Regional transportplan for Troms 2018 - 2029

  1. 1 Regional transportpolitikk - utfordringer
  2. 2 Formål og rammer
    1. 2.1 Formål
    2. 2.2 Nasjonale og regionale føringer
      1. 2.2.1 Nasjonale føringer
      2. 2.2.2 Regionale føringer
    3. 2.3 Overordnet økonomiske rammer
  3. 3 Mål og strategi
  4. 4 Utviklingstrekk – befolkning og næring
    1. 4.1 Befolkningsutvikling
    2. 4.2 Næringstransporter og med utvalgte utviklingstrekk med betydning for infrastrukturutvikling
    3. 4.3 Senterstruktur og velfungerende arbeidsregioner
  5. 5 Kollektivtransport
    1. 5.1 Økonomiske rammer
    2. 5.2 Buss
    3. 5.3 Ferge
    4. 5.4 Hurtigbåt
    5. 5.5 Persontransport utenfor rutetilbudet
    6. 5.6 Persontransport utenfor rutetilbudet
    7. 5.7 Mål og strategi – Kollektivtransport
  6. 6 Fylkesvegnettet
    1. 6.1 Økonomiske rammer
    2. 6.2 Status på fylkesvegnettet
    3. 6.3 Utfordringer på fylkesvegnettet
    4. 6.4 Tilrettelegging for gåing og sykling – aktiv transport
    5. 6.5 Infrastruktur for kollektivtransport på fylkesveg – for distrikt og knutepunkt
    6. 6.6 Mål og strategi – Fylkesveg
  7. 7 Byutfordringer og bypakker
    1. 7.1 Harstad
    2. 7.2 Tromsø
    3. 7.3 Finnsnes og Midt-Troms
  8. 8 Samordnet areal og transportplanlegging
  9. 9 Samferdsel for bedre konkurransekraft for regionen
  10. 10 Statlig transportinfrastruktur
    1. 10.1 Jernbane
    2. 10.2 Havn, sjøtransport og effektive godsterminaler
      1. 10.2.1 Strategi – Godsterminaler og maritim transport
    3. 10.3 Riksvegnettet
    4. 10.4 Lufthavner og flytransport
    5. 10.5 Innspill til NTP 2018-29
    6. 10.6 Strategi– Statlig transportnett
  11. 11 Samfunnssikkerhet og beredskap
  12. 12 Transport og utslipp i Troms
    1. 12.1 Mål og strategi
  13. 13 Intelligente transportsystemer (ITS)
    1. 13.1 Strategi – ITS-løsninger i Troms
  14. 14 Oppsummering mål og strategi
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel

14 Oppsummering mål og strategi

Mål og strategi – Kollektivtransport:

  1. Øke kollektivtransportens andel av den samlede persontransportens i fylket. All vekst i persontransport i Tromsø og Harstad skal tas gjennom gang, sykkel og kollektivtransport.
  2. Videreføre hovedtrekk i dagens rutetilbud som en minimumsløsning innenfor stadig strammere økonomiske rammer.
Mål og strategi – Kollektivtransport
Mål Strategier
1 Sikre at kollektivtiltak gjennomføres i tråd med bypakker for Harstad og Tromsø. Arbeide for bymiljøavtale og andel av nye finansieringsordninger for drift av kollektivtransport i byormråder.
2 Hovedtrekkene i dagens rutetilbud videreføres. Det må gjennomføres tiltak for å effektivisere og forenkle rutetilbudet, for by og distrikt.
2 Gjennomføre kartlegging av kollektivinfrastruktur for distrikt og knutepunkt i sentra. Dette omfatter kartlegging av dagens infrastruktur og behov for utvikling av holdeplasser og knutepunkt, herunder universell utforming.
1 Ved å ta i bruk nye plattformer og digitale løsninger; utvikle og tilby enklere og bedre løsninger for billettering og ruteinformasjon.
2 Vurdere tiltak for effektivisering av tilbudet, økte inntekter og økt statlig finansiering for å opprettholde dagens tilbud.

