i Tønsvika (idrettsanlegg for barn og unge, Forsvaret, mulig skytebane) har forsterket behovet for tiltaket ytterligere.

Prosjektet er kostnadsestimert til 260 mill.kr. Det settes av 150 mill.kr. og restbehovet forutsetter ekstern finansiering gjennom f.eks. utbyggingsavtale med kommunen/Tromsø havn. Tiltaket vil ha stor betydning for næringsliv og trafikksikkerhet.

Tunneler            

Tunnelsystemet i Tromsø

Arbeidet med planlegging av og forberedelse for opprusting av tunnelsystemet i Tromsø, startet i 2020. Dette er et omfattende og komplisert prosjekt med der også Tromsø kommune er involvert. På grunn av den store mengden av kjøretøy som benytter tunnelsystemet hver dag, må det gjøres grundige forarbeider for å sikre en god trafikkavvikling i de periodene tunnelsystemet er helt eller delvis stengt. I forhold til foreslåtte bevilgninger i perioden 2022- 2025, gjenstår et restbehov for finansiering på ca. 410 mill. I dette restbehovet er det også innarbeidet en usikkerhetsmarging på 109 mill. kroner, med bakgrunn i at renoveringen av Tromsøtunnelene er et stort og komplisert prosjekt. Oppstart av rehabilitering av Tromsøtunnelene er planlagt første halvår 2023 og vil ha en byggetid på 2 år.                                                                                    

Opprusting tunnelsikkerhet øvrige tunneler i Troms

Geitskartunnelen er utlyst og rehabilitering er planlagt med oppstart i januar 2023.

Fergekaier  

Usikre kostnadsestimat. Planlegging og prosjektering for elektrifisering er ikke gjennomført.

Se for øvrig fylkestingsvedtak i sak 95/21. Det er søkt om støtte både fra Enova og Troms Holding til elektrifisering for å få ned kostnadene. Enova har innvilget 82 mill.kr.

Utbedring mindre fylkesvegbruer 

Det arbeides med etterslepet på mindre bruer. Med bakgrunn i enkelte funn kan det bli nødvendig med omprioriteringer i perioden.

Rehabilitering store kystbruer 

Kostnadsestimat usikre. Planlegging og prosjektering for rehabilitering av Tromsøbrua er under arbeid, og et p85 kostnadsanslag vil foreligge i løpet av første halvår 2023. For Gisundbrua er det bestilt en foreløpig rapport som vil danne grunnlag for videre planlegging og prosjektering. Rapporten forventes å foreligge i løpet av høsten 2022. For de øvrige bruene er hoved-inspeksjoner gjennomført og vil bli fulgt opp med planlegging av tiltak.

Fylkesvegløftet i Troms

Fylkesveger med manglende bæreevne i forhold til trafikkbelastningen prioriteres i fylkesvegløftet. Vegene vil få en funksjonell bruksklasse for næringsliv og befolkningen og vil gi et fremkommelig vegnett som kan betjene samfunnet på en bedre måte.

Tiltakene som skal gjennomføres er forsterkning av vegkropp, dreneringstiltak og dekkelegging. Omfang og utførelse tilpasses den enkelte streknings tekniske tilstand basert på blant annet bæreevnemålinger. Fylkesvegløftet omfatter ca. 1/3 del av fylkesvegene, resterende inngår i ordinært dekkeprogram over drift.

Den nye satsingen vil være det største løftet som er gjort på fylkesvegnettet i Troms noen gang. Føringene for fylkesvegløftet er nedfelt i fylkestingets vedtak i sak 101/21[2]. I gjennomføringen av Fylkesvegløftet legges det opp til en porteføljestyring av tiltakene innenfor den avsatte økonomiske rammen.

For å få et mest mulig objektivt sett med kriterier er det gjort en rangering av strekningene som en funksjon av skadegrad x konsekvens. Faktoren skadegrad angir hvor dårlig strekninger er per i dag og gir en indikasjon om hvor akutt utbedringsbehovet er. Faktoren konsekvens angir den samfunnsmessige konsekvensen av strekningens tilstand. Underfaktorer som er brukt for å komme til skadegradsverdien og konsekvensverdien er måledata (PMS), falloddsmålinger, ÅDT, ÅDT lange (nærings og kollektivkjøretøyer), viktige næringsveger for sjømat, industri og landbruk og viktige forsvarsveger.

Strekningsrangeringen er førende, men endelige strekningsvalg må gjennomføres etter at faktorene samordning, samfunnsdialog, entreprenørkapasitet og modenhet er tatt med i vurderingen.

Det legges opp til porteføljestyring innenfor den økonomiske rammen som Fylkestinget har avsatt til fylkesvegløftet.

