4.1 Befolkningsutvikling
Troms fylke har en befolkning på 165 472, pr. 1.januar 2017 (MMM, SSB). Harstad og Tromsø kommuner har henholdsvis 24836 og 74156 innbyggere. Framskrevet befolkningsutvikling viser en forventet befolkningsutvikling fram mot 2029 på 7 % for Troms fylke. Uten bykommunene Tromsø og Harstad forventes det en befolkningsutvikling på 4 %.
Figur 1. Framskrevet befolkningsvekst i %, fra 2016-2029 i Troms og byområder, SSB (MMM).
I årene fremover forventes det økende vekst i andel eldre i befolkningen. Figurene under viser en betydelig økning av andel eldre i befolkningen, med 37% for Troms fylke. Dette bildet viser utfordringer i forhold til bedre tilgjengelighet og universell utforming av infrastruktur.
Figur 2. Framskrevet befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper for Troms fylke, i årene 2016-2029. SSB (MMMM).
4.2 Næringstransporter og med utvalgte utviklingstrekk med betydning for infrastrukturutvikling
Næringsliv
Næringslivet i Troms er i stor grad basert på utnyttelse av naturressurser. Det har tradisjonelt vært jordbruk, skogbruk og fiskeri, og i de siste årene har havbruk vokst og blitt en meget viktig næring. Sjømatnæringene har et stort vekstpotensiale. Det samme gjelder for reiseliv. Transport av ferske produkter fra sjømatnæringa går hovedsakelig fra produksjonsstedene langs kysten med biltransport på fylkesvegnettet over på det statlige vegnettet for videre reise til markedene i inn og utland. Sjømattransportenes omfang i Troms er sterkt økende. Dette stiller store krav til at transportinfrastrukturen henger med næringsutviklingen.
Reiseliv
Ifølge tall fra SSB har antall overnattinger knyttet til ferie og fritid i Troms fylke en økt med ca. 33 prosent. På fylkesvegnettet merkes denne økningen spesielt i forbindelse med økt trafikk langs nasjonal turistveg og økt bruk av rasteplasser på Senja. Trafikkøkningen er markant. Det er en markant økning i vinterturismen de siste åra. Over 50 reiselivsoperatører tilbyr jakten på nordlyset til turister som ankommer Tromsø. Turistene fraktes rundt på fylkesvegnettet med bil, minibuss og buss, eller leier bil selv. Dette skaper utfordringer med hensyn til sikkerhet, da manglende refleksbruk, parkering langs veg og manglende førererfaring vinterstid øker fare for påkjøring og utforkjøring.
Reiseliv for turister og friluftsliv for fastboende har flere sammenfallende behov, blant annet for (utfarts)parkering. Det er behov for å få en oversikt/kartlegging over områder der parkeringssituasjonen for turister og friluftslivutøvere er spesielt utfordrende for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Det er et ønske fra turistnæringen om å holde toalettene åpne også vinterstid. Dette vil føre til økte kostnader til drift og vedlikehold samt at flere toalett i tilfelle må bygges om for å være åpne i kuldeperioder.
Forsvaret
Fylkesvegnettet i Troms er på flere strekninger sårbar på grunn av dårlig veggrunn og stort etterslep vedrørende vedlikehold. Forsvarets virksomhet i Troms medfører betydelig slitasje på enkelte strekninger av vegnettet. Det er imidlertid bedre samhandling og det er etablert rutine på at det skal avholdes samhandlingsmøter minimum to ganger per år. For å få en best mulig oversikt over skader og slitasje som oppstår på vegnettet, ligger det i rutinene at det skal gjennomføres en felles befaring før og etter større øvelser. Brigade Nord arbeider med en oversikt over skader og trafikkbelastning på fylkesvegnettet.
Troms fylkeskommune har i august 2017 fått utarbeidet rapporten «Status 2017 – Næringstransporter i Troms». Rapporten gir ny og oppdatert kunnskap vedrørende nærings- og godstransporter i fylket basert på data fra 2016. Oppdateringen skjer med basis i fra liknende rapport fra august 2015 og vi har ønsket at vesentlige endringer fra 2014 til 2016 avdekkes. Dette for å klarlegge status på transportomfang som innvirker på vegbruk, ferger og øvrig transportinfrastruktur. Hovedfunn i rapporten:
- Transportstrømmene øker
Transportstrømmene på vegnettet i Troms øker både på riks- og fylkesvegnettet. Ikke overraskende går de største med regulære transporter langs E6 sør for Nordkjosbotn, rundt Tromsø og E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø.
