Regional transportplan for Troms 2018 - 2029

  1. 1 Regional transportpolitikk - utfordringer
  2. 2 Formål og rammer
    1. 2.1 Formål
    2. 2.2 Nasjonale og regionale føringer
      1. 2.2.1 Nasjonale føringer
      2. 2.2.2 Regionale føringer
    3. 2.3 Overordnet økonomiske rammer
  3. 3 Mål og strategi
  4. 4 Utviklingstrekk – befolkning og næring
    1. 4.1 Befolkningsutvikling
    2. 4.2 Næringstransporter og med utvalgte utviklingstrekk med betydning for infrastrukturutvikling
    3. 4.3 Senterstruktur og velfungerende arbeidsregioner
  5. 5 Kollektivtransport
    1. 5.1 Økonomiske rammer
    2. 5.2 Buss
    3. 5.3 Ferge
    4. 5.4 Hurtigbåt
    5. 5.5 Persontransport utenfor rutetilbudet
    6. 5.6 Persontransport utenfor rutetilbudet
    7. 5.7 Mål og strategi – Kollektivtransport
  6. 6 Fylkesvegnettet
    1. 6.1 Økonomiske rammer
    2. 6.2 Status på fylkesvegnettet
    3. 6.3 Utfordringer på fylkesvegnettet
    4. 6.4 Tilrettelegging for gåing og sykling – aktiv transport
    5. 6.5 Infrastruktur for kollektivtransport på fylkesveg – for distrikt og knutepunkt
    6. 6.6 Mål og strategi – Fylkesveg
  7. 7 Byutfordringer og bypakker
    1. 7.1 Harstad
    2. 7.2 Tromsø
    3. 7.3 Finnsnes og Midt-Troms
  8. 8 Samordnet areal og transportplanlegging
  9. 9 Samferdsel for bedre konkurransekraft for regionen
  10. 10 Statlig transportinfrastruktur
    1. 10.1 Jernbane
    2. 10.2 Havn, sjøtransport og effektive godsterminaler
      1. 10.2.1 Strategi – Godsterminaler og maritim transport
    3. 10.3 Riksvegnettet
    4. 10.4 Lufthavner og flytransport
    5. 10.5 Innspill til NTP 2018-29
    6. 10.6 Strategi– Statlig transportnett
  11. 11 Samfunnssikkerhet og beredskap
  12. 12 Transport og utslipp i Troms
    1. 12.1 Mål og strategi
  13. 13 Intelligente transportsystemer (ITS)
    1. 13.1 Strategi – ITS-løsninger i Troms
  14. 14 Oppsummering mål og strategi
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

7 Byutfordringer og bypakker

Troms fylkeskommune vil i planperioden ha som mål å følge opp målsetting om at veksten i persontrafikken i byområdene skal dekkes av kollektivtransport, sykkel og gange.

Skal man nå målet om å dekke veksten i persontransporten i byområdene med økt andel kollektivtransport, sykkel og gange, må det gjøres omfattende tiltak som vil kreve økte ressurser. De fleste tiltakene må gjennomføres på fylkesveger og kommunale veger. Det vil være nødvendig med et forpliktende samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene for å løse dette.

Behov for midler til kollektivsatsing:
Skal man nå målene, vil det kreve en betydelig økning i kollektivtilbudet. All vekst i kollektivtransporten krever økte tilskudd fra det offentlige. Litt forenklet kan en si at hver ny passasjer i våre byområder krever en økning i tilskudd på 10-20 kr. Det vil kreve betydelig økning i tilskuddene for å nå målene. Det er behov for en bedre samordning mellom nasjonale mål og virkemidler som må stilles til disposisjon på regionalt nivå.

Regionalt og lokalt må det iverksettes mange tiltak for å nå målene om økt kollektivtransport, gange og sykkel. Tiltakene må kombineres for å få god effekt, for Harstad og Tromsø er følgende tiltak aktuelle:

  • Restriktive tiltak for biltrafikken i byområdene
  • Planlegge og tilrettelegge vegprosjekter slik at de også fremmer økt kollektivtrafikk
  • Planlegge og prioritere kollektivtraseer, busstopp, ”park & ride” anlegg etc. som tilrettelegger for best mulig kollektivtilbud for trafikantene.
  • Utbygging av effektive gang- og sykkelveger som er dimensjonert og utformet for å ta en større del av persontransportarbeidet.
  • Arealpolitikk: Lokalisere fremtidig boligutbygging og arbeidsplass- etableringer langs kollektivakser, samt fortetting. Utvikling av bydelssentre vil være viktig for å nå disse målene.
  • Videreutvikle og forbedre kollektivtilbudet
  • Tidsdifferensierte bompengesatser

7.1 Harstad

Trafikken gjennom Harstad øker. Mange steder er det allerede i dag for dårlig kapasitet på vegsystemet, og dette fører blant annet til køer og miljøproblemer i sentrum av byen. Alt tyder på at problemene vil bli større i fremtiden – alle trafikktellinger og prognoser viser en jevn økning i trafikken. Transportsystemet i Harstad er har behov for bedre bybusstilbud, og tilbudet til gående og syklende er ikke sammenhengende og trafikksikkert.

