Årsrapport 2022/2023

  1. Ombudsblikket – «Å falle mellom stoler»
  2. Hvem er ombudene? Og hva gjør vi?
  3. Statistikk over henvendelser
  4. Fortellingene bak tallene
  5. Engasjementskart
  6. Betraktninger med ombudsblikket
    1. Bra for alle - spesielt bra for Pernille
    2. Opplevelsen av å ikke bli tatt på alvor
    3. Barn og unge vet ikke hvem som er på laget sitt
    4. Analysekompetanse i kommunene
    5. Å satse på utdanning – hvem er igjen i klasserommet.?
  7. Omnimodellen – Fellesskapsarbeid i praksis
    1. Fellesskapets betydning - grønneog røde felleskap
    2. Felleskap på fritiden og i skoler og barnehager – følelsen av tilhørighet
    3. Utenforskap eller bare en liten pause?
    4. Foreldreinvolvering gjennom hele opplæringsløpet
  8. Barnehage - Grunnskole - Videregående opplæring
    1. Barnehage
    2. Grunnskole - Bra for alle, spesielt bra for «Pernille»
    3. Videregående opplæring
    4. Økning i antall henvendelser fra lærlinger
  9. Ombudstjenesten i Troms og Finnmark – og veien videre
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

Hvem er ombudene? Og hva gjør vi?

Vårt kunnskapsgrunnlag og verdiplattform

Elev- lærling og mobbeombudene i Troms og Finnmark (ELMO) får ofte spørsmål om hvordan vi definerer mobbing, og velger derfor å ha med vår forståelse av mobbing her:

ELMO reduserer ikke mobbebegrepet til negativ atferd mot et annet barn over tid. Vi har en relasjonell og systemisk tilnærming til mobbing. Gjennom ombudsblikket ser vi at mobbing og utenforskap er knyttet til sosiale prosesser på avveie og på menneskers behov for å høre til i et fellesskap. Vi ser på mobbing som noe som skjer i en kontekst, på et sted og i en sammenheng, hvor tid, kultur og relasjoner har betydning. Dette betyr at vi i stor grad involverer og ansvarliggjør betydningsfulle voksne i å analysere utfordringer i barne- og ungdomsgrupper. Slike voksne kan være foreldre, ansatte, fritidsledere, trenere og andre som har betydning i barn og unges liv. Vi tenker det er en grunn til at barn og unge gjør som de gjør, og det må sees i sammenheng med omgivelsene de ferdes i. Samtidig er vi helt tydelige på at mobbeatferd skal stoppes. Barn og unge trenger kloke voksne som veileder og hjelper dem i de ulike utfordringene som de møter på alle arenaer i livet.

Ombudene som brobyggere og pådrivere 

Som ombud opplever vi viktigheten av å avklare våre roller i ulike sammenhenger. Ombudene sier at vi har en brobyggerrolle, men hva betyr nå det? 

I boka Den profesjonelle hjelperrollen[1](Brask, Ødegård og Østby, 2021,) beskrives ulike typer hjelperroller og ansvaret som følger med; partnerrollen, brobyggerrollen, ansvarsrollen og pådriverrollen. 

Illustrasjon som viser ombudenes rolle. - Klikk for stort bildeKilde: Den profesjonelle hjelperollen (Brask, Ødegård og Østby, 2021)

Som ombud opererer vi som brobyggere, men også pådrivere i henvendelser vi får. Det er ikke vi som har ansvaret. Ansvaret ligger hos barnehager, skoler, (ungdom) og foreldre. Vi er heller ikke partnere, men fungerer som pådrivere for å sikre handling. Vi jobber dermed langs skalaen samhandling – handling, men mest på systemnivå i individ-systemskalaen. 

Kanskje er rollen vår mer å være et støttende stillas enn brobyggere, fordi det er partene selv som bygger broen?

Det er viktig for oss å avklare disse rollene, fordi vi erfarer at hvilken rolle vi har, eller blir gitt, får betydning for forventningene til oss. De vil også bringe med seg ulike perspektiv, modus og praksiser.

Vi jobber kunnskapsbasert, og veileder ut ifra dette. Vi har en kunnskapsbasert praksis, som kan illustreres ved hjelp av modellen under: 

Illustrasjon som viser hjelperollen. - Klikk for stort bildeKilde: Den profesjonelle hjelperollen (Brask, Ødegård og Østby, 2021)

Vår kunnskapsbaserte praksis knyttet til skoler og barnehager, handler både om de pedagogiske utdanningene vi har, vårt kjennskap til arbeid med barn og unge, våre erfaringer og det teorigrunnlaget vi støtter oss på gjennom forskningsbasert kunnskap. Til sammen rommer vi en bred kunnskapsbasert praksis.

Språk og kulturkompetanse

I ombudsjobbene er det viktig å ha språk- og kulturkompetanse, og ikke minst, ha mangfoldskompetanse. 

I fylket vårt møtes mange språk og kulturer, og samisk, kvensk, finsk og norsk er hverdagsspråket i flere av de områdene vi jobber i.  Det siste året har mange byer og bygder tatt imot ukrainske flyktninger, men også flyktninger og innvandrere fra andre land. Når mennesker fra ulike kulturer møtes, er det spennende, men samtidig krevende. I møtene kan det oppstå misforståelser og manglende forståelse. Det er utfordrende for de som kommer hit å lære seg stedlig kultur og det norske eller samiske språket, og det er utfordrende for de som bor på stedet å forstå nye språk og kulturer.  Mange flyktninger vet ikke hvor lenge de skal bli, og derfor kvier noen seg for å investere i en stor innsats i å bli kjent med nye folk og nytt sted. Det oppstår dermed ulike grupperinger, som igjen kan føre til en «vi og dem-tenkning».

En «vi og dem-tenkning» er ikke ukjent i vårt fylke der samer, kvener og nordmenn lever side om side med hverandre. Ombudene hører fortellinger om samehets i møter med mennesker, gjennom sosiale medier og media, fra representanter og ansatte ved Sametinget. I forbindelse med Fosensaken skrev ombudene en kronikk om at vi ikke kan la våre samiske barn og unge stå til ansvar for kraftpolitikken som føres i Norge. Her har vi alle et ansvar for å bidra med en holdningsendring mot samehets og trakassering, og en stemme som stadig minner på, og støtter opp om #doarvàidàl/#noknu. Kommuner og fylkeskommuner har et særlig ansvar med å legge til rette for god nok kulturforståelse og god nok samisk og kvensk språkopplæring i barnehager og skoler. 

[1] Den profesjonelle hjelperrollen - en refleksjonshåndbok for studenter og utøvere innen helse- og sosialfag. Ole David Brask, Atle Ødegård, May Østby 2021, Pocket, Bokmål. 

Forrige kapittel Neste kapittel