Mål og strategi – Fylkesveg

  1. Fylkesvegnettet skal være trafikksikkert og ha god fremkommelighet for alle trafikanter. Rammen til drift- og vedlikehold på fylkesvegene må ha et nivå som gjør det mulig å stanse veksten i forfallet.
  2. Høytrafikkerte fylkesveger og viktige strekninger for næringstransport skal ha god framkommelighet og tilstrekkelig helårsdrift. Skredsikring og fjerning av flaskehalser må prioriteres for å bedre framkommelighet og næringslivets konkurransekraft.
  3. Sikre et tilgjengelig fylkesvegnett og unngå vegbrudd og stenging, gjennom å prioritere opprusting av bruer og tunneler, samt sikring av utsatte punkt og redusere flaskehalser.
  4. På fylkesvegnettet i Troms skal det ikke forekomme trafikkulykker med drepte og hardt skadde.

Troms fylkeskommune legger tilgrunn en investeringsstrategi som prioriterer vedlikehold og utbedring av fylkesvegnettet fremfor investering i nye veglenker (Vedlikehold- og utbedringsstrategi). Dette øker muligheten for å stanse etterslep, prioritere tunnelsikkerhet og bruvedlikehold.

Mål og strategier fylkesveg
Mål Strategier - fylkesveg
1 Prioritere vedlikehold av dagens vegnett, fremfor investering i nye større prosjekt. Høytrafikkerte fylkesveger og fylkesveger innenfor «Kyst til markedstrategien» prioriteres. Vedlikehold av og reinvestering i eksisterende vegnett skal prioriteres slik at vegkapitalen ikke forringes. Nye store veginvesteringer skal vurderes opp mot effekten og nytten en tilsvarende innsats vil ha på strekningsvise utbedringer.
1 Arbeide for øke rammene for drift og vedlikehold av fylkesveg, samt etablering av nasjonal satsing for å ta igjen forfall på fylkesvegnettet
1 Behovet for investeringer i nye store prosjekter må vurderes ut fra de kapitalkostnader det enkelte prosjekt vil belaste driftsrammen med.
2 Prioritere oppgradering av fylkesvegtunnelene i henhold til krav om tunnelsikkerhet med sikte på frist i 2025. Plan for utbedring av tunneler skal oppdateres, med kostnadsbilde og fremdrift.
1 Tydelig vegeier som sikrer god kontrakt- og økonomistyring, med et oversiktlig kontraktsregime
2 Investeringer på veg skal snus mot tiltak som må utføres i forhold til standardkrav og regelverk, punktutbedring, tilrettelegging for trafikksikkerhet, kollektivtransport, gang og sykkel
3 Prioritere punktutbedring og redusere flaskehalser for å styrke næringstransportens fremkommelighet på viktige strekninger, i tråd med politisk strategi «Fra kyst til marked». Videreføre strekningsmessige forfalls- og utbedringsprosjekt.
4 Styrke innsatsen på trafikksikkerhet i Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg, utarbeide trafikksikkerhetsstrategi og å evaluere virkninger av trafikksikkerhetstiltak.
2 Fokus på uttesting og ta i bruk ny teknologi og intelligent trafikkstyring (ITS) der det kan gi god effekt.
3 For å møte nåværende og kommende klima- og miljøutfordringer må man prioritere utbedring og sikring av vegkropp. Dette innebærer en prioritering av tiltak på drenering og grøfter
2 Det er behov for å gjennomføre en strategisk og overordnet mulighetsstudie, eller en konseptvalgsutredning (KVU) for å se på muligheter for regionforstørring og innkorting av avstander på det overordna vegnettet i Troms.

