Regional transportplan for Troms 2018 - 2029

  1. 1 Regional transportpolitikk - utfordringer
  2. 2 Formål og rammer
    1. 2.1 Formål
    2. 2.2 Nasjonale og regionale føringer
      1. 2.2.1 Nasjonale føringer
      2. 2.2.2 Regionale føringer
    3. 2.3 Overordnet økonomiske rammer
  3. 3 Mål og strategi
  4. 4 Utviklingstrekk – befolkning og næring
    1. 4.1 Befolkningsutvikling
    2. 4.2 Næringstransporter og med utvalgte utviklingstrekk med betydning for infrastrukturutvikling
    3. 4.3 Senterstruktur og velfungerende arbeidsregioner
  5. 5 Kollektivtransport
    1. 5.1 Økonomiske rammer
    2. 5.2 Buss
    3. 5.3 Ferge
    4. 5.4 Hurtigbåt
    5. 5.5 Persontransport utenfor rutetilbudet
    6. 5.6 Persontransport utenfor rutetilbudet
    7. 5.7 Mål og strategi – Kollektivtransport
  6. 6 Fylkesvegnettet
    1. 6.1 Økonomiske rammer
    2. 6.2 Status på fylkesvegnettet
    3. 6.3 Utfordringer på fylkesvegnettet
    4. 6.4 Tilrettelegging for gåing og sykling – aktiv transport
    5. 6.5 Infrastruktur for kollektivtransport på fylkesveg – for distrikt og knutepunkt
    6. 6.6 Mål og strategi – Fylkesveg
  7. 7 Byutfordringer og bypakker
    1. 7.1 Harstad
    2. 7.2 Tromsø
    3. 7.3 Finnsnes og Midt-Troms
  8. 8 Samordnet areal og transportplanlegging
  9. 9 Samferdsel for bedre konkurransekraft for regionen
  10. 10 Statlig transportinfrastruktur
    1. 10.1 Jernbane
    2. 10.2 Havn, sjøtransport og effektive godsterminaler
      1. 10.2.1 Strategi – Godsterminaler og maritim transport
    3. 10.3 Riksvegnettet
    4. 10.4 Lufthavner og flytransport
    5. 10.5 Innspill til NTP 2018-29
    6. 10.6 Strategi– Statlig transportnett
  11. 11 Samfunnssikkerhet og beredskap
  12. 12 Transport og utslipp i Troms
    1. 12.1 Mål og strategi
  13. 13 Intelligente transportsystemer (ITS)
    1. 13.1 Strategi – ITS-løsninger i Troms
  14. 14 Oppsummering mål og strategi

13 Intelligente transportsystemer (ITS)

ITS-begrepet favner om svært mye. I NTP for 2018-2029 ser vi for første gang et eget kapittel om ITS. ITS er fellesbetegnelsen for teknologi og datasystemer i transportsektoren og kan koples tett opp til det grønne skiftet som skjer innenfor en rekke sektorer og som vi må rette oss inn mot. Kommunikasjonen i et ITS-system kan gå fra bil til bil, fra bilen til veibanen eller fra veibanen til bilen. NTP beskriver hva transportetatene gjør i dag, hva de viktigste teknologitrendene vil bety for fremtidens mobilitet og at det legges opp til finansiering av utviklingen gjennom en avsatt «teknologimilliard».

ITS representerer en utvikling som fylkeskommunen må forholde seg til. Det gjennomføres blant annet et prosjekt i Troms der det er montert sensorer på to av Lerøy Auroras «laksebiler» mellom Skjervøy og Helsinki. Sensorene kommuniserer med bakkesystemer, som formidler informasjon til trafikanter ute på veien. Ved hjelp av slik teknologi identifiserer og videreformidler kjøretøyet om veien er tørr, våt eller isete, og beregner hvor mye friksjon det er mellom dekkene og veibanen. Friksjonsmålingen fra Skjervøy til Helsinki er en del av Vegvesenets pilotprosjekt på E8 Troms, for å teste og utvikle ITS-teknologi. Troms fylkeskommune samarbeider også i prosjekt med våre naboregioner i blant annet Norge, Sverige, Finland for å avdekke muligheter og konkretisere tiltak vi kan tilrettelegge for slik at markedet velger framtidsrettede løsninger og teknologiske fortrinn som kan redusere våre avstandsulemper til markedene internt og eksternt. Dette passer svært godt inn i en «fra kyst-til marked»-strategi for våre fylkesveger.

13.1 Strategi – ITS-løsninger i Troms

Troms fylkeskommune skal legge til rette for å avdekke og implementere praktiske ITS-løsninger og ny smart-teknologi i fylket.

Strategi:

  • Legge til rette for økt kunnskap om ITS-løsninger i fylket gjennom samarbeid, utredning og informasjonsspredning
  • Legge til rette for at andre kan benytte ITS-løsninger som fylkeskommunen har initiert eller bidratt til realiseringen av