Regional transportplan for Troms 2018 - 2029

10.1 Jernbane

I ny NTP legges det opp til å gjøre jernbanen mer attraktiv for å få flere reisende og for å øke godstransporten. Nordlandsbanen og Ofotbanen blir blant de to første banene som får det nye signal- og sikringssystemet ERTMS, som skal sørge for en sikrere og mer effektiv avvikling av togtrafikken og ambisjonen er at et nytt anlegg kan settes i drift i 2022/23.

Fylket vårt er helt avhengig av jernbanen til tross for at vi ikke har egen jernbaneinfrastruktur. Ofotbanen med endestasjon i Narvik (Nordland) og den norske hovedhub for gods på Alnabru (Oslo) er sentrale knutepunkter, men det er i all hovedsak svensk infrastruktur som muliggjør jernbanefrakt og intermodal tilknytning for lastebiler på veg. Spesielt er aksen Narvik – Tromsø godsbiltung langs E 6/ E8. Dersom det igjen opprettes en sjøgodsrute mellom Bodø og Tromsø vil Nordlandsbanen kunne re-aktualisere sin betydning for intermodale transporter lengere nord enn Nordland.

Daglig går store transporter over Narvik med jernbane både til og fra Nord-Norge, og i tillegg er Narvik en av de største utskipingshavnene i Barentsregionen for utskiping av malm. Trafikken med Ofotbanen er sterkt stigende og det er viktig å sikre at kapasiteten på Ofotbanen holder tritt med behovet slik at jernbanen ikke blir en unødvendig flaskehals for næringslivet i nord.

Jernbaneverket utarbeidet i 2011 en rapport om «Nord-Norgebanen» på strekningen Fauske-Tromsø. Utbyggingen ble grovt anslått til å koste 40-60 milliarder kroner. Uten å ha gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, ble det i rapporten pekt på at den samfunnsøkonomiske nytten trolig ville være negativ. Jernbanedirektoratet vil framover utarbeide et oppdatert kostnadsanslag for en Nord-Norgebane i tillegg til en samfunnsøkonomisk analyse for en slik utbygging.

Veksten i eksportverdien i sjømatsektoren har vært på 56% siden 2014. Det er forventet en 5 dobling av produksjonen noe som innebære at den nasjonale betydningen av sektoren vil ytterligere øke i årene som kommer. Denne veksten kombinert med behovet for mer miljøvennlige transportløsninger for gods gjør at det nå må være på tide å komme i gang med formelle forpliktende vedtak for planlegging av jernbaneforbindelse til Troms. Stortingets utredning for jernbaneforbindelse må derfor gjennomføres som en ordinær konseptvalgsutredning (KVU).

10.2 Havn, sjøtransport og effektive godsterminaler

Kystverket skal legge til rette for utvikling av en konkurransedyktig, effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport, med effektive havner og transportkorridorer, samt en god beredskap mot akutt forurensning. Klima- og miljøhensyn skal ivaretas i den løpende kystforvaltningen. Bærekraftig vekst og verdiskaping er et av regjeringens hovedmål. Økt bruk av nye teknologiske løsninger innen skipsfarten og stimulering til grønn vekst for norsk maritim næring, herunder miljøvennlig drivstoff, vil være viktige bidrag for å utnytte skipsfartens konkurransefortrinn.

I Norge finnes 32 stamnetthavner, som gjennom NTP er gitt riksveitilknytning. Stamnettstatus innebærer at Staten i prinsippet sitter med ansvaret for både sjøverts og landverts infrastruktur til og fra disse havnene. Bakgrunnen for at disse havnene sikres riksveitilknytning, er erkjennelsen av at sjøtransporten må ses i sammenheng med de andre transportformene. Status som stamnetthavn kan ha betydning for prioriteringen av infrastrukturtiltak i den grad det er behov for utbedring av havnens tilknytning til landbasert eller sjøverts infrastruktur. I Troms er det 2 stamnetthavner/terminaler. Dette er Tromsø (Breivika) og Harstad (Stangnesterminalen).

I ny NTP 2018-21 er det varslet en tilskuddsordning som skal stimulere til overføring av gods fra veg til sjø. Søkere kan få støtte i inntil tre år. Tilskuddet er basert på nytteverdien for samfunnet ved å overføre godset fra transport med lastebil på veg til sjø. Ordningen vil ha en årlig ramme på 100 mill.

Kanskje kan en ny «Nord-Norgelinje» delfinansieres via denne ordningen. Havnene i Bodø, Lødingen og Tromsø arbeider for å få dette til og Troms fylkeskommunen støtter opp om dette arbeidet.

