Omnimodellen – Fellesskapsarbeid i praksis

Gjennom det sisteombudsåret er vi blitt kjent med 338 fortellinger der barn og unge har fortalt om hverdager med utenforskap, mobbing, vold og krenkelser. Om det å ikke bli tatt på alvor når de prøver å si ifra til noen voksne og en følelse av at situasjonen ikke vil bli bedre.

Fortellingene kommer fra hele Troms og Finnmark. Fra bygder og byer. Fra store barnehager og små barnehager. Fra små skoler og fra store skoler. Skal vi klare å skape positive endringer, motarbeide mobbing og minimere utenforskap må alle og enhver gjøre vårt for å skape tilhørighet og trygge felleskap i vårt nærmiljø. Vi som ombud bruker Omnimodellen som en viktig del av dette arbeidet.

Omnimodellen skal være en veileder og et veikart for voksne. Vi behøver foreldre og foresatte, ansatte i barnehage og skole, trenere og alle andre voksne rundt barn og unge i arbeidet med å utføre et systematisk, kontinuerlig og målrettet arbeid for å gi barn og unge trygge og gode oppvekstmiljøer. Modellen skal ruste voksne i ulike roller til å gjøre denne jobben på en best mulig måte hver dag, hver time og hvert minutt.Gjennom det sisteombudsåret er vi blitt kjent med 338 fortellinger der barn og unge har fortalt om hverdager med utenforskap, mobbing, vold og krenkelser. Om det å ikke bli tatt på alvor når de prøver å si ifra til noen voksne og en følelse av at situasjonen ikke vil bli bedre.

Fortellingene kommer fra hele Troms og Finnmark. Fra bygder og byer. Fra store barnehager og små barnehager. Fra små skoler og fra store skoler. Skal vi klare å skape positive endringer, motarbeide mobbing og minimere utenforskap må alle og enhver gjøre vårt for å skape tilhørighet og trygge felleskap i vårt nærmiljø. Vi som ombud bruker Omnimodellen som en viktig del av dette arbeidet.

Omnimodellen skal være en veileder og et veikart for voksne. Vi behøver foreldre og foresatte, ansatte i barnehage og skole, trenere og alle andre voksne rundt barn og unge i arbeidet med å utføre et systematisk, kontinuerlig og målrettet arbeid for å gi barn og unge trygge og gode oppvekstmiljøer. Modellen skal ruste voksne i ulike roller til å gjøre denne jobben på en best mulig måte hver dag, hver time og hvert minutt.

Kilde: omniomodellen.no.

Fellesskapets betydning – grønne og røde felleskap

Hvilke fellesskap du havner i vil ha betydning for deg, og det er tilfeldighetene som bestemmer hvilket klasserom du skal forholde deg til gjennom mange år. Hvem er læreren? Har foreldrene et godt samarbeid med skolen og er det et godt samarbeid mellom foreldrene? Er foreldre opptatt av å inkludere hele klassen gjennom invitasjoner og felleskap på fritida, eller velger foreldre å invitere kun noen få i sitt eget fellesskap?

I Omnimodellen forklares det at fellesskap kan være trygge og gode grønne fellesskap, men noen felleskap kan oppleves som utrygge og røde fellesskap.

Kilde: omnimodellen.no

Grønt felleskap

I de grønne fellesskapene opplever man trygghet og forutsigbarhet. Her finnes rammer som skaper tilhørighet, og det oppleves godt å være til stede. I disse fellesskapene opplever man mening og mestring, og det er rom for mangfold og forskjellighet. Disse fellesskapene fremmer helse, læring og trivsel, og fungerer som en motgift mot mobbing, krenkelser og utenforskap.

Hva kan du gjøre helt konkret for å være med å lage et trygt grønt fellesskap for barn og unge?

