Ombudstjenesten i Troms og Finnmark – og veien videre
Ombudstjenesten og to nye fylker - Samarbeid
Fra 1. Januar 2024 er fylket igjen delt opp i to, Troms fylke og Finnmark fylke. I fylkestinget sak.nr. 41/ 23 ble det bestemt at ELMO skal få fortsette som et team gjennom interkommunalt samarbeid. For oss ombud var dette en viktig avgjørelse, da vi ser at ombudstjenesten ellers ville blitt sårbar når det gjelder tilgjengelighet og tilstedeværelse, men først og fremst faglig støtte og utvikling gjennom daglig drift. Det er bestemt at det skal være et interkommunalt samarbeid, rammene er der, og nå er spenningen knyttet til hvordan denne rammen fylles med innhold og administrative avgjørelser, og hvilke konsekvenser dette vil få for ELMO.
Ungdom i Finnmark trenger Elev- og lærlingombud
Finnmark fylke vil være det eneste fylket i landet vårt som ikke har Elev- og lærlingombud. Dette har ombudene påpekt i tidligere rapporter, men det er fortsatt ikke avklart om, og når, en slik stilling vil være på plass. Ombudene nasjonalt opplever å få henvendelser fra lærlinger og elever i Finnmark, og dette uten at ombudstjenesten er markedsført i videregående opplæring. Elev- og lærlingombudet har i gitte tilfeller valgt å bistå særlig sårbare og utsatte lærlinger bosatt i Finnmark der de ikke har fått en rettferdig behandling etter lovverket. På vegne av ungdom i videregående opplæring i Finnmark vil vi være tydelige på at dette er et behov
ELMO jobber tett som et team, der mobbeombudet har ansvaret knyttet til 9a i grunnskolen og videregående skole, mens elev- og lærlingombudet har delansvar for 9a i vgs. og ansvaret for resten av opplæringsloven og arbeidsmiljøloven. Elev- og lærlingombudet jobber systematisk med å styrke elevdemokratiet og elev- og lærlingrettigheter. Hvert år er elev- og lærlingombudet på videregående skoler og på lærlingsamlinger. I tillegg til at elever og lærlinger søker bistand i henhold til egen oppfølging, benytter ansatte i skoler, lærebedrifter og opplæringskontor seg av ombudet som en ressurs for kvalitetssikring i egen oppfølging. Ombudet fungerer også som en brobygger mellom skole og hjem, og mellom lærling og bedrift der tilliten av ulike årsaker er svekket. Per i dag har ikke elever og lærlinger i Finnmark samme tilbud for hjelp og råd via ombudstjenesten som resten av landet.
Spørsmål: Hvilke konsekvenser kan det få at ungdom i Finnmark ikke har tilgang på Elev- og lærlingombud?
Økonomi – kapasitet
Ombudene har over tid erfart at det begynner å bli kapasitetsutfordringer sett i lys av oppdraget vi er satt til å løse. Behovene for en uavhengig tjeneste med ressurspersoner for våre barn og unge ser ut til å være økende i regionen (se statistikksidene). Nå står vi ved et veiskille der vi daglig vurderer omfanget av innsats på ulike områder. Vi prioriterer oppfølging av henvendelser fra enkeltindivid, og nedskalerer tjenesten på utadrettet virksomhet som handler om forebygging og å bistå faginstanser med kunnskap og analyse. For fremtiden ønsker vi å kunne fortsette tjenesten mellom råd og veiledning til enkelt individ samtidig som vi har mulighet å jobbe forebyggende slik vi har bygd opp tjenesten fram til i dag. Vi har behov for at politikerne gjør en grundig vurdering av ombudstjenesten slik den fungerer pr i dag, og vårt ønske på vegne av barn og unge er at ombudstjenesten styrkes med en eller to ekstra stillinger.
Vi oppsummerer tjenesten som kjapt, trygt og billig, i den mening at vi gis mulighet å komme kjapt inn med trygge og faglige råd gjennom veiledning til både foresatte og ansatte slik at vanskelige situasjoner ikke får lov til å eskalere. Å reparere skader er langt mer omfattende og ressurskrevende enn å jobbe forebyggende. Ofte benyttes ombudene i arbeid med å reparere skader som allerede har skjedd. Konkret så jobber vi med å reparere utenforskapet som er skapt i barnehager og gjennom skoleløpet. Vi jobber med å reetablere tillit mellom individ og system for å bidra til å reparere psykisk helse og uhelse.
At vi gis mulighet å reparere i barne- og ungdomsår må sees i et framtidig samfunnsøkonomisk perspektiv. Gevinsten av å minimere et frafall eller redusere utenforskap, er ikke alltid like lett å måle i penger, men har stor verdi for opplevelsen av menneskeverd og det å få høre til i et fellesskap.
Ulike regioner – ulik økonomi
Barnehage- og skoleåret 2022/2023 har ombudene erfart at regionene har ulik økonomi knyttet til ombudsordningene. Dette har gjort stort utslag for mobbeombudet for region Finnmark, den største regionen å forflytte seg i. I år har reisene i denne regionen vært ekstremt dyre, og reisebudsjettet for året var brukt opp allerede i mai. Økonomi vil spille en rolle for hvilken ombudstjeneste vi har i regionene våre, spesielt knyttet til den nærheten og tilgjengeligheten ombudene skal ha til ulike kommuner.. Dersom vi skal fortsette med lik tilgang til tjenesten uansett hvor du bor, så må dette gjenspeiles gjennom økonomi som dekker reiseutgifter fremover.
Forventninger til ombudene fra politikerne
De nye fylkestingene må se på budsjettene og vurdere hvilken framtidig ombudstjeneste de vil ha i regionen. Det handler om økonomi og kapasitet, vedlikeholde tjenestetilbudet stabilt der vi står per i dag, eller videreutvikle med ressurser i form av en eller to ansatte til?
Ombudsordningen nasjonalt og perspektiver fra oss i nord
Som ombud prøver vi å ta tydelige stemmer når det gjelder den nasjonale utviklingen av ombudsrollen. Sett fra vårt ståsted i Troms og Finnmark må vi være tydelige på at behov for barn og unge i vårt land er ulikt definert ut ifra kulturer i ulike deler av landet. Vi er spesielt opptatte av behovet for lokal og regional kulturforståelse og ei ombudsordning som er mest mulig tett på der barn og unge bor. Vi ber dere som er politikere også om å ta tydelige stemmer i de vurderingene som nå gjøres nasjonalt slik at vi sammen sikrer rettighetene til barn og unge i vår landsdel.