Skredsikring

* avhengig av om det bygges ny veg

Fylkeskommunen har valgt en strategi med å bruke kostnadseffektive sikringstiltak som bl.a. forebyggende skredkontroll, støtteforbygninger, snøskjermer og fanggjerder. Strategien gir mulighet for sikring av flere skredpunkter enn med de tradisjonelle tiltakene, og gir derfor totalt sett lavest risiko for de rådende midlene. Kostnadseffektive og midlertidige tiltak vil i fremtiden kunne erstattes med tradisjonelle og permanente sikringstiltak som tunnel og skredoverbygg.

Endelig sikringsløsning vil bli avklart gjennom planlegging og prosjektering av tiltakene.

Fylkeskommunen vil etablere skredtårn på Arnøya for å sikre nødvendig trygghet og god fremkommelighet, samt vurdere vedlikeholdstiltak/dekkelegging på fv. 7940 i dialog med kommunen. Fylkeskommunen vil initiere dialog med reindriften for å vurdere konsekvenser for reindrift og miljø fv. 7940 for (mulig) ny vegtrase Arnøya.

Trafikksikkerhet

Ansvaret for trafikksikkerhet deles på mange aktører inkludert kommuner, fylkeskommunen, staten og trafikantene selv. Fylkeskommunen er positiv til å starte opp et arbeid med trafikksikker fylkeskommune og vil styrke rapportering på trafikksikkerhetsarbeidet, blant annet på tiltak som gjennomføres i fylkesvegløftet.

Tiltak i planperioden:

• Arbeide for å bli trafikksikker fylkeskommune.
• Fylkeskommunen skal følge opp sine tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei og gi en årlig orientering om status for arbeidet til fylkestinget.
• Årsrapport fra FTU behandles i samferdselskomiteen og fylkestinget.
• Årlig settes det av midler til FTU og en søknadsordning på både fysiske og trafikantretta trafikksikkerhetstiltak. Det bør være et kriterium for kommuner at omsøkte tiltak skal være forankret i en kommunal trafikksikkerhetsplan eller tilsvarende.
• Fylkeskommunen skal understøtte kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, herunder planarbeid og godkjenningsordningen Trafikksikker kommune.

Mobilitet

Mobilitetstiltak og økt bussproduksjon i Tromsø forutsettes finansiert av byvekstavtale Tromsø.

Investeringer:

Andre tiltak:

• Kollektiv og mobilitet vil gjøre en evaluering av drosjetilbud opp mot kollektivtransporttilbud i distriktene (jfr. drosjereguleringen fra 01.11.2020). I dette arbeidet inngår også vurdering av ordningen «Trygt hjem for en 50-lapp».
• For å følge opp hovedmål og strategier under delmål 2, vil avdeling for kollektiv og mobilitet delta i årlige dialogmøter som avvikles regionvis.
• Det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av kollektivtilbudet i Senjaregionen.
• Utvikling av fylkeskommunen som helhetlig mobilitetsaktør.

8.3 Tiltak til delmål 5

Styrke rammebetingelsene for samferdsel i Troms – Aktivt samarbeid og påvirkning.

Tiltak til delmålet omhandler utøvelse av fylkeskommunens påvirkerrolle der en gjennom engasjering, mobilisering, samordning av samarbeidsparter arbeider for fylkets interesser gjennom deltakelse på relevante arenaer og i prosesser. Sentrale prosesser med betydning for utviklingen av transportinfrastruktur- og tilbud i Troms er eksempelvis KVU Nord-Norge, KVU Nord-Norgebanen og utviklingen av ny Nasjonal transportplan.

Finansiering og realisering av prosjekter under statlig ansvar er viktig for utviklingen i Troms. I forbindelse med forrige NTP-prosess ble fylkeskommunens innspill behandlet av fylkestinget i egen sak.

Tiltak relevant for Troms:

• Hurtig realisering av moderne jernbane i Troms med gode forbindelser til omlandet.
• Realisering av viktige fiskerihavnetiltak i Troms.
• Realisering av E6/E8 Nordkjosbotn – Hatteng og Langslettkrysset – Olderdalen (Nye veger):

Dette er vegstrekninger med stor betydning for samfunnsutvikling i nord. Prosjektene er vedtatt i inneværende NTP i regi av Nye Veier AS. Nye Veier har varslet at prosjektene utsettes på ubestemt tid. Strekningene har stor betydning for befolkning og næringstransporter, og fylkeskommunen vil arbeide for at Nye Veier må prioritere gjennomføring av prosjektene i inneværende NTP-periode, slik som signalisert i NTP 2022-2033.

