Årsrapport 2022/2023
Barnehage - Grunnskole - Videregående opplæring
Barnehage
I barnehageåret som har vært, er det mange barnehager fra ulike deler av fylket som har tatt kontakt, og som har ønsket bidrag fra mobbeombudene. Mobbeombudene har hatt flere arbeidsøkter både med personale og foreldre. Temaer som løftes spesielt fram i disse arbeidsøktene er de voksnes ansvar når det gjelder et trygt og godt læringsmiljø i barnehager, og forebygging av voksenkrenkelser. De voksne i betydning ansatte og foreldre/foresatte.
I arbeidsøktene har vi presentert Omnimodellen, og ser at den fungerer også i barnehagene som et analyseverktøy. Ved å bruke modellen får ansatte og foreldre/foresatte et felles språk knyttet til læringsmiljø, som er verdifullt når det skal jobbes med barns beste.
Ombudene har færre henvendelser fra barnehageforeldre om at barnet deres opplever et utrygt læringsmiljø, jf. kap. 8 i barnehageloven, sammenlignet med foreldre i grunnskolen, men vi ser at antallet øker etter hvert som vår rolle gjøres kjent.
I barnehagene har frileken fortsatt stor betydning, samtidig ser det ut til å være ulike forståelser av hva frilek betyr, også blant ansatte og foreldre i samme barnehage. Det kan være et tips å ta en diskusjon på hva frilek er i deres barnehage, og hvilken betydning den har og får. Er frilek lek som er uten voksen styring, lek som skjer her-og-nå, lek uten voksen inngripen når ting blir vanskelig? Er alle barna med i frilek, og er frileken en positiv arena i barnehagen vår?
Grunnskole - Bra for alle, spesielt bra for «Pernille»
«Æ ønske å få hjelp til å trives i klassen å få venna uten at det vises at det er æ som får hjelp.»
Denne setningen beskriver på en god måte det vi opplever at svært mange barn og unge trenger i sine møter med andre jevnaldrende. Tiltak som bygger gode og trygge fellesskap, men på en slik måte at det ikke blir så tydelig at de gjennomføres spesielt for å hjelpe akkurat «Pernille». Det viser det seg ofte at tiltak har god effekt også på resten av gruppa og samhandlingen og trivselen for alle.
Her er tilbakemeldinger fra de ulike partene i en slik henvendelse:
«Jeg trengte hjelp, men ville at det skulle gjøres slik at ikke alle skjønte at det var for meg. Etter hvert så forsto også læreren at hele klassen trengte denne hjelpa, det var ikke bare meg. Nå kjenner jeg på trygghet og jeg tørr å være den jeg egentlig er. Selv om ikke alt er perfekt har jeg noen gode venner og synes skoledagen fungerer bra og jeg liker læreren min godt.»
«Ombudet hjalp oss å få frem historikken og skape forståelse for hvor sårbar situasjonen var. Det var godt å endelig føle at vi ble tatt på alvor og at vår historie og problembeskrivelse ble anerkjent. Dette etablerte et nytt startpunkt i saken, og skolen tok arbeidet på alvor og fulgte tett opp og etablerte god dialog med oss som foreldre. Å ha systematisk oppfølging og trygg dialog med lærer og rektor var helt essensielt.»
