Regional transportplan for Troms 2018 - 2029

  1. 1 Regional transportpolitikk - utfordringer
  2. 2 Formål og rammer
    1. 2.1 Formål
    2. 2.2 Nasjonale og regionale føringer
      1. 2.2.1 Nasjonale føringer
      2. 2.2.2 Regionale føringer
    3. 2.3 Overordnet økonomiske rammer
  3. 3 Mål og strategi
  4. 4 Utviklingstrekk – befolkning og næring
    1. 4.1 Befolkningsutvikling
    2. 4.2 Næringstransporter og med utvalgte utviklingstrekk med betydning for infrastrukturutvikling
    3. 4.3 Senterstruktur og velfungerende arbeidsregioner
  5. 5 Kollektivtransport
    1. 5.1 Økonomiske rammer
    2. 5.2 Buss
    3. 5.3 Ferge
    4. 5.4 Hurtigbåt
    5. 5.5 Persontransport utenfor rutetilbudet
    6. 5.6 Persontransport utenfor rutetilbudet
    7. 5.7 Mål og strategi – Kollektivtransport
  6. 6 Fylkesvegnettet
    1. 6.1 Økonomiske rammer
    2. 6.2 Status på fylkesvegnettet
    3. 6.3 Utfordringer på fylkesvegnettet
    4. 6.4 Tilrettelegging for gåing og sykling – aktiv transport
    5. 6.5 Infrastruktur for kollektivtransport på fylkesveg – for distrikt og knutepunkt
    6. 6.6 Mål og strategi – Fylkesveg
  7. 7 Byutfordringer og bypakker
    1. 7.1 Harstad
    2. 7.2 Tromsø
    3. 7.3 Finnsnes og Midt-Troms
  8. 8 Samordnet areal og transportplanlegging
  9. 9 Samferdsel for bedre konkurransekraft for regionen
  10. 10 Statlig transportinfrastruktur
    1. 10.1 Jernbane
    2. 10.2 Havn, sjøtransport og effektive godsterminaler
      1. 10.2.1 Strategi – Godsterminaler og maritim transport
    3. 10.3 Riksvegnettet
    4. 10.4 Lufthavner og flytransport
    5. 10.5 Innspill til NTP 2018-29
    6. 10.6 Strategi– Statlig transportnett
  11. 11 Samfunnssikkerhet og beredskap
  12. 12 Transport og utslipp i Troms
    1. 12.1 Mål og strategi
  13. 13 Intelligente transportsystemer (ITS)
    1. 13.1 Strategi – ITS-løsninger i Troms
  14. 14 Oppsummering mål og strategi

9 Samferdsel for bedre konkurransekraft for regionen

Det er et fylkeskommunalt mål å bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet. Det er også mål om å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Næringer som oppdrett, fiskeri, reiseliv og landbruk er ofte lokalisert i distriktet, med strekninger som er svært viktig for transport av varer og personer. Vegnettet har stor betydning for å kunne ta ut potensialet i eksisterende næringer. For de fleste strekningenes vil det være aktuelt å kartlegge bæreevneproblematikk i arbeidet med å prioritere hvilke strekninger som bør fornyes og vedlikeholdes.

Vegstrekningene som de ulike næringene bruker fra kysten til markedene er ofte sammenfallende. Felles er at de har behov for gode transportløsninger og infrastruktur mellom kyst og europaveg, på tvers av fylket. Som vist i kap. 4.3 fikk Troms fylkeskommune utredet et utvalg av fylkets næringstransporter for å kartlegge vegtransportarbeidet, visualisere flaskehalser og se behov på fylkesveger i sammenheng med transporten ut av fylket langs riksvegene. Kartleggingen viser blant annet at for Troms-bedriftene er E8 Kilpisjärvi den mest brukte grensepasseringen mellom Norge og Sverige/Finland. Fv 866/Fv 86 mellom Buktamo – Finnfjordbotn – Finnsnes samt Fv 866 Langslett-Skjervøybrua er de mest belastede fylkesvegene i Troms. Våre bedrifter er også helt avhengig av svenske jernbaner.

Sammen med våre nabofylker, Nordland og Finnmark, er det utarbeidet en felles rapport som visualiserer godsstrømmene for sjømatnæringen i Nord-Norge. Utredningen er med på å danne grunnlag for en felles nordnorsk strategisk plattform; «fra kyst til marked» og derigjennom felles prioriteringer. Dersom man skal nå sjømatnæringas vekstpotensial om fra 5 til 6 ganger dagens volum vil det stille svært høye krav til pålitelighet på et transportsystem som også må være dimensjonert til å takle en slik eksportvekst.

En viktig fellesnevner for Nord-Norge er sjømatnæringens betydning for bosetting og vekst og behovet for raske, pålitelige og trygge sjømattransporter med en infrastruktur som får innsatsfaktorene fram til industrien og ferdigproduktene ut til markedet. Samlet omsetning i sjømatnæringen er over 25 milliarder kroner på årsbasis – og økende.

Strategier i RTP og handlingsprogram for fylkesveger vil ivareta dette perspektivet hvor sjømatnæringens behov som svært ofte sammenfaller med generelt behov fra regionalt næringsliv. Hovedfokus for vår «fra kyst til markeds-strategi» vil ligge på hovedkorridorer for sjømatnæringen, og for rassikring i tillegg viktige industriveger. Strategien ivaretar viktige fylkesveger og fergeforbindelser i tilknytting til fiskerihavn, farled, riksveger, godsterminal og internasjonale korridorer. Strategien vil gjenspeiles operasjonelt gjennom fylkeskommunens prioriteringer.

Hovedkorridorene i vår strategi vil være E6, E8 samt OPS «Hålogalandsvegen» Rv 85/E 10/rv 83. De mest sentrale fylkesvegstrekningene til Finnsnes/Senja (855), Skjervøy (866) og Tromsø-området (862, 863 m.fl.) inngår i strategien.

Det vises til strategier for fylkesveg.