Fraværsreglement Troms

7 Én time er en klokketime

I fag- og timefordelingen tilsvarer én time en klokketime. Dersom det legges opp til undervisning i kortere økter (for eksempel 45 minutter), må timeantallet og fraværet regnes om.

Fraværsberegningen skal foretas med utgangspunkt i det fastsatte, planlagte årstimetallet i faget.

Skolen kan også gi elevene ekstra undervisning, for eksempel intensivopplæring, leksehjelp eller lignende. Slik ekstraopplæring vil være et tillegg til det fastsatte timetallet i faget, og vil ikke spille inn på fraværsprosenten. Det må være klart for elevene hvilke timer som er ordinære timer, og hvilke timer som er ekstra.

Hvis det gis opplæring i flere fag samtidig, for eksempel ved fagdager eller skoleturer, må faglærerne avklare på forhånd hvilke fag fravær vil telle inn på, og hvordan det vil fordele seg mellom fagene. Elevene skal informeres om dette på forhånd. Fravær på slike dager skal føres i de enkelte fag.

Oppmøte til en undervisningssøkt inntil 15 minutter etter undervisningsøktens starttidspunkt regnes i videregående opplæring i Troms som forsentkomming og kan få innvirkning på ordenskarakter. Mer enn 15 minutter fravær teller og registreres som fravær fra hele undervisningsøkten.

Fraværsgrensen gjelder både for halvårsvurdering med karakter og for standpunktkarakter. For halvårsvurdering med karakter regnes fraværet opp mot timetallet i faget det halvåret. For standpunktkarakter regnes fraværet opp mot timetallet i faget det året det settes standpunktkarakter.

Det betyr at en elev som har stort udokumentert fravær i starten av skoleåret kan ha overtrådt fraværsgrensen for hele året, slik at han eller hun verken får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Fravær i gjennomgående fag (fag som ikke avsluttes med standpunkt hvert år) skal måles opp mot timetallet hvert enkelt skoleår, ikke alle timene i faget over to eller tre år.

Ikke dokumentert fravær kan føre til nedsatt ordenskarakter.

Se ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms, § 4.1