Årsrapport 2022/2023

Bra for alle - spesielt bra for Pernille

I løpet av et skoleår møter ombudene mange ansatte i skoler og barnehager, og flere ber om hjelp til å utarbeide aktivitetsplaner og tiltak som del av håndteringen i kap. 8 og 9A-saker. 

Vår anbefaling er å lage tiltak som er bra for alle, men som er spesielt bra for de som er ekstra sårbare. Da tenker vi at ekstra sårbare er barn og unge som er utsatt for mobbeatferd, men også de som selv utsetter andre for mobbeatferd. 

Tiltak: 

Jobbe med spørsmålene:

• Hvordan fremme gode læringsmiljø for absolutt alle? 
• Hvordan forebygge mobbing og krenkelser?
• Hvordan stoppe mobbeatferd?
• Hvordan støtte sårbare barn? 

LEGG SKJEMAET FFSS-MODELLEN VED SIDEN AV SPØRSMÅLENE 

På https://omnimodellen.no – Handlinger – finnes forslag til hvordan en konkret kan jobbe med disse spørsmålene. Vi kaller det FFSS-modellen. 

Opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor

Ombudene hører alt for mange historier der barn, unge og deres foreldre opplever å ikke bli tatt på alvor når de ber om hjelp. Det være seg manglende blikk for utenforskap eller forståelse for kroniske lidelser. Dersom du ikke blir trodd av de som skal hjelpe deg, treffer heller ikke hjelpetiltakene. Lovverket er tydelig på barn og unges rettigheter til et trygt og godt skolemiljø og til nødvendig helsehjelp.

Å bli «tatt på alvor» er en rettighet. All hjelp skal bygge på samtykke, og man skal medvirke og delta i egen oppfølging og behandling. Dersom barn og unge aktivt skal kunne delta i og påvirke hjelpen de får, må de få informasjon som er god nok til at de kjenner seg trygge og kan ta gode valg. Deltakelse og dialog skal være i fokus. Vi trenger en skole og en helsetjeneste som har dette fokuset som kompass. Det er helt avgjørende for barnet, ungdommen og familien. 

Barn, unge og deres foreldre må ikke bli møtt med et «system» hvor det mange ganger er barna, de unge og foreldrene som må tilpasse seg, og ikke omvendt. De personlige forholdene og livssituasjonen blir tilsidesatt. Mange får ikke nok tid til å fortelle hele sin historie. Andre brenner inne med viktige spørsmål. De som skal hjelpe er ikke alltid like flinke til å lytte eller fortelle om hva som skal skje under en oppfølging eller en behandling. Avtalte timer kan bli flyttet og utsatt på kort varsel. Summen av dette gir opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor. 

Skolen og helsetjenesten består av mange deler og flere yrkesgrupper. Kompetanse er og blir viktig for å kunne gi god hjelp, og man peker ofte mot spesialistene når man skal styrke hjelpetilbudet til barn og unge. Men det å bli sett og hørt – bli tatt på alvor – krever mer enn bare spisskompetanse. Vi trenger nødvendigvis ikke flere spesialister, men flere som ser, forstår og bidrar der barn og unge er! 

«Du er enten for frisk eller for syk» - Hvis man ikke blir tatt på alvor, er det fort gjort å ramle mellom stoler.

Flere elever får beskjed om at de ikke «passer inn» i hjelpetilbud eller tiltak. Ombudene erfarer at skolene venter på hjelpeinstanser før de setter i gang tiltak, og i urovekkende mange saker blir arbeidet med å sikre trygt og godt skolemiljø satt til side i påvente av kontakt med hjelpeinstans. Et særskilt blikk bør rettes inn på å bedre samarbeidet mellom helse og utdanningssektoren. Vi behøver en helhetlig forståelse og konkrete tiltak i den enkeltes hverdag. Fleksibel hjelp må være tilgjengelig der barn og ungdom er, altså i barnehagen og på skolen, eller i nærheten for å unngå og også minimere fravær. Tiltak kan ofte ivaretas og følges opp på en god måte av nære, trygge ansatte i barnehager og skoler som barn og unge har tillit til. Ansatte som er tilgjengelig og daglig til stede i skolehverdagen, og som støttes av hjelpeinstanser med spesialkompetanse. Målet må være å tette gapet mellom stolene, slik at ingen faller imellom. 

I samarbeid med pasient- og brukerombudet har ELMO skrevet en kronikk om opplevelsen av å falle mellom stoler. 

Les kronikken her

Tiltak: 

• Nok ansatte. 
• Ansatte med relasjonskompetanse som er tilgjengelig og til stede i hverdagene.
• Ansatte med en helhetlig forståelse som forstår at barnehage- og skolehverdager og fritid henger sammen.
• Ansatte som er i laget rundt barnet som kjenner barnet, se videre i pkt.3

Barn og unge vet ikke hvem som er på laget sitt

I påfallende mange saker møter ombudene barn, unge og deres foreldre som ikke vet hvor hjelpen finnes. Hvorfor vet ikke barn og unge hvem som er på laget deres?

Etter 6 års erfaring i ombudsrollene har vi etter hvert klart å danne oss en oversikt over flere av de hjelpeinstansene som kan styrke laget rundt barn og unge, og vi bruker denne oversikten i vår veiledning.  Vi oppfordrer alle kommuner og fylkeskommuner til å lage en lett tilgjengelig oversikt over laget rundt barn og unge! 