For å sikre at Harstad er rustet til å takle de trafikale utfordringene gjennomføres en rekke tiltak som er samlet i det som kalles “Harstadpakken”. Prosjektet er et samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen.

Kostnaden er beregnet til 1620 millioner kroner (2016) og inkluderer et omfattende gang- og sykkelveisystem, en rekke nye rundkjøringer, en avlastningstunnel utenom sentrum og økt satsing på kollektivtrafikken.

Bygging av fortau langs Fv 6 Hagebyvegen er en av de større fylkesvegtiltakene, som settes i gang i 2017.

Fra referanseåret 2009 til 2016 har antall passasjerer økt med 15 % i Harstad. To lokale kollektivknutepunkter (Sama og Kanebogen) er ferdige høsten 2017, mens sentrumsterminalen for bybusser står for tur. Noen holdeplasser er oppgradert og det er bygget en ny kollektivvei over Mølnholtet. Mars 2017 satte man i drift nytt sanntidssystem, som gradvis skal bygges ut i byen med skjermer på en del av holdeplassene.

Linjestruktur og ruteopplegg buss skal gradvis legges om, slik at når den nye kontrakten starter i 2020, vil det aller meste være iverksatt.

7.2 Tromsø

«Tenk Tromsø» er et felles prosjekt i samarbeid mellom Tromsø kommune, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune. Prosjektmål er å etablere en bymiljøavtale for Tromsø byområdet. Hovedmålsetting er nullvekst for personbiltrafikk i byområdet, og at fremtidig trafikkvekst skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Riktig arealplanlegging er en forutsetning for å nå målene.

Bedre fremkommelighet for buss, gange og sykkel er viktige tiltak for Tromsø. I tillegg er det nødvendig å styrke de økonomiske rammene for å øke og forbedre drift av busstilbud i Tromsø. Innføring av bompenger i en bypakke er et viktig virkemiddel for trafikkregulering og delfinansiering av tiltakene.

Byvekstavtale for Tromsø by:
NTP 2018-2029 har beskrevet byvekstavtalene: Byenes utfordringer er både lokale, regionale og nasjonale, og de kan ikke løses av enkeltaktører alene. Velfungerende byområder er viktig både for de som bor der, næringslivet og landet som helhet. Det legges til grunn at politisk forpliktende og langsiktige avtaler mellom forvaltningsnivåene er nødvendig for å lykkes med å utvikle transportløsninger og arealbruk som gir god framkommelighet og godt bymiljø. Bymiljøavtalene ble presentert i Nasjonal transportplan 2014–2023 som hovedgrepet for å samordne areal- og transportpolitikken i de ni største byområdene.

Det legges opp til at Tromsø inngår en byvekstavtale i løpet av 2018-2019. Dette betinger lokalt og regionalt vedtak om bompengepakke for Tromsø by.

7.3 Finnsnes og Midt-Troms

Byen Finnsnes er preget av Fv 86 som passerer gjennom sentrum. Dette medfører bla. trafikksikkerhets- og støyutfordringer. Vogntogandelen er høy. Det er utredet at fv 86 kan legges i tunnel utenom sentrum, som vil kunne bidra til utvikling av et mere attraktivt og trygt bysentrum.

For realisering av dette og andre vegtiltak, er det etablert et samarbeid mellom Midt-Troms kommunene (Midt-Troms regionråd) om å arbeide for en bompengepakke for Midt-Troms. Arbeidet er imidlertid i startgropa og må følge en formell prosess mot en eventuell bompengesak. Arbeidet har resultert i rapporten «Samlet oversikt over tiltak i Midt-Tromspakken» som ble behandlet i regionrådet i møte 7. april 2017. Pakken inneholder samferdselstiltak i samtlige kommuner i Midt-Troms. Tiltakene er fordelt på kategoriene vegtiltak, gang- og sykkelvegtiltak og kollektivtiltak. Tiltakene som er tatt med i rapporten er ikke kostnadsberegnet og tiltakene er heller ikke prioritert innbyrdes.

Kommunestyrene i Midt-Troms har gitt sin tilslutning til tiltakene i rapporten og at det skal gjennomføres en utredning om delvis medfinansiering for å kunne realisere tiltakene som ligger i pakken. Prinsipiell avklaring vil bli behandlet som egen sak i Fylkestinget. I følge retningslinjene skal berørte kommuner og fylkeskommuner fatte prinsippvedtak. Normalt skal det foreligge en enkel forhåndsvurdering/mulighetsstudie om potensialet for brukerfinansiering før prinsippvedtak fattes. I denne saken er planområdet så stort og de aktuelle prosjektene ligger så spredt at det vil være vanskelig å gjennomføre en enkel forhåndsvurdering på forhånd. Vurdering av de ulike alternativene som kan gi ulike muligheter, bør gjøres som en del av utredningsarbeidet.

Et evt. fylkeskommunalt prinsippvedtak om utredning av muligheten for brukerfinansiering som del av finansieringsgrunnlaget for en Midt-Tromspakke vil gi grunnlag for å arbeide mer detaljert med økonomiske beregninger.

Forrige kapittel Neste kapittel