- Fylkesvegenes betydning øker
Rapporten understreker betydningen og nødvendigheten av et velfungerende fylkesvegnett, da store deler av transportstrømmene på riksveg, kommer fra fylkesvegnettet og er økende. Noen av de fylkesvegstrekningene med størst næringstransport er FV855/FV86 E6 (Buktamo) og Senja, FV 866 og mellom E6 (Langslett) og Skjervøy (FV866), FV 825 mellom E6 og Årstein (Gratangen), FV 861/862 Finnsnes – Senjahopen, FV 851 E6- Sjøvegan, FV 91 Fagernes – Olderdalen og FV 83 Revsnes – Harstad og FV 863 Tromsø- Hansnes. Imidlertid er det og slik at disse fylkesvegene får sine transportstrømmer fra mindre fylkesveger, så hele fylkesvegnettet er en forutsetning for samfunns- og næringsutvikling.
- Stor vekst i fergetrafikken
Fra 2014 til 2016 har det vært en vekst i tungtrafikken (kjøretøy > 14 m) med ferge på nærmere 7.000 kjøretøy. Dette tilsvarer en samlet vekst på 36 % i Troms fylke.
- Dagligvaredistribusjonen vokser – er største enkeltsektor
Mye av transportarbeidet som tidligere gikk via lager i Narvik, går nå via Tromsø. Det er økende bruk av modulvogntog og inntransport over E8 Kilpisjärvi. Det kommer store inntransporter med tog over Narvik.
- Betydelig økning i havbruksnæringens slakteriproduksjon og transportarbeid
Produksjonen i merdene har økt med 18 % fra 2014, mens slaktet kvantum av rund fisk har økt med 31 %.
- Verdien av produsert laks i Troms økt med 82 % fra 2014 til 2016, -fra ca. 5 mrd. til ca. 9 mrd.
Nå dobbelt av verdi på tradisjonelt fiskeri (hvitfisk og pelagisk)
- Mer lokal avfallsgjenvinning og mindre veitransport
Som følge av at en større del av avfallet gjenvinnes i Troms er transportarbeidet på vei redusert med ca. 9 % fra 2014.
- Viktige øst-vest transporter
Øst-vest transporter er viktige for transport av sjømat og dagligvarer, men også landbruksvarer og avfall. E8 Kilipisjärvi og E10 Bjørnfjell er de mest benyttede overgangene mot øst. Det går tre ganger mer trafikk over E8 enn over E10.
- Havnene
For de 5 største havnene i Troms fylke har det i to-årsperioden vært en vekst i utskipningene på ca. 634.000 tonn (+24 %). Dette er en betydelig vekst, og 634.000 tonn tilsvarer til sammenligning omtrent hele årsvolumet til en stor havn som f.eks. Harstad.
- Reiseliv og sjømat på samme veger
Reiseliv og sjømat er viktige næringer i Troms. Det forventes en positiv utvikling i begge næringene, både sommer og vinter. Økt vinterturisme faller delvis sammen med høysesong for fangstnæringen. Dette medfører at enkelte vegstrekninger belastes ekstra mye i perioder, og at busser med turister som stopper for f.eks. fotografering kan være til hinder for næringstransport, - og omvendt, det gjør det viktig med tiltak som gir plass til begge.
4.3 Senterstruktur og velfungerende arbeidsregioner
Troms har en relativt spredt bosetting med større sentra i Tromsø, Harstad og Finnsnes. Mye av verdiskapningen skjer i distriktene utenfor disse bysentrene og for å legge til rette for verdiskapningen er det viktig at transportsystemet bygger opp om tilgjengelighet til offentlige tjenester og effektive varetransporter inn mot hovedvegnett og sentrene.
For den nordlige landsdel er det viktig å ha fokus på å redusere avstandsulempene både for næringsliv og befolkning. Dette betyr blant annet at man nasjonalt må se på muligheten for å korte inn reiseavstandene mellom regionene, for eksempel med ambisjoner om betydelig redusert reisetid på vegstrekningene mellom Tromsø/Alta/Hammerfest/Kirkenes og Tromsø/Finnsnes/Harstad/Narvik.
Det foreligger ulike løsninger og meninger på innkorting av effektivisering av korridorer. Det er derfor behov for å gjennomføre en strategisk og overordnet mulighetsstudie, eller en konseptvalgsutredning (KVU) for å «krympe» Troms.