Årsrapport 2022/2023

Ombudsblikket – «Å falle mellom stoler»

Når æ sitt på bussen til skolen, da kjennes setene knallharde ut, og det e´ en skikkelig ubehagelig opplevelse. Det som e´ så rart, det e´ at når æ tar samme bussen bort fra skolen, og bort til treningshallen, da kjennes de samme setene myke og behagelig ut, og lufta i bussen e´ lettere å puste i.

Når eg kommer inn i klasserommet, så e´ det som eg e´ muta.

Hvor og hvordan starter utenforskapet og psykisk uhelse? 

Utsagnene over er hentet fra 2 av de 1637 fortellingene som ombudene har fått høre gjennom samtaler med og om unge.  Når ombudene får nærmere kjennskap til fortellingene bak slike utsagn, får vi høre at utestengelse og daglige krenkelser har foregått i klasserommet og på fritida over flere år. 

Vi hører fortellinger fra ungdom som er blitt ensomme og psykisk syke av å stå utenfor felleskap i klasserom på egen skole.  Dette resulterer i et behov for helsehjelp, og økende behov for tilrettelegginger i skolene. Ombudene mottar ukentlige henvendelser fra barn, unge og deres foresatte som forteller at de ikke får god nok hjelp i skole og helsesektor. De prøver å si fra og be om hjelp, men møter et system hvor hjelpen enten ikke iverksettes, fungerer eller finnes. Hvordan kan vi fylle hullene mellom tjenester og etater til fordel for barn og unge?

Det er ventetid hos fastlege og det er ventetid hos BUP. I mellomtiden forventes det tilstedeværelse og faglig progresjon i skole og utdanningsløp. Det er hjelpeapparatets ansvar å løse utenforliggende årsaker til fravær fra skoleoppmøte. Det er skolens ansvar å vise forståelse og legge til rette i skolehverdagene, også i den tida man venter på helsehjelp. 

De individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvenser ved skolefravær er store. Det er alltid en grunn til skolefravær - denne bakgrunnen er det viktig å forstå. 

Ufrivillig skolefravær er begynnelsen på utenforskap.

Ombudene har i overskriften brukt «å falle mellom stoler», som er en lett omskriving av ordtaket «å falle mellom to stoler». Dette valget har vi gjort fordi vi erfarer at det for sårbare barn og unge fort kan bli mange stoler å falle mellom, og at de må ha hjelp til å tette avstanden mellom stolene slik at de får den hjelpen de trenger.

Årets ombudsrapport vil rette et ekstra søkelys på hvordan vi alle aktivt kan bidra til å styrke felleskapet i vårt mangfoldige samfunn. 

Ombudene ser at barn og unge trenger

  • Støtte og gode blikk fra ansvarlige voksne
  • At det etableres gode, tverrfaglige lag rundt barn og unge som samarbeider godt, ikke bare på papiret, men også i praksis 
  • Gratis helsehjelp til stede på skolene 
  • Lavterskeltilbud med rask helsehjelp til barn og unge, spesielt til elever og lærlinger
  • Ambulant spesialisthelsetjeneste som er jevnlig til stede der barn og unge er
  • Barne- og ungdomskoordinatorer i alle kommuner som er godt kjent for barn, unge og deres foresatte.

Dette betyr at ansvarlige voksne rundt barn og unge må:

  • sette inkludering, felleskap og sosial kompetanse øverst på alle prioriteringslister og satsninger, enten det gjelder tildeling av prosjektmidler til idrettslaget eller tredje time i norsk på Kongsbakken skole
  • ha en større bevissthet om egne holdninger ovenfor fellesskapets betydning 
  • kjenne til fellesskapets betydning – og øve systematisk på sosial kompetanse gjennom hele opplæringsløpet.
  • sikre barnehage - skole-hjem samarbeidet som et vi, og få mer tverrfaglighet i hverdagen
  • jobbe mer bevisst med å forstå sammenhengen mellom det som barn og unge opplever i både barnehage- skoletid og fritid.

Disse bidragene kan minimere fravær, forhindre utenforskap og bidra til god fysisk og psykisk helse blant barn og unge i fylket vårt. Noe som igjen er med på å bidra til friske voksne.