I NTP ønskes det i større grad å bidra til at nasjonalt viktige havner blir effektive, miljøvennlige og intermodale, og vil derfor styrke innsatsen overfor disse havnene med tilskudd til effektive og miljøvennlige havner med en årlig gjennomsnittlig ramme på 125 mill. kr for planperioden. Dette vil kunne bidra til reduserte transportkostnader for næringslivet, bedre utnyttelse av sjøtransportens fortrinn og godsoverføring fra veg til sjø. I tillegg vil tilskuddsordningen kunne bidra til mer miljøvennlig godstransport samlet sett. Ordningen vil gjelde tilskudd til infrastruktur som er direkte knyttet til havnefunksjonen, herunder veg. Regjeringen foreslår en årlig gjennomsnittlig ramme på 125 mill. kr for planperioden. Det vil være naturlig å se en framtidig utvikling av vegforbindelsen til Tromsø havns avsnitt på Grøtsund industriområde inn i en nasjonal tilskuddsordning for effektive havner.

Det finnes 36 statlige fiskerihavner i Troms fylke. I Troms er noen fiskerihavner prioritert i ny NTP. I første periode gjelder dette midler til oppstart av prosjekt innseiling Senjahopen. Fiskerihavnene Årviksand, Engenes og Vannavalen ligger inne i andre del av planperioden.

10.2.1 Strategi – Godsterminaler og maritim transport

Troms fylkeskommune skal legge til rette for at fylket har effektive godsterminaler og maritim transport som gir regionale logistikkmessige konkurransefortrinn og bidrar til å virkeliggjøre «det grønne skiftet»

Strategi: 

• Legge til rette for mer effektive godsterminaler og gode helhetlige koplinger mellom veg, bane og sjøtransporten
• Støtte transportløsninger som bidrar til å overføre fylkets økende godsmengder fra veg til sjø

10.3 Riksvegnettet

I henhold til NTP er flaskehalsene og utfordringene i den delen av korridor 8 som går gjennom Troms følgende:

• Strekninger med vanskelige værforhold for alle transportformer om vinteren. Skredutsatt infrastruktur i deler av korridoren. Høyfjellsproblematikk og flaskehalser som skyldes stigninger og kurvatur. Behov for døgnhvileplasser for tungtransporten.
• De fleste vegstrekninger har mindre trafikk og generelt lav geometrisk standard. Noen få strekninger har for lav kapasitet og en trafikkmengde som tilsier utbygging til firefelts veg.
• De største utfordringene når det gjelder trafikkulykker på riksvegnettet er knyttet til utforkjøring.
• Forfallet på riksvegnettet i Troms er hovedsakelig knyttet til vegfundament samt behov for utbedringstiltak på bruer og tunneler.
• Det er ønskelig å utvikle godsknutepunkt, spesielt i Tromsø, for å øke godstransporten på sjø.
• Europaveg 8 er hovedkorridor øst-vest. Europaveg 6 er ryggraden i Nord- Norge nord-sør.

Største NTP-tiltak prioritert i Troms i 12-årsperioden:

• E 6 Kvænangsfjellet (første 6 år)
• E6 Sørkjosfjellet (Binding NTP 2014-23)
• E6 Skredsikring Indre Nordnes – Skardalen (Binding NTP 2014-23)
• E 6 Skredsikring Grasnes
• E8 Innfartsvegen til Tromsø, Sørbotn – Laukslett (første 6 år)
• RV 862 Tverrforbindelsen, Tromsø 
• E8 Adkomst Tromsø Havn, Breivika (Binding NTP 2014-23)
• E10/Rv 85 (Hålogalandsvegen) på strekningen Tjeldsund – Gullesfjord – Langvassbukt.
• E6 mellom Nordkjosbotn og Hatteng (start)
• E 6 Olderdalen – Langslett (start)
• Bymiljøavtale Tromsø

10.4 Lufthavner og flytransport

Avinor har ansvaret for prioriteringen av midler til drift, vedlikehold og investeringer. Staten har det overordnede ansvaret for infrastrukturen gjennom eierskapet i Avinor AS. Troms har 4 lufthavner: Tromsø (Langnes), Harstad/Narvik (Evenes), Bardufoss og Sørkjosen. Tromsø lufthavn hadde over 2 millioner passasjerer gjennom lufthavna i 2016. Dette innebærer en økning på totalt 4,8 % i forhold til året før. Harstad/Narvik hadde en økning på 0,9 %, Bardufoss økte med 7,4 % og Sørkjosen med 8,7 % fra 2015-2015.

Aktuelle tiltak i Troms framover er utvidelse av terminalen og nye flyoppstillingsplasser mv. på Tromsø lufthavn fra 2018. Prosjektet finansieres av Avinor og er kostnadsvurdert til 300 – 500 millioner kroner. Tromsø lufthavn, Langnes, er Nord-Norges hovedflyplass med stor regional og nasjonal betydning som nav for Nord-Norge og Svalbard. Fylkeskommunen er derfor engasjert i Flyplassutvalget i Tromsø for å bidra til ruteutvikling og for å utvikle lufthavnens infrastruktur.