Rødt felleskap

Motsetningen til de grønne felleskapene, finner vi i de røde fellesskapene. Dette er fellesskap som produserer utenforskap gjennom å snakke om «oss og dem», om «vi og de andre». Disse fellesskapene er preget av utrygghet og det som kalles «sosial eksklusjonsangst», altså redselen for å være den neste som ikke får være med i gruppa. Denne eksklusjonsangsten kan få medlemmene i gruppa til å gjøre ting de egentlig ikke vil gjøre, men som de gjør for å beholde plassen sin i fellesskapet. I disse gruppene blir det viktig å bekrefte egen normalitet, gjennom å peke ut andre som avvikere. Disse felleskapene er med på å skape mobbing, krenkelser og utenforskap.

Dette betyr at du kan inngå i fellesskap uten nødvendigvis å oppleve trygghet og forutsigbarhet. Er du i et rødt fellesskap, vil du hele tiden måtte være på vakt for ikke å bli ekskludert.

Både de grønne og de røde fellesskapene ser vi i barnehager, skoler, på fritiden, blant voksne/ansatte, i nabolaget, rett og slett overalt der mennesker møtes.

Hvilket fellesskap inngår du i?

Fellesskapets betydning - grønneog røde felleskap

Hvilke fellesskap du havner i vil ha betydning for deg, og det er tilfeldighetene som bestemmer hvilket klasserom du skal forholde deg til gjennom mange år. Hvem er læreren? Har foreldrene et godt samarbeid med skolen og er det et godt samarbeid mellom foreldrene? Er foreldre opptatt av å inkludere hele klassen gjennom invitasjoner og felleskap på fritida, eller velger foreldre å invitere kun noen få i sitt eget fellesskap?

I Omnimodellen forklares det at fellesskap kan være trygge og gode grønne fellesskap, men noen felleskap kan oppleves som utrygge og røde fellesskap.

Kilde: omnimodellen.no

Grønt felleskap

I de grønne fellesskapene opplever man trygghet og forutsigbarhet. Her finnes rammer som skaper tilhørighet, og det oppleves godt å være til stede. I disse fellesskapene opplever man mening og mestring, og det er rom for mangfold og forskjellighet. Disse fellesskapene fremmer helse, læring og trivsel, og fungerer som en motgift mot mobbing, krenkelser og utenforskap.

Hva kan du gjøre helt konkret for å være med å lage et trygt grønt fellesskap for barn og unge?

Rødt felleskap

Motsetningen til de grønne felleskapene, finner vi i de røde fellesskapene. Dette er fellesskap som produserer utenforskap gjennom å snakke om «oss og dem», om «vi og de andre». Disse fellesskapene er preget av utrygghet og det som kalles «sosial eksklusjonsangst», altså redselen for å være den neste som ikke får være med i gruppa. Denne eksklusjonsangsten kan få medlemmene i gruppa til å gjøre ting de egentlig ikke vil gjøre, men som de gjør for å beholde plassen sin i fellesskapet. I disse gruppene blir det viktig å bekrefte egen normalitet, gjennom å peke ut andre som avvikere. Disse felleskapene er med på å skape mobbing, krenkelser og utenforskap.

Dette betyr at du kan inngå i fellesskap uten nødvendigvis å oppleve trygghet og forutsigbarhet. Er du i et rødt fellesskap, vil du hele tiden måtte være på vakt for ikke å bli ekskludert.

Både de grønne og de røde fellesskapene ser vi i barnehager, skoler, på fritiden, blant voksne/ansatte, i nabolaget, rett og slett overalt der mennesker møtes.

Hvilket fellesskap inngår du i?

Oppgave: Gjør du noen ganger noe som kan skape utrygge fellesskap for barn og unge?

Ombudsrefleksjon:

Ombudene erfarer at i flere henvendelser der barn og unge opplever utrygghet, mobbing og utenforskap så henger dette sammen med sterke indikatorer på at gruppa kan defineres som et rødt fellesskap. Slike indikatorer kan blant annet være: støy, bråk, uro, stygge kommentarer, hyppig bruk av vikarer, høyt sykefravær, lite struktur på undervisning og aktiviteter kjennetegnes ofte som spontane og uforutsigbare.

Ta testen:

«Hvordan er det i ditt fellesskap?»