«Da jeg hørte at foreldrene hadde vært i kontakt med mobbeombudet ble jeg litt irritert. Stolte de ikke på meg som lærer? Det var krevende at min praksis over tid ble stilt spørsmål med. Var jeg ikke god nok? Etter hvert ble jeg mer bevisstgjort på og fikk kunnskap om hvor viktig det var å se på hele klassemiljøet og den betydningen dynamikk og relasjoner hadde på situasjonen til enkelteleven. Spesielt syntes jeg det var bra at vi som team fikk et mye større fokus på at mange av tiltakene også måtte gjeldt hele klassen, og vi sto sammen om disse. Vi fikk på plass gode rutiner for oppfølging og dialog med både elev og foresatte. Vi så også etter hvert effekten av tiltakene på hele gruppa og på «Pernille» spesielt». Jeg vil nok alltid huske denne saken og ha både den og «Pernille» med meg i hjertet mitt»
«Da jeg hørte at mobbeombudet var kontaktet tenkte jeg at det var bra. Jeg hadde hørt fra kollegaer at ombudet kunne bidra med kunnskap og få oss til å reflektere over vår forståelse av slike utfordringer. Det var også betryggende å ha ombudet med i møter og det viste seg fort at ombudet fungerte godt som brobygger mellom skole og hjem i en tillit som nok var litt tynnslitt. Vi hadde også et par arbeidsmøter med ombudet slik at personalet fikk jobbet med teori og kunnskap om en ny mobbeforståelse på en praksisnær måte. Det er også godt etter lang tid med utfordringer å oppleve at man får en positiv utgang for «Pernille»
Videregående opplæring
Elev- og lærlingombudet legger opp til årlige besøk ved alle videregående skole med mål om at elevene skal bli kjent med at ombudsstillingene finnes og ombudets arbeidsoppgaver. Målet er å forebygge utenforskap og mobbing gjennom å styrke elevmedvirkningen. Gjennom besøket blir ombudet bedre kjent med elevers skolehverdager, elevrådene og skolene. Ombudet opplever å bli godt mottatt under skolebesøk, og ved de fleste skoler legges det opp til refleksjonsøkter sammen med skoleledelsen i forbindelse med besøket. Tema som fokuseres på er rettigheter og plikter knyttet til elevmedvirkning, hvordan skolen jobber med forebygging av utenforskap, nulltoleranse mot mobbing, arbeid med skolemiljøet, psykisk helse, sosial kompetanse og digital identitet. Ombudet erfarer ofte at elever tar kontakt for råd og hjelp i etterkant av ombudsbesøk.
Skoleåret 2022/2023 starta med streik blant flere ansatte, og dermed kom ikke skoleåret med undervisning i gang før langt ut på høsten. Dette resulterte i flere avlyste ombudsbesøk.
Ombudet erfarer at god elevmedvirkning gjennom klassens time og elevrådsarbeid gjør betydelige positive forskjeller for læringsmiljøet. I denne sammenheng vil ombudet trekke fram det positive arbeidet som gjøres i samarbeid med Utdanningsetaten når det gjelder å styrke elevmedvirkningen gjennom årlig regional opplæring i elevrådsarbeid på høsten, med oppfølging av felles utviklingsarbeid for alle elevråd etter nyttår. Det er positivt at skoleeier har etablert et eget samarbeidsforum mellom elevrådskontaktene på fylkets videregående skoler. I år jobbet elevrådene samlet om hvordan skolene kan jobbe for å få til inkluderende avgangsmarkeringer/ russetid.
Under høstens elevrådskonferanse lurte elever på om politikerne egentlig skjønner hvordan deres vedtak merkes i klasserom rundt i fylket vårt. På bakgrunn av dette inviterte vi fylkestingspolitikere til elevrådets spørretime.
Økning i antall henvendelser fra lærlinger
Til forskjell fra tidligere år så har ombudet opplevd en markant økning i henvendelser fra lærlinger. I likhet med elever så kvier lærlinger seg for å si ifra om forhold som ikke er bra, og dermed får problemet mulighet til å vokse. Lærlinger bedt om hjelp i forhold til mangelfull veiledning, mangelfulle opplæringsplaner, mistrivsel og utrygghet i lærebedriften, samt håndtering av seksuell trakassering.
I arbeidet med å følge opp lærlinger og lærekandidater opplever ombudet en stadig tettere og systematisk samarbeid med både opplæringskontor og utdanningsavdelingen som er villige til å strekke seg langt i å finne gode løsninger for de lærlingene som sliter. Samarbeidet mellom ansatte i utdanningsetaten og ombudene er i år nådd til et nivå som fortjener både positiv omtale og kake som en takk for alle de positive endringer vi har skapt til det bedre for enkelteleven i møte med systemet!
Vi har selvsagt mye som ennå kan forbedres og følges opp, og her vil elev- og lærlingombudet fortsette å si i fra hver gang en opplever forbedringspotensiale. Helt konkret anbefaler ombudene at skoler og opplæringskontor i samarbeid med elever, lærlinger og utdanningsetaten lager en lett tilgjengelig veileder med informasjon om hvor og hvordan elever og lærlinger kan få hjelp til ulike spesifikke tema, og også bedre informasjon om hvordan en håndterer hendelser der elever og lærlinger opplever å bli trakassert. Et lærlingråd ville vært et positivt bidrag i dette arbeidet.