Harstad/Narvik Lufthavn Evenes har regional betydning for samfunns- og næringsutvikling og beredskap. Flyplassen blir et stadig viktigere trafikknutepunkt og forventes å få stor betydning for trafikk til Tromsø, Helgeland og Hammerfest og Stavanger. Lufthavna på Evenes bør utbedres for å legge til rette for at lufttransporten ikke blir en flaskehals.

Betydningen av lufthavnen på Bardufoss er meget stor for hele Midt-Troms regionen, reiselivet og Forsvaret. Utviklingen følges nøye da langsiktigheten i Forsvarets eierskap og drift av flyplassen er en grunnleggende forutsetning for dagens trafikktilbud.

Sørkjosen lufthavn har en viktig rolle for å forbinde Nord-Tromsregionen med Tromsø og videre ut av fylket. Ved vegstenging av E6 representerer Sørkjosen lufthavn en alternativ forbindelse inn og ut av Nord-Troms.

Kapasitetsøkende tiltak og oppgradering vil være meget viktig for alle flyplasser i Troms, med tanke på vekst i passasjertall og næringsutvikling. Det er behov for større oppmerksomhet for flyruter østvest på tvers av landegrenser. I dag eksisterer en rute mellom Tromsø – Luleå og Oulu som forbinder store vekstregioner på Nordkalotten. Tidligere rute fra Tromsø til Murmansk og Arkhangelsk ble lagt ned i 2013. Fylkeskommunens ambisjon er å arbeide for at en slik flyrute kan gjenoppstå.

10.5 Innspill til NTP 2018-29

Strategisk sett handler NTP om langsiktig samfunnsplanlegging og hvordan vi ønsker å innrette samfunnet vårt i dag og videre fremover i en konkret tolvårshorisont. Når Staten prioriterer utvikling av sentral transportinfrastruktur og transporttilbud, prioriterer en også hvor folk skal bo og arbeide, hvor næringslivet skal utvikles, næringslivets konkurransekraft og hvordan «det grønne skiftet» skal tilrettelegges for.

Fylkene i nord står samlet om en «fra kyst til marked- strategi» som i større grad ser helheten i transportkorridorene. En nordområdesatsing bør konkretiseres med helhetlig korridorsatsing og fokus på fremkommelighet. Det vil være viktig å prioritere prosjekter som binder regioner sammen og sikrer utvikling av effektive transportkorridorer mot nasjonale og internasjonale markeder.

Det å styrke rammen for drift- og vedlikehold på dagens statlige infrastruktur bør prioriteres. Dette vil på sikt kunne stoppe forfallet og ta igjen etterslepet. NTP-forslagets bindinger for allerede igangsatte prosjekter må opprettholdes. Nye investeringer i planperioden må rettes mot å fjerne kritiske flaskehalser innen 2029 på E6, mellomriksvegene, fiskerihavner og Ofotbanen for å styrke regulariteten og bedre transportsikkerheten i nord. Kravet fra Nasjonal rassikringsgruppe om at det offentlige vegnettet skal være sikret mot skred innen 2030 må oppfylles.

Fylkeskommunene må gis betydelig økte rammer for å innhente etterslepet og tilrettelegge for helhetlige transportkorridorer. Kollektivtransporten må gis rammer for å iverksette miljøtiltak i mindre byer og distriktene. For å nå målet om nullvekst er det behov for en betydelig styrking av overføringen til kollektivtransporten gjennom oppjustering av overføringen til fylkene over inntektssystemet.

10.6 Strategi– Statlig transportnett

Aktiv påvirkning av statlige aktører og relevante nasjonale samferdselsrelaterte prosesser.

Strategier:

• Styrke påvirkningsarbeidet opp mot nasjonale og statlige premissleverandører for å forbedre våre rammebetingelser
• Legge til grunn vår «fra kyst til marked»-strategi i vår påvirkerrolle og samordne oss med nordnorske fylkeskommuner når relevant
• Prioritere prosjekter som binder regioner sammen og sikrer utvikling av effektive transportkorridorer mot nasjonale og internasjonale markeder
• Aktiv deltakelse i KVU vegtilknytning Troms
• Arbeide for en realisering av jernbanetilknytning til Troms som kan møte ytterligere økte behov for miljøvennlig og effektiv næringstransport
• Arbeide for å forsterke flytilbudet i Troms, beholde våre lufthavner og dimensjonere flyplassinfrastrukturen ut fra behov i befolkningen og næringslivet
• Arbeide for at det offentlige vegnettet skal være sikret mot skred innen 2030.
• Bidra til at staten styrker rammen for drift- og vedlikehold på dagens statlige infrastruktur bør prioriteres foran nyinvesteringer.
• Arbeide for at nye statlige investeringer i planperioden 2018-29 rettes mot å fjerne kritiske flaskehalser.