Kan jeg fritt si mine meninger?
Kan jeg ha på meg de klærne jeg liker?
Blir jeg støttet når jeg har det trist eller vanskelig?
Er det noen som sier hei og smiler til meg når jeg kommer?
Kan jeg stoppe de som plager andre?

Felleskap på fritiden og i skoler og barnehager – følelsen av tilhørighet

I barnehager, skoler og på fritiden snakkes det om viktigheten av å oppleve tilhørighet og å inngå i et fellesskap. Har du tilhørighet og inngår i et fellesskap har du en god ballast med deg for å håndtere livet. Skoler legger aktivt opp til å styrke felleskapet gjennom aktiviteter som krever samarbeid blant elever. Det som i utgangspunktet synes å være positivt for fellesskapet fører også med seg noen utfordringer, spesielt i skoler der den faste timeplanen løses opp.

DET ER barn og elever som synes det er utfordrende når den vanlige timeplanen løses opp fordi de ikke vet hvem de kan gå eller sitte sammen med under aktiviteter som krever «small talk» og når barn/ elever selv får velge grupper eller lag
Manglende voksenstyring og klasseledelse er med på å gjøre det utfordrende for sårbare elever, dette erfarer ombudene spesielt i de ustrukturerte aktiviteter som ofte foregår i starten av skoleåret

Hvis man er oppmerksom på disse utfordringene, kan det tas grep for å forhindre at dette blir et problem.

Utenforskap eller bare en liten pause?

Samtidig ser vi (også) at mennesker har ulike behov knyttet til fellesskapet. Noen trenger å ha gjengen rundt seg hele tiden, mens andre har behov for å kunne trekke seg litt tilbake. Dette må foreldre og foresatte, ansatte i barnehager og skoler, og trenere og aktivitetsledere på fritiden være oppmerksomme på.

At noen barn/unge trekker seg litt unna trenger ikke å bety at de opplever et utenforskap, men at de rett og slett trenger en liten positiv pause fra felleskapet. Det vil derfor ha betydning at de voksne (foreldre/foresatte, ansatte, lærere, trenere og aktivitetsledere) kjenner de ulike barna så godt at de vet noe om dette. Denne informasjonen kan man få gjennom å snakke med barna/de unge.

Foreldreinvolvering gjennom hele opplæringsløpet

Omnimodellen har det siste året spredt seg over hele fylket vårt, men også videre ut i landet, og et tema som treffer spesielt godt er foreldrenes medansvar for læringsmiljøet både i barnehager og skoler. Foreldre kjenner seg igjen i omnitrappa, de kan plassere seg selv på et av trinnene, og ser at de har betydning.

I barnehagene er foreldrene tettere på de ansatte gjennom bringe- hente-situasjoner, mens i skolene blir foreldrene mer og mer frakoblet jo eldre elevene blir. Likevel er det slik at foreldrene har stor betydning for elevene, og for det som skjer i klasserommene hvor elevene er. Foreldrene er støttepersoner og kan hjelpe til når livet blir vanskelig i ulike epoker av livet, og kanskje er ungdomstiden den tiden foreldrene er mest frakoblet fra skolen, samtidig som elevene har et stort behov for hjelp og veiledning fra foreldrene.

En annen dimensjon ombudene erfarer, er at konflikter i klasserommet kan ha utgangspunkt i voksnes konflikter i nabolaget. Skal elevene og skolene få løst opp i dette må foreldrene spille på lag. Når ombudene spør foreldre i en sak om de snakker med foreldrene til eleven(e) som utsetter eleven for mobbeatferd, er svaret mange ganger: «Nei, dem snakker vi ikke med».

Ombudene erfarer at der de voksne rundt eleven klarer å snakke sammen på en god måte, der løser utfordringene seg. Elevene trenger hjelp og veiledning fra de voksne rundt seg, og de trenger å oppleve at skole- hjem har gjensidig respekt for og snakker med hverandre. Det samme er gjeldende for fritiden. De voksne må legge bort sine egne såre følelser i saken, og for en periode sette fokus på eleven og barnets beste.

Årsrapport 2022/2023