Som et eksempel til etterfølgelse har Troms og Finnmark fylkeskommune laget en oversikt over laget rundt lærlinger og lærekandidater. Denne bør gjøres lokalt med kontaktinformasjon om hvor hjelpen faktisk er å finne. 

Jf. § 7-2a Barnekoordinator i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har kommunene en plikt til å oppnevne barnekoordinator. Ombudene erfarer at foreldre av barn med særskilt sammensatte behov trenger et slikt tilbud. Dette mangler fortsatt i flere kommuner, og ombudene ber om at dette prioriteres å få på plass. 

Samtidig er det kommet et midlertidig unntak fra plikter i §7-2b, fordi kommuner har måtte omprioritere for å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, noe som kan få betydning for prioritering av individuell plan, koordinator og barnekoordinator.

Hvordan kan kommunene sikre ivaretakelsen av særskilt sårbare barn (og voksne), hvis slike viktige funksjoner blir prioritert bort?

Tiltak: 

• Gjør laget rundt barn og unge godt synlig og tilgjengelig i ditt eget lokalsamfunn, i et språk som alle forstår! (Mer om laget rundt barnet: Les mer om "Laget rundt barnet" her 
• Alle kommunale og fylkeskommunale informasjonskanaler r må synliggjøre hvem som er barn, unge og foreldres hjelpere på en enkel og forståelig måte. 
• Oppnevne barnekoordinatorer, jf. § 7-2a Barnekoordinator i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Analysekompetanse i kommunene

Ombudene har siden høsten 2021 tilbudt faglige analyserom for ansatte i barnehager og skoler, og dette har blitt et stadig mer etterspurt tilbud. 

I analyserommene møtes ombudene til samtale med ansatte og ledere, hjelpen består i å analysere læringsmiljøet i grupper/klasser, og målet er å bidra til refleksjon som skaper en positiv endring og handling.

Gjennom det siste året har ombudene gjennomført 148 analyserom med ansatte i barnehager, skoler og opplæringskontor.  Analyserommene er lærerike for ombudene og for de ansatte som deltar. I analyserommet bringer de ansatte inn en case eller en problemstilling som de ønsker veiledning på. Målet med analyserommet er at vi sammen skal finne veien til gode løsninger for barns og ungdommens beste. Ombudene hjelper til med å analysere situasjonen, hente fram den kompetansen organisasjonen allerede har, men også identifisere hva de mangler. Ombudene bidrar med et utenfra-blikk som vi erfarer er viktig når ulike situasjoner har låst seg, eller at man har jobbet seg blind for muligheter.

Denne delen av ombudstjenesten har truffet godt. Vi tenker at det handler om at ombudene er lett tilgjengelige med en etterspurt fagkompetanse i en region hvor det kan være langt mellom fagmiljøene. Mange av kommunene i regionen har satset på analysekompetanse, og dette må følges opp videre av barnehage- og skoleeier, slik at kompetansen gjøres tilgjengelig og blir brukt i hverdagene.

Her er en skisse over noen momenter fra analyserom:

Refleksjonsspørsmål: 

• Hva kan være grunnen til at antallet analyserom som ombudene inviteres inn i har økt?
• Gi oss dine tanker om hvorfor behovet for analyserom ser ut til å øke.
• Når du har lest om analyserom – hva er bra med analyserom og hva kan være utfordringer?
• Dine tanker om ombudsrollen og vårt tilbud om analyserom for faginstanser, idrettslag mfl.?

Å satse på utdanning – hvem er igjen i klasserommet.?

Gjennom året møter ombudene mange ansatte i barnehager og skoler som strekker seg langt for barnets beste og for å få dagene til å gå opp, men mangel på arbeidskraft begynner for alvor å vise seg over hele fylket vårt. Det mangler ansatte med lærerutdanninger og fagbrev, men det er også blitt vanskelig å skaffe ufaglært arbeidskraft. Dette er noe som fører til slitasje på ansatte både i barnehager og skoler, og som igjen er en medvirkende årsak til ustabile læringsmiljø. Ustabile læringsmiljø som igjen blir utrygge og dårlige læringsmiljø for mange barn og unge.

Fra 2016 har strategien Kompetanse for kvalitet - Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025, bidratt til en felles satsning på videreutdanning for lærere, kulturskolelærere og skoleledere. 

Det er ikke tvil om at dette er en viktig strategi og satsing, men samtidig har den vært med på å bidra til ustabilitet i mange klasserom. Ustabilitet for mange elever, og også for ansatte som står igjen i klasserommene mens kollegaene er på videreutdanning.  På noen skoler har de fått tak i vikarer, mens på andre skoler har dette vært vanskelig. Ombudene hører fortellinger om utrygt læringsmiljø, hvor ustabilitet i personalgruppa har vært en medvirkende årsak. 

Skal dette forhindre lærere i å ta videreutdanning? Det tenker vi ikke, men det blir et ansvar for politisk ledelse, skoleeier og – ledelse, å gjøre gode vurderinger av hvordan skolene skal ivareta et trygt og godt skolemiljø samtidig som flere av de fast ansatte lærerne deltar på videreutdanning.