Regional transportplan for Troms 2018 - 2029

  1. 1 Regional transportpolitikk - utfordringer
  2. 2 Formål og rammer
    1. 2.1 Formål
    2. 2.2 Nasjonale og regionale føringer
      1. 2.2.1 Nasjonale føringer
      2. 2.2.2 Regionale føringer
    3. 2.3 Overordnet økonomiske rammer
  3. 3 Mål og strategi
  4. 4 Utviklingstrekk – befolkning og næring
    1. 4.1 Befolkningsutvikling
    2. 4.2 Næringstransporter og med utvalgte utviklingstrekk med betydning for infrastrukturutvikling
    3. 4.3 Senterstruktur og velfungerende arbeidsregioner
  5. 5 Kollektivtransport
    1. 5.1 Økonomiske rammer
    2. 5.2 Buss
    3. 5.3 Ferge
    4. 5.4 Hurtigbåt
    5. 5.5 Persontransport utenfor rutetilbudet
    6. 5.6 Persontransport utenfor rutetilbudet
    7. 5.7 Mål og strategi – Kollektivtransport
  6. 6 Fylkesvegnettet
    1. 6.1 Økonomiske rammer
    2. 6.2 Status på fylkesvegnettet
    3. 6.3 Utfordringer på fylkesvegnettet
    4. 6.4 Tilrettelegging for gåing og sykling – aktiv transport
    5. 6.5 Infrastruktur for kollektivtransport på fylkesveg – for distrikt og knutepunkt
    6. 6.6 Mål og strategi – Fylkesveg
  7. 7 Byutfordringer og bypakker
    1. 7.1 Harstad
    2. 7.2 Tromsø
    3. 7.3 Finnsnes og Midt-Troms
  8. 8 Samordnet areal og transportplanlegging
  9. 9 Samferdsel for bedre konkurransekraft for regionen
  10. 10 Statlig transportinfrastruktur
    1. 10.1 Jernbane
    2. 10.2 Havn, sjøtransport og effektive godsterminaler
      1. 10.2.1 Strategi – Godsterminaler og maritim transport
    3. 10.3 Riksvegnettet
    4. 10.4 Lufthavner og flytransport
    5. 10.5 Innspill til NTP 2018-29
    6. 10.6 Strategi– Statlig transportnett
  11. 11 Samfunnssikkerhet og beredskap
  12. 12 Transport og utslipp i Troms
    1. 12.1 Mål og strategi
  13. 13 Intelligente transportsystemer (ITS)
    1. 13.1 Strategi – ITS-løsninger i Troms
  14. 14 Oppsummering mål og strategi

1 Regional transportpolitikk - utfordringer

Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse i Troms. Utformingen av transportpolitikken er også av avgjørende betydning for å nå fylkeskommunens mål innenfor klima/miljø, levekår og folkehelse. Et stort etterslep på fylkesvegnettet, tunnel- og bru utbedring, uløste rassikringsoppgaver både på riks- og fylkesveg, strategisk utvikling av riksvegnett og videre utvikling av sentrale knutepunkt for sjøfart og lufttransport, samt overgangen til 0- og lavutslipps kollektivtransport utgjør hovedutfordringene for Troms i kommende planperiode.

Med stramme rammer og økt forfall på fylkesvegnettet er det viktig med et sterkere fokus på å opprettholde og styrke standarden på eksisterende infrastruktur. Økt forfall eller manglende satsing på å ta igjen forfallet vil føre til redusert fremkommelighet, redusert effektivitet og en mindre trafikksikker infrastruktur.

Kartleggingen av næringstransporter i Troms viser at den årlige verdien på transporterte produkter i fiskeri og havbruksnæringen i 2014 var på omlag 8,7 mrd kroner. I 2016 har denne verdien vokst til rundt 13,6 mrd kroner. En verdiøkning på 56% på to år. Verdiskapningen og omsetningen innenfor fiskeri og havbruk forventes å fortsette i kommende år og da særlig innenfor havbruk. Det er derfor viktig å ha kontinuerlig fokus på helårlig og døgnåpen vegdrift fra kysten vår og til markedene. Det vil også være viktig å vurdere kollektivtilbud for arbeidspendling samt redusere flaskehalser i de transportkjedene disse næringene er avhengige av.

For å ivareta nasjonale interesser og fremme regionalt basert verdiskaping, må det investeres i nasjonale og internasjonale transportkorridorer.

Utvikling av lufthavner og havner har stor betydning for å understøtte potensialet som ligger i fremtidig næringssatsing på reiseliv, industri, energi, og kunnskapsnæringer. Arbeidet til statlige og regionale myndigheter må samordnes, slik at man får positive effekter av samtidighet, spesielt i areal- og planprosessene.

Med en stor og økende verdiskapning langs kysten og samtidig økende bosetting i fylkets byer er det nødvendig med en differensiert transportpolitikk der de ulike delene av transportsektoren sees i sammenheng. Kommunikasjonene innenfor et senter, mellom senter og omland og mellom sentrene i fylket er avhengig av kvaliteten både på veger og kollektivtransport. Troms har en relativt spredt bosetting med robuste sentra i Tromsø, Harstad og Finnsnes. Mye av verdiskapningen skjer i distriktene utenfor disse bysentrene og for å legge til rette for verdiskapningen er det viktig at transportsystemet bygger opp om tilgjengelighet til offentlige tjenester og effektive varetransporter inn mot hovedvegnett og sentrene.

Samtidig som transporten har betydning for verdiskapning og bolyst, medfører også transporten kostnader i form av forurensing, kø og støy. Det er derfor også viktig å ha fokus på hva som kan gjøres for å redusere transportbehov, samt redusere de miljømessige konsekvensene av transport. I byene Tromsø og Harstad er det viktig at man legger til rette for at framtidig vekst i trafikken tas innenfor kollektiv, gange og sykkel. Dette vil medføre økte kostander og det vil derfor være utfordrende å møte dette uten økte overføringer fra staten. Og mens kollektivtransporten videreutvikles i disse byene er det viktig at øvrig kollektivtransport legges best mulig til rette for en transport mellom ulike sentra i fylket. Stammen i dette transporttilbudet er fylkets hurtigbåttilbud i lag med det regionale busstilbudet. I distriktene utgjør skoleskyssen hovedstammen i tilbudet. Skoleskyssen gjennomføres i hovedsak som åpne transporter, tilgjengelig for alle.