Mål og strategi – aktiv transport

  1. Hovedmål i nasjonal gåstrategi: Det skal være attraktivt å gå for alle. Målet innebærer at alle grupper i befolkningen skal oppleve at det er attraktivt å gå, og at det er lagt til rette for at de kan gå mer i hverdagen. Flere skal gå mer.
  2. Sykkelstrategiens hovedmål: Flere skal sykle oftere. Sykling skal bli en mer trafikksikker transportform gjennom infrastrukturtiltak. Mål for sykkelandel i byene: Mellom 10-20 % innen 2030 fra dagens 4-5%. Mål for sykkelandel i distriktene: Gjennomsnittlig sykkelandel på 6 % innen 2030.
  3. Bedre trafikksikkerhet og trygghet for gående og syklende langs skoleveg på fylkesvegnettet.

Strategier

  • Forholdene for gående og syklende langs skolevegene på fylkesvegene kartlegges.
  • Arbeidet med tilrettelegging og for å være pådrivere for aktiv transport styrkes. Forhold for gående og syklende må ivaretas i all planlegging.
  • Vinterdriften skal ha et fokus på god fremkommelighet for gående og syklende

Strategi – Godsterminaler og maritim transport

Troms fylkeskommune skal legge til rette for at fylket har effektive godsterminaler og maritim transport som gir regionale logistikkmessige konkurransefortrinn og bidrar til å virkeliggjøre «det grønne skiftet»

Strategi

  • Legge til rette for mer effektive godsterminaler og gode helhetlige koplinger mellom veg, bane og sjøtransporten
  • Støtte transportløsninger som bidrar til å overføre fylkets økende godsmengder fra veg til sjø

Mål og strategi – Transport og utslipp i Troms

Troms fylkeskommune skal legge til rette for bruk av lav- og nullutslippstrafikk i fylket.
Det skal være lav og nullutslippskollektivtransport i Troms innen 2030.
Gradvis innføring av null og lavutslipp. Innfasing må sees opp mot tilgjengelige økonomiske rammer og nasjonale krav.

Strategi

  • Krav om at miljøvennlige alternativ skal vurderes ved kjøp av kollektivtransport tjenester.
  • Krav om lav – nullutslippstransport og miljøregnskap skal vurderes ved kjøp av varer og tjenester
  • Legge til rette for at andre kan benytte lav – nullutslipps drivstoff-påfyllingsstasjoner som fylket har initiert.

Strategi – ITS-løsninger i Troms

Troms fylkeskommune skal legge til rette for å avdekke og implementere praktiske ITS-løsninger og ny smart-teknologi i fylket.

Strategi

  • Legge til rette for økt kunnskap om ITS-løsninger i fylket gjennom samarbeid, utredning og informasjonsspredning
  • Legge til rette for at andre kan benytte ITS-løsninger som fylkeskommunen har initiert eller bidratt til realiseringen av

Strategi– Statlig transportnett

Aktiv påvirkning av statlige aktører og relevante nasjonale samferdselsrelaterte prosesser.

Strategi

  • Styrke påvirkningsarbeidet opp mot nasjonale og statlige premissleverandører for å forbedre våre rammebetingelser
  • Legge til grunn vår «fra kyst til marked»-strategi i vår påvirkerrolle og samordne oss med nordnorske fylkeskommuner når relevant
  • Prioritere prosjekter som binder regioner sammen og sikrer utvikling av effektive transportkorridorer mot nasjonale og internasjonale markeder
  • Aktiv deltakelse i KVU vegtilknytning Troms
  • Arbeide for en realisering av jernbanetilknytning til Troms som kan møte ytterligere økte behov for miljøvennlig og effektiv næringstransport
  • Arbeide for å forsterke flytilbudet i Troms, beholde våre lufthavner og dimensjonere flyplassinfrastrukturen ut fra behov i befolkningen og næringslivet
  • Arbeide for at det offentlige vegnettet skal være sikret mot skred innen 2030.
  • Bidra til at staten styrker rammen for drift- og vedlikehold på dagens statlige infrastruktur bør prioriteres foran nyinvesteringer.
  • Arbeide for at nye statlige investeringer i planperioden 2018-29 rettes mot å fjerne kritiske flaskehalser.
Forrige kapittel