• Realisering av ny, anbefalt innfart til Tromsø (konsept 5 fra KVU Innfarter til Tromsø: Østre Malangenkorridor).
• E6 Skredsikring: Grasnes/Falsnes i Storfjord.
• Utbedring av strekningen Heia – Brandvoll
• At staten tar sitt ansvar i realiseringen av Ullsfjordforbindelsen og utbedring av Breivikeidet bru som følge av strekningens betydning som omkjøringsveg, som viktig næringsveg, for sammenkobling av bo- og arbeidsmarkedsregioner og for innkorting av reisetid.
• Realisering av Byvekstavtale for Tromsø.
• Utvikling av lufthavner og flytilbud tilpasset behov og utvikling.
• Styrking av dekkeleggingsposten som følge av Forvarets bruk av transportinfrastrukturen.
• Ferdigstillelse av prioriterte tiltak på strekningen Harstad – Tromsø, innseiling Tromsø sør.
• Ytterligere satsing på skredsikring på riks- og fylkesveg.
• Økt økonomisk prioritering av klimaincentiver, for å sikre en bærekraftig innfasing av teknologi og lav- og nullutslippsløsninger.

Store fylkesvegprosjekt som forutsetter ekstern finansiering/delfinansiering

Disse er ikke innarbeidet i utkastet til handlingsprogram for Regional transportplan for Troms 2022 – 2033.

Breivikeidet - vegløsning med ny bru 

Arbeidet med å bygge ny bru startet i 2009. Prosjektet fikk store utfordringer med setninger og utstrømming av grunnvann og sedimenter og arbeidet ble stoppet i 2010. Interimsbru ble montert og levetiden på denne er utløpt og ny interimsbru vil komme på plass i 2023. Grunnforholdene i området og langs dagens trasé består av store løsmasseavsetninger, leire og kvikkleire. I rapport utarbeidet av Statens vegvesen i 2012, bestilt av Troms fylkesting, anbefales det ny trasé på andre siden av dalen. Reguleringsplan for ny trasé ble vedtatt i 2017. Strekningen er omtalt i KVU Innfarter Tromsø i sammenheng med Lyngen/Ullsfjordkorridoren (FT-sak 34/21). Realisering av prosjektet er betinget av Statlig finansiering. 

• Foreløpig kostnadsoverslag: 480 mill. (Prosjektet er ikke prosjektert og estimatet er derfor usikkert.)

Mulighetsstudie Senja

Det er utfordringer med stort omfang av sjømatransport til og fra Senja og gjennom byen Finnsnes med tanke på framkommelighet, veikapasitet/veibelastning og miljøbelastning. Tungtrafikken medfører redusert trafikksikkerhet på Finnsnes og det er ønskelig med et forbedret kollektivtilbud i regionen.

Det vises til foreslåtte tiltak fra Senja kommune der det bes om at Troms og Finnmark fylkeskommune i samarbeid med Senja kommune utarbeider en mulighetsstudiet for å løse utfordringene.

Midt-Troms er en stor forsvarsregion med særlige utfordringer knyttet til framkommelighet og bæreevne på vei. Flere foreslåtte tiltak berører fylkeskommunal veinett. TFFK må vil jobbe videre med en helhetlig tilnærming i samarbeid med Senja kommune og Midt-Troms regionråd, og arbeidet ses i sammenheng med en fremtidig Senjapakke.

Byvekstavtale Tromsø

Fylkeskommunen, kommunen og Statens vegvesen forhandler om inngåelse av byvekstavtale for Tromsø. Fylkesrådet har av fylkestingets vedtak i 33/22 fått fullmakt til å forhandle om innholdet i byvekstavtalen.

Byvekstavtalen skal bidra til at Tromsø kan nå nullvekstmålet og gjennomføre ulike mobilitetstiltak. Aktuelle tiltak for fylkeskommunen er eksempelvis bussdepot, driftsstøtte til kollektivtiltak og g/s-tiltak på fylkesvegnettet, herunder evakueringstunnel.

Langsundforbindelsen

Langsundforbindelsen er i gjeldende økonomiplan lagt inn med en oppstart i 2025 utenfor rammen til samferdsel, men det er ikke innarbeidet bindinger i form av kapitalkostnader utover økonomiplanperioden. Prosjektet er ikke tatt med i handlingsprogrammet, jf. vurderingen i kapittel 7 om nye fergeavløsningsprosjekt. Det siste kostnadsanslaget for prosjektet er fra januar 2019. Basert på dette ble det skissert en prosjektramme på 1.200 mill. 2019-kroner. Justert for prisstigning for bygging av veganlegg (23,8% fra K1 2019 til K2 2022), vil prosjektrammen i 2022 kroner være i overkant av 1.485 mill. kroner.