Regional transportplan for Troms 2018 - 2029

2.1 Formål

Regional transportplan Troms 2018-2029 er en rullering av regional transportplan Troms 2013-2024. Formålet fra gjeldende regional transportplan videreføres. Det er nødvendig å synliggjøre utfordringer og muligheter for underliggende områder innenfor samferdsel.

Regional transportplan er strategisk innrettet og er en samordning av prosesser og forvaltningsnivå regionalt. Gjennom mål og strategier trekker Regional transportplan opp langsiktig transportpolitikk, og angir prinsipper og legger føringer for prioriteringer i detaljerte handlingsprogram.

I tillegg er Regional transportplan tenkt å bidra til samordning og koordinering av nasjonale planprosesser, og skal settes i sammenheng med nasjonal transportplan. Gjennom regional transportplan vil fylkeskommunen synliggjøre mål og krav til alle deler av transportsystemet, samtidig som regional transportplan skal gi innspill til prosesser og planarbeid i stat og kommune.

Planen har et tidsperspektiv på 12 år, men behovet for revisjon vil vurderes hvert 4. år i forbindelse med regional planstrategi. Mål og strategier fra Regional transportplan følges opp i handlingsplaner. Det legges opp til å utarbeide følgende handlingsplaner:

• Handlingsplan for fylkesveg
• Handlingsplan for kollektivtransport

Regional transportplan Troms er en plan etter plan og bygningslovens kapittel 8. Vedtatt regional plan skal, jf. pbl §8-2, legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. En regional plan er ikke juridisk bindende, men kan være grunnlag for innsigelse. Regional transportplan ligger tett opp til nasjonale retningslinjer og forventninger, og er således i tråd med hva kommunene uansett må følge opp.

Det er ikke knyttet regional planbestemmelse til planen. Regional transportplan utløser ikke krav om konsekvensutredning etter pbl §§8-3 og 4-2, da det i planen ikke settes konkrete retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging.

2.2 Nasjonale og regionale føringer

2.2.1 Nasjonale føringer

Nasjonal transportplan 2018-2029 (Meld. St. 33 (2016–2017)

De nasjonale målsetningene i NTP danner føringer for regionale transportløsninger og transportpolitikk i Troms.

Det overordnede transportpolitiske målet, slik det fremkommer av meldingen, er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Under dette ligger 3 hovedmål:

• Framkommelighet: «bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet»
• Transportsikkerhet: «Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen»
• Klima og miljø: «Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser»

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Hvert fjerde år utarbeider regjeringen nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forventningene skal følges opp i planleggingen etter plan- og bygningsloven og legges til grunn for statens deltaking. Det nyeste forventningsdokumentet, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, omhandler tre hovedpunkt:

• Gode og effektive planprosesser
• Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling
• Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)

Retningslinjen klargjør at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.

Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.

Nasjonal klima- og miljøpolitikk, herunder Klimaforliket 2012 og Parisavtalen er viktige føringer for regional transport- og miljøpolitikk.

Ny tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveger

Forskriften trådte i kraft i januar 2015. Den beskriver et minstenivå for sikkerhet i eksisterende og nye tunneler på fylkesveg med lengde over 500 m og mer enn 300 kjøretøy/døgn (ÅDT), samt frist for å gjennomføre tiltak til 2025.

2.2.2 Regionale føringer

Det foreligger flere regionale planer, strategier og utredninger som har betydning for utarbeidelsen av regional transportplan. Under følger enn liste med sentrale regionale føringsdokumenter, listen er ikke uttømmende. De tre førstnevnte vil overordnet legge sterkest føringer for planarbeidet.

• Fylkeskommunens økonomiplan
• Fylkesplan for Troms 2014-2025
• Regional planstrategi 2016-2019 
• Regional plan for landbruk i Troms 2014 - 2025
• Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024
• Regional forvaltningsplan vannregion Troms 2016-2021

I tillegg vil også prosesser og planarbeid i kommunene og naboregioner ha innvirkning på planarbeidet.

2.3 Overordnet økonomiske rammer

Det tas utgangspunkt i budsjett 2017 og sak om økonomiske basisforutsetninger for budsjett 2018/økonomiplan 2018-2021 som legges fram for Fylkestinget i juni. I tillegg er det innarbeidet de endringer som endringer som er skissert i Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029 og kommuneproposisjonen for 2018.

I kommuneproposisjonen for 2018 legges den nye fordelingsnøkkelen for rammetilskudd til drift av ferge- og båtruter fram. Den nye fordelingen medfører en reduksjon av rammen til Troms med 24,1 mill kr (rammen til fergeruter reduseres med 30,1 mill, mens rammen til båtruter får en økning på 6 mill). Det er i tillegg foreslått at den samlede rammen til fordeling til fergedriften (nasjonalt) økes med 100 mill fra 2018, av dette utgjør Troms sin andel ca 8,8 mill. Netto reduksjon knyttet til ferge og båt blir da ca 15,3 mill.

På grunn av endringene i inntektssystemet for fylkeskommunene skal samferdselsrammen i Troms reduseres slik at man i 2021 har en total ramme som er 52,5 mill lavere enn i 2017. Dette nedtrekket er foreløpig fordelt 50/50 mellom fylkesveg og kollektivtrafikk.

De store endringene i tilgjengelige rammer er innen driftsbudsjettet. I forslaget til NTP 2018 – 2029 framgår det at den samlede rammen som fordeles til fylkeskommunene til innhenting av etterslep og oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften, reduseres fra 1 606 mill i 2017 til 1 300 mill per år i perioden 2018 – 2021. Dette medfører en beregnet reduksjon i driftsrammen for Troms sin del på 31,695 mill kr. Reduksjonen tas i sin helhet innenfor rammen til innhenting av etterslep/fornying.

På grunn av store låneopptak for investering på fylkesvegnett, vil kapitalutgiftene øke betydelig utover i neste planperiode.

Basert på investeringsprogrammet for perioden 2017-2020, slik dette framgår av fylkeskommunens økonomiplan for perioden, vil fylkeskommunens kapitalutgifter øke fra ca 35,7 mill i 2017, til ca. 96 mill i 2021 og nesten 110 mill kr i 2025. Jfr. Fylkestingets vedtak skal kapitalkostnadene knyttet til fylkesveganlegg, dekkes innenfor samferdselsrammen og medfører dermed tilsvarende overføring fra drift fylkesveg til dekning av kapitalkostnader.

I den beregningen av kapitalkostnader som framgår av tabellen er ikke kostnadsøkningen pågående prosjekter innberegnet. Det er heller ikke lagt inn nye prosjekter eller fylkeskommunens bidrag til bypakker. Dette betyr at alle nye prosjekter, og kostnadsøkninger i prosjekter som er under planlegging eller er påbegynt, medfører at rammen til drift og vedlikehold av fylkesvegene vil bli